Den italienske trompeteren/flugelhornisten Enrico Rava har i mange år vært en sentral person i den italienske jazzen. Han har vært mentor for en rekke yngre musikere, han har gjort godt over 40 plater i eget navn, pluss at han har vært med på plater med Globe Unity Orchestra, Italian Instabile Orchestra, Steve Lacy, Roswell Rudd, Barry Alyschul, Varla Bley, ICP Orchestra, Lee Konitz, Archie Shepp, Cecil Taylor, Gianluigi Trovesi, Barney Willen og ei røys andre europeiske og amerikanske jazzpersonligheter. Han er født den 20. august 1939, og han slo først gjennom internasjonalt i et samarbeid med Gato Barberi på midten av 60-tallet.
På sin nye innspilling, møter vi han sammen med tenorsaksofonisten Francesco Bearzatti, gitaristen Francesco Diodati, pianisten Giovanni Guidi, bassisten Gabriele Evangelista og trommeslageren Enrico Morello, og innspillingene er gjort under en konsert på Jazz Middelheim i Antwerpen den 18. august 2019.
Etter min mening, er det i konsertsituasjonen Rava kommer best til sin rett. Han har en ytterst «drivende» måte å spille på, enten han gjør egne komposisjoner eller andres.
På «Edizione Speciale» åpner de med Ravas særegne «Infant», hvor det går unna i en viss fart, hvor Ravas spesielle spillestil, som swinger fint, og hvor han uanfektet av de andres mer frittgående spill kombinert med klare rocketendenser hos gitaristen, kjører på med sitt spesielle trompetspill. Her får vi også en pianosolo det lufter svidd av, og det er ingen tvil om at sekstetten går ut i hundre.
Og det får selvfølgelig følger. For de tar det ned i starten av andresporet, hvor de gjør den gamle standarden «Once Upon A Summertime» komponert av Michel Legrand, Barclay, Marnay og Mercer. Denne kobles sammen mede Ravas komposisjon «Theme For Jessica Tatum». Hvis man søker på internettet finner man også en annen komposisjon med samme navn, komponert av Tizana Ghiglioni og Emanuelle Parrini, men om det er samme komposisjon, skal jeg ikke satse altfor store summer på. I standarden får vi en fin og kreativ pianosolo fra Guidi, som nesten er verdt hele plateprisen, og Bearzattis tenorsaksofonsolo er nok mikset litt for langt bak i lydbildet til at jeg føler det er riktig, før vi får «Wild Dance», tittelsporet på Ravas innspilling med samme navn fra 2015, men her i en litt annen form, hvor jeg ikke synes at bandet er helt der framme på tuppa som vi gjerne skulle hørt dem.
«The Fearless Five» er også laget av Rava, og var tidligere å høre på albumet «Enrico Rava Quartet» fra 1995, hvor han spilte med Roswell Rudd (tb), J.F. Jenny-Clark (b) og Aldo Romano (dr). Her retter de litt opp inntrykket fra den forrige låta med fint og drivende spill over hele linja i en veldig typisk Rava-komposisjon, før vi får hans «Le Solite Cose», som han gjorde på duo med pianisten Stefano Bollani på platen «Rava plays Rava», hvor duetten her blir mellom Ravas flugelhorn og Bearzattis tenorsaksofon. Denne er koblet sammen med Ravas «Diva» fra platen «Noir» som kom på Label Bleu i 1996, hvor Evangelista avleverer en strålende bass-solo
Så avslutter de med den kubanske låten «Quizás, Quizás, Quizás» skrevet av Osvaldo Farrés, og gjort kjent ute i verden av Andrea Bocelli, Jennifer Lopez, Nat King Cole, Bing Crosby og en rekke andre. Her får vi den i en nesten humoristisk versjon med strålende pianospill fra Guidi og et litt flørtene flugelhornspill (og arrangement) av Rava, og er den perfekte konsertavslutning. En helt annen versjon enn noen av de andre versjonene man har hørt av den klassiske låten, hvor Guidi virkelig utmerker seg.
Dette er blitt et godt minne for alle som har hørt Enrico Rava på konsert de senere årene. For det er stort sett komposisjoner han har gjort på plate tidligere, men her med et «nytt» ensemble, som vet å verdsette Ravas komposisjoner og valg av andres låter. Og det bør ikke overraske noen om denne sekstetten dukker opp på opptil flere jazzfestivaler både i Norden og resten av Europa den kommende sommeren.
Jan Granlie
Enrico Rava (flh), Francesco Bearzatti (ts), Francesco Diodati (g), Giovanni Guidi (p), Gabriele Evangelista (b), Enrico Morello (dr)
