Så dukket det opp en plate med eget bud på døren. Og denne gangen med en dansk artist jeg ikke kjenner fra før. Hun har aldri versert i programmene hverken på Klub Primi eller Koncertkirken, men ifølge de som skal ha full kontroll på det vidtfavnende, danske musikklivet, så er Astrid Engberg både vokalist, produsent og DJ. Hun har siden 2012 utgitt flere EPer, men hennes nye produksjon, «Tulpa» er hennes første langspiller. Ifølge ekspertisen beveger hun seg mellom klubbmusikk, jazz, hip hop og moderne soul. Og det er, med skam å melde, flere av disse sjangerne salt peanuts* har svært liten kontroll over.
Ifølge presseskrivet, så har hun i tidligere år vært utsatt for en hodeskade, som fremdeles er medf på å definere hennes hverdag. Selv sier hun: «Jeg vil kanskje aldri være uten denne smerten, men det stopper meg ikke fra å leve og oppleve livet. Fordi livet er for ekstremt verdifullt til å gi slipp».
Og allerede fra første tone i åpningssporet «Oasis», kan man ane en smerte i hennes komposisjoner. Og selv om jeg ikke er helt oppdatert på denne musikken, så aner jeg en inderlighet i det hun fremfører som er fascinerende. Og med at hun ikke kun bruker «maskiner» i fremstillingen av musikken, men i stor grad også innlemmer blåsere og et relativt akustisk lydbilde, kryper hun inn i sjelen på lytteren og forblir der gjennom begge sidene på platen.
Andresporet «Daylight» er en optimistisk sak, hvor Anders Bo Eriksens tuba setter en slags standard for musikken. Dette er en løs og ledig låt som swinger upåklagelig med en litt «svevende» vokal, men tredjesporet, «Dreamers» følger litt i samme sporet, og «slentrer av gårde på en avslappet og fin måte.
Så får vi «Phoenix», som godt kunne vært gjort av en annen dansk vokalist, nemlig Kira Skov. Melankolsk vokal over et relativt stødig kom, men med noen fine «utspring» fra Engbergs korg eller juno, før det hele «løser seg opp» og vi får en slags drums & bass-lignende bakgrunn for Engbergs vokal som nesten er resiterende.
Andresiden starter med «Wave», som er en typisk sommerlåt, hvis noe kan kalles det når det er en vokalist med mye smerte i stemmen som fremfører den. Men jeg føler at vi får en helt annen stemning her, etter at vi snudde platen. Stemmen er kraftigere, og det er mye jazzsang i det hun fremfører. Dette er en deilig låt som garantert vil være en suksess på klubber hvor ungdommen velger å oppholde seg om en stund. For dette er en fin låt, som sikkert kan fylle ett og annet dansegulv. Fine blåsere over et swingende komp.
Så er vi over i den «rene» jazzen, med Billy Strayhorns «Lush Life», skrevet på 30-tallet, og fremført første gang mked vokalisten Kay Davis og Strayhorn med Duke Ellingtons orkester i Carnegie Hall den 13. november 1948. Dette er en låt som er gjort av «alle», fra Donna Summer og Lady Gaga i den ene enden til Joe Pass, Bud Powll og John Coltrane, blant annet sammen med vokalisten Johnny Hartman i andre. Her får vi en ytterst oppdatert versjon som låter flott i Engbergs tolkning. Hennes stemme har tatt på seg «jazz-frakken» og med et moderne, rytmisk komp, tror jeg nok Strayhorn smiler hvor han enn befinner seg, når han får høre denne. Nå har jeg ikke hørt hverken Lady Gaga eller Donna Summers versjoner av låta, men jeg klarer meg fint med denne, sammen med de andre mer jazzige versjoner jeg har. For det låter nytt og fint av denne. Stemmen er overbevisende, og selv om jeg hadde håpet på en fin trompetsolo fra Wiklund, så fungerer det fint. Og den originale avslutningen, hvor Wiklund bidrar sammen med
Deretter følger «These Walls», hvor vi får et fint «New Orleans»-aktig komp med tubaen i sentrum over et fint blåserkomp under Engbergs innstendige stemme, som også inneholder mange jazzelementer, før de går over i «Marielle», som er en kort sak som preges av resitasjon av Marielle Franco og Audre Lorde. Dette er arkivopptak, i alle fall av Franco som døde i 2018, før de avrunder med tittelsporet, «Tulpa», som tar oss med tilbake inn det melankolske, og hvor vi får med et par barnekor som en original og fin avslutning.
Jeg ser på internettet at Engberg også er en ivrig platesamler. Og det skulle vært spennende med et dypdykk i hennes samling. For her tror jeg det finnes mye spennende musikk. Og på «Tulpa» har hun plukket friskt fra mange av sine favoritter, satt det sammen, og kommet opp en en original og spennende plate, litt på utsiden av det vi er vant til å lytte på, men som kommer til å spilles ofte i heimen framover.
Jan Granlie
Astrid Engberg (v, p, perc, keys, prog), Berrin Bas (v, perc), Brian Massake (b), Nicole Hogstrand (c), Anders Bo Eriksen (congas, tuba, g), Jonathan Jull Ludvigsen (dr), Jonas Cook (keys), Svein Meinild (s), Lis Wessberg (tb), Maj Berit Guassora (tp), Tobias Wicklund (tp), Bettina Marie Ezaki (vio), Samuel Lundström (vio), Carla Schack (v), Ezra Bruno (v), Musikefterskolen i Humbles kor (v), Sølvgade Skoles Børnekor (v), Marielle Franco (res), Andre Lorde (res)
