På skive

BONESHAKER

«Fake Music»
SOUL WHAT RECORDS 0004

Den hardtslående trioen, Boneshaker, bestående av saksofonisten Mars Williams, bassisten Kent Kessler og trommeslageren Paal Nilssen-Love, er et band som ikke lar et eneste hårstrå ligge på plass mens de gjør konserter eller plater. Her er det «full pinne» og tenna i tapeten fra start til mål, og vi møter tre musikere som ikke legger noe imellom i løpet av de tre sporene de serverer på platen «Fake Music».

Dette er deres fjerde utgivelse etter «Boneshaker» og «Thinking Out Loud» på labelen Trost og «Unusual Words» på Soul What Records. Trioen le en realitet for åtte år siden, da de tre møttes for konserter og deres første plateinnspilling i Chicago tidlig en kald vinterdag i januar 2011. De tre musikerne kjente hverandre fra før, fra band som Hal Russel’s NRG Ensemble, Peter Brötzmann’s Chicago Tentet og Territory, og hadde siden 2002 snakket om å gjøre noe sammen.

Og selv om musikken er som forventet, når disse tre mastodontene innenfor den frittgående jazzen, så er det ikke kun «tut og kjør» gjennom hele platen. Mesteparten av musikken har sine klare røtter i den amerikanske freejazz-tradisjonen, og særlig den som slo seg ned i Chicago.

De fleste av våre lesere kjenner de tre musikerne godt fra før. Mark Williams som en amerikansk nevø av Mats Gustafsson, med en råtøff tone i saksofonen, og med et stort og variert utvalg av ideer. Han er en dyktig tekniker, og viser med all mulig styrke at han trives i denne settingen. Kent Kessler har lenge vært en bassfavoritt, på samme nivå som Ingebrigt Håker Flaten. Han har en milelang CV, og hver gang vi møter han på en scene, imponerer han med pågående, energisk og ytterst lydhørt spill. Og bakerst på scenen sitter Paal Nissen-Love og svetter over trommene. Jeg tror ikke jeg kan huske en eneste gang jeg har hørt Nilssen-Love (og det begynner å bli noen ganger), at han har hvilt ett eneste sekund. Han er som «dyret» i Muppet Show, der han harver over trommene som var de hans største fiende. Og ut kommer det råtøft trommespill, man kan kjenne igjen på mils avstand. Hele tiden pågående og kreativ, og med verdens største ører.

Platen er innspilt i Elastic Arts i Chicago helt tilbake til den 26. januar 2017, så da er det bare å slite ut denne fjerde innspillingen, mens vi venter på neste utspill fra de tre. Og jeg bryr meg katta i hva naboene sier når jeg vrenger volumet opp på 11. For dette er musikk som skal spilles høyt! Det skal drikkes brennevin til, og min fastlege, Dr. Nielsen og hans bitter, kommer til å få kjørt seg framover, når denne platen skal gå på repeat utover sommeren og høsten.

Jan Granlie

Mars Williams (s, toys), Kent Kessler (b), Paal Nilssen-Love (dr, perc)