På skive

ERIC BOEREN M.FL.

«All Ellington»
PLATENBAKKEREIJ P80010

På begynnelsen av 90-tallet, selv tror han det var i 1993, fikk trompeteren Eric Boeren en forespørsel om å lage en ukes jam session i cafeen på jazzklubben Bimhuis i Amsterdam. Selvfølelig, svarte Boeren. Hva med en uke hvor vi kun spiller Duke Ellington? Som åpning kan jeg organisere en slags småband som tolker Ellington med musikere som Sean Bergin, Tobias Delius og Daniele D’Agaro på saksofoner, Joost Buis og meg i brassrekka og en rytmeseksjon med Cor Fuhler, Wilbert de Joode og Wim Jamssen. Let’s call it «All Ellington».

Så gikk det nesten 20 år, Vi befinner oss i 2012, og Boeren får en telefon fra den amerinakse trompeteren og trombonisten Taylor Ho Bynum som blant annet spiller med Anthony Braxton. Han var i Nederland, og ville gjerne stikke innom Amsterdam for å spille litt kornett. Det passer perfekt, svarte Boeren. Jeg skal gjøre en konsert i Zaandam (en forstad til Amsterdam) på søndag. Jeg leste nettopp i Down Beat at du var en stor Ellington-fan, så du kan bli med, og vi kan kalle konserten «All Ellington».

Etter konserten i Zaandam ville gjerne musikerne fortsette dette prosjektet, og de fikk en måndentlig gig i Zaal 100 i Amsterdam fra januar 2013. Den enkelte musiker skrev arrangementer til den musikken Ellingon var kjent for, og de fortsatte en periode med dette i Zaal 100. Etter en stund kom bookingsjefen Huub van Riel på Bimhuis på banen, og ville «oppsummere» bandets utvikling siden første gang de spilte sammen på begynnelsen av 90-tallet. Og i 2017 fikk de tilbud om å arbeide en uke på JazzCase i Neerpelt nord i Belgia med prosjektet. Riktignok med en litt annen besetning enn de tidligere gangene, men dette var akkurat det som skulle til, for at bandet skulle føle seg klare for plateinnspilling, noe de gjorde i Bimhuis den 19. mars 2018

Og her får vi så resultatet av en lang, musikalsk reise for Boeren og noen av de mest kreative musikerne i Nederland, sammen med musikere som er godt inne i Ellington-historien.

Vi får ti komposisjoner som man gjerne forbinder med Duke Ellington og hans storband. Og det starter med «Night Song» og avsluttes med «Mount Harissa», og derimellom får vi mer eller mindre kjente låter fra Ellington-katalogen. «Strange Feeling», «Sunset for Sister Kate», «(In My) Solitude», Zweet Zunday», «Black and Tan Fantasy», «Sophisticated Lady», «Lament for Javanette» og «Sunset in Search of a Moor».

Den som kjenner Eric Boeren og «kretsen rundt ham» i det relativt frie musikerfellesskapet i Nederland, vil kanskje forvente «fri lue» og fullt trøkk fra start til mål. Men det får vi ikke. Musikerne er relativt tro til originalene, men de klarer, selvsagt, ikke å holde seg i skinnet hele veien, særlig ikke når de opptrer som solister.

Derfor er denne innspillingen blitt en slags fornyer av «Ellington-musikken». Det er gjennomgående svært dyktige musikere, som klarer å gjenskape Ellington-soundet, samtidig som de bringer inn mer «moderne» uttrykk, noe som gjør platen spennende, ikke kun for oss som liker den friere delen av jazzen, men også for den som elsker Ellington herfra til månen.

Jan Granlie

Jodi Gilbert (v), Erik Boeren (cor), Jimmy Sernesky (tp), Joost Buis (tb), Mo van der Does (as, cl), Natalio Sued (ts, cl), Giuseppe Doronzo (bs, bcl), Oscar Jan Hoogland (p), Wilbert de Joode (b), Frank Rosaly (dr)