Den australske saksofonisten, bassklarinettisten, pianisten og orkesterlederen Jeremy Rose er har markert seg som medlem av bandet The Vampires. Han er også kunstnerisk leder for plateselskapet Earshift Music og akademiker ved University of Sydney. Han er født og oppvokst i Sydney. Noen av høydepunktene i karrieren er nok australske og europeiske/britiske turneer med musikere som Lionel Loueke, Kurt Rosenwinkel og The Beautiful Girls. Jeremy er med i en rekke australske band innenfor flere sjangere, og han har komponert for Iron in the Blood: A Musical Adaptation av Robert Hughes ‘The Fatal Shore, fremført av Earshift Orchestra og vist på Sydney-festivalen i 2020. Rose co-komponerte Disruption! The Voice of Drums med Simon Barker og Chloe Kim, som hadde premiere på Sydney-festivalen i 2021. Han har også undervist i jazzimprovisasjon, saksofon, komposisjon og Music Business Skills ved Sydney Conservatorium of Music. I 2009 grunnla Rose plateselskapet Earshift Music, et Sydney-basert uavhengig plateselskap for jazz og «eventyrlig» musikk.
Nå er han ute med plate med The Earshift Orchestra, ett relativt originalt storband med, slik jeg forstår det, i hovedsak består av relativt unge musikere. Dette er orkestterets tredje utgivelse etter Iron in the Blood (ABC Jazz, 2016) og Disruption: The Voice of Drums featuring Simon Barker and Chloe Kim (Earshift Music, 2022)
Vi får ni komposisjoner av Rose, som er en slags nyere utgave av storbandmusikken, hvor improvisasjon står i front, over velspillende ensemblemusikere, som får dette til å låte tett og fint, og (kanskje) mer i retning av for eksempel Trondheim jazzorkester og, tidvis også Gil Evans senere store ensembler.
Rose dirigerer orkesteret, samtidig som han er solist på sopransaksofon og bassklarinett, og er den toneangivende solisten. Men han slippe rogså til andre solister i denne særegne «storbandplaten». Musikken er moderne, gjerne med «noen» tær tett på samtidsmusikken, men hel tiden med jazzen og den improviserte musikken som basis. De starter med to deler av «Vera Discordia», som setter standarden for albumet. Komposisjonene holder jevnt høy standard, og alt henger på mange måter fint sammen, slik at det nesten føles som ni «satser» istedenfor ni enkeltstående komposisjoner. Musikken varierer fint, og Rode har skrevet mjusikk som passer fint for de relativt unge musikerne. Noen av sporene er relativt frie i formen, særlig de låtene hvor de befinner seg i ballade-modus, men stort sett går dette i mid- eller up-tempo, og alt blir fremført på en fin måte.
Rose har skrevet spennende musikk for det store ensemblet, og som platedirektør for Earshift Music, kjenner han nok musikernes styrker og svakheter som få andre, og skriver musikk til den enkelte musiker som passer perfekt.
Det er ikke så ofte jeg lar meg begeistre av storband. Men når musikken er såpass «moderne» som her, og blir fremført med stor overbevisning, lar jeg meg mer enn gjerne fascinere. Og i dette storbandet sitter det en rekke ytterst dyktige musikere man skal følge med på.
Jan Granlie
Tessie Overmeyer (alto saxophone), Hinano Fujisaki (alto saxophone), Michael Avgenicos (tenor saxophone), Lachlan Hamilton (tenor saxophone), Nick Bowd (baritone saxophone), James Powers (trumpet), Thomas Avgenicos (trumpet), Simon Ferenci (trumpet), Ellen Kirkwood (trumpet), James Macaulay (trombone), Jacob Parks (trombone), Cailey Mei Soon (trombone), Nick Barnard (trombone), Hilary Geddes (guitar), Novak Manojlovic (piano, keyboards), Jaques Emery (bass), Chloe Kim (drums)
