Harald Bergersen er en av dagens norske jazzmusikere som har holdt på lengst på et høyt nivå. Han er født i 1937, og startet som klarinettist, men tilføyde både fløyte og diverse saksofoner i sin «portefølje» relativt raskt. Han har tidligere kun utgitt tre plater i eget navn, «Joy Spring» (1985), «Quartets for Saxophones» (1991) og «Oslo Jazz Circle Presents: Portrait of a Norwegian Jazz Artist» (2001), før han får utfolde seg på barytonsaksofonen på denne nye innspillingen.
Ellers har Bergersen vært å høre med Radiostorbandet, Big Chief Jazzband og Bop 69, pluss at han medvirker på en lang rekke innspillinger i andres navn, både innenfor jazzen og i andre musikalske sammenhenger.
Med seg «Baritone» har han med gitaristen Bård Helgerud, bassisten Fredrik Nilsen og trommeslageren Torstein Ellingsen, og vi får 10 mer eller mindre kjente standarder, pluss Bergersens egen «Waltz for You» og Helgeruds «Observing».
Som tenorsaksofonist kan Bergersen ofte sammenlignes med Stan Getz, men her, hvor vi møter han som barytonsaksofonist, blir lyden litt annerledes, selv om man kan fornemme et nært slektskap til de «snillere» tenorsaksofonistene i spillet hans, som er lyst og fint, og hvor improvisasjonene er det mest spennende.
Og Bergersen spiller med stor overbevisning, og har total kontroll på det han leverer. Her nøles det ikke ett sekund, og hele veien får vi fine solistbidrag fra kapellmesteren.
Kompet, som er av en litt annen generasjon enn Bergersen, fungerer fint innenfor denne spillestilen, og vi legger raskt merke til det fine gitarspillet til Helgerud, som går tett på flere av de ledende gitaristene fra 60-tallet. Nilsens bass-spill er «røddig» og er med på å pushe bandet framover, og Ellingsens trommespill er løst og fint, selv om jeg gjerne skulle ønske at han hadde tatt litt mer styringen og «sparket» de andre framover litt oftere enn han gjør her.
Men Ellingsen er en trommeslager som passer inn i denne musikken, og det kan godt være at det er en viss respekt for «sjefen sjøl» som melder seg når de endelig sitter i studioet og det drar seg til for alvor.
Men gjennomgående er dette blitt en svært hyggelig innspilling, som viser en barytonsaksofonist som har vært framme i «spotlighten» altfor sjelden, og som kan sin be bop, swing og mainstream, og som har fått utmerket tonefølge på denne fine innspillingen.
Jan Granlie
Harald Bergersen (bs), Bård Helgerud (g), Fredrik Nilsen (b), Torstein Ellingsen (dr)
