Så dukket det opp en plate med en trio som kaller seg Ein Gschlößl Pöschl Mit Cavenati, som, så vidt jeg vet, holder til i Berlin, og består av Gerhard Gschlößl som spiller trombone og sousaphone, Alberto Cavenati som spiller elektrisk og akustisk gitar og Sunk Pöschl som spiller trommer og perkusjon. Og alt ved dette albumet oser av frittgående improvisasjon, både cover, tittel og hele stilen er fri improvisasjon. Og denne gangen tok jeg ikke helt feil. For selv om det starter med «dannet» gitarspill, utvikler det seg til en heksegryte av frittgående improvisasjon når triolederen og trombonist Gschlößl kommer inn.
Gschlößl er en svært aktiv musiker som er å finne i en rekke mer eller mindre faste ensembler i Berlin og Tyskland, så som Globe Unit Orchestra, Polsa Lotsa, The Wayne Horvitz European Orchestra og mange flere. Og han er nok den mest meriterte av de tre musikantene i denne «løse» og spennende sammensetningen.
Etter den relativt «dannede» åpningen i låta «A Harvest of Friends», går dette bare en vei. Og i «Otapis» slipper alle tre de fleste hemninger, og leverer freejazz av beste merke. Og nesten det mest spennende er kontrasten mellom Cavenatis relativt streite gitar, når han velger den innfallsvinkelen, og Gschlößls trombone og sousaphone. Men han er også i stand til å ta musikken og den frie improvisasjonen et godt stykke ut til venstre, som han gjør ved flere anledninger her. Og Pöschl er akkurat så «løs i snippen» som en trommeslager og perkusjonist skal være i slike sammenhenger.
Hele veien synes jeg dette er spennende. Og selv om det startet litt «sobert» tar det det igjen til gangs på resten av platen. Alle tre musikerne får vist seg fram fra sine beste sider, og når de virkelig slipper seg løs, er dette en fryd for avdelingen for «særinger», som vi i salt peanuts* gjerne liker å bli kalt.
Men det er ikke «full rulle» hele veien. De tre varierer etter hvor de vil lede oss i musikken. Derfor blir platen også ytterst interessant og spennende.
Gschlößl er uten tvil en utmerket trombonist som er godt plantet i den frie improvisasjonsmusikken. Han er en storveis tekniker, og fører de andre musikerne inn i et musikalsk landskap som rommer det meste. Cavenati er en ypperlig gitarist som både kan spille «streit» og fritt, hele tiden med utmerket teknikk og en rekke spennende ideer, og bak ligger Pöschl og fórer de andre med spark og slag som får dem til å yte sitt beste.
En spennende, original og fin plate fra tre viktige musikere i det kreative freejazzmiljøet i Berlin, som er med på å føre 60- og 70-tallets kreative, tyske musikk videre inn i fremtiden.
Tøft!
Jan Granlie
Gerhard Gschlößl (tb, sousaphone), Alberto Cavenati (el-g, acc-g), Sunk Pöschl (dr, perc)
