Den britiske pianisten/komponisten Julie Sassoon er klassisk utdannet både som pianist og fiolinist. Hun ble uteksaminert i musikk og visuell kunst fra Lancaster University i 1988, og vant universitetsprisen for sitt pianospill, og fullførte senere doktorgradsstudier i jazzpiano og indisk fiolin ved Leeds College of Music. Hun ble kjent ute hos kritikerne og publikum i 2000, da hun dannet trioen Azilut!, med Bart van Helsdingen (som to ganger var nominert til beste jazztrommeslager i Nederland), og Lothar Ohlmeier på tenor- og sopransaksofon og bassklarinett. De ga ut albumet «To The Power Of Three» i 2001 på Babel Label. Sassoon har vært med i band som Piano Circus, et internasjonalt samtidsmusikkensemble for seks pianoer, Inside Colours, en dynamisk duo med Lothar Ohlmeier, Martha Lewis’ verdensmusikkgruppe – Café Aman, Duo med trekkspiller Karen Street & Freefall, med blant andre Tom Arthurs på trompet og Milo Fell på trommer, og i 2006 ga hun ut solopianoalbumet «New Life», også på Babel Records, som ble kåret til et av de ti beste internasjonale favorittalbumene i det britiske magasinet Jazzwise. Hun har delt scene med Oregon i Queen Elizabeth Concert Hall under London International Jazz Festival – en konsert som ble beskrevet som «en av de mest inspirerte samarbeidene under festivalen det året.
Hun har spilt med musikere som Stan Sulzmann, Jan Roder, Tom Arthurs, Samuel Rohrer, Ingrid Laubrock, Samuel Blaser, Tobias Klein, Dylan Bates (Django Bates’ bror), Stevko Busch, Elisabeth Tuchmann, Jasper Hoiby og en haug med andre.
På sitt nye album, «Voyages» samarbeider hun med tenorsaksofonisten og bassklarinettisten Lothar Ohlmeier, bassisten Meinard Kneer og trommeslageren Rudi Fischerlehner, og vi får seks komposisjoner skrevet av Sassoon, som er innspilt i den lille, men fine klubben Loft i Køln den 6. og 7. november 2020.
Jeg har hørt Sassoon tidligere, men det begynner å bli noen år siden, og jeg synes pianospillet hennes har utviklet seg mye siden den gang. Det er tydelig i spillet hennes at hun er klassisk skolert, for teknikken er det ingenting å utsette på. Det virker som hun nesten kan gjøre hva hun vil med pianoet, men holder seg hele tiden til tangentene, og fører resten av bandet inn i sin musikalske verden som både er spennende og fascinerende.
Hun har fått med gode musikere i sin kvartett, og spesielt liker jeg Ohlmeiers saksofon- og bassklarinettspill. Og i andresporet, «Shifting», får vi en spennende bass-solo fra Kneer, som er verdt sin vekt i gull. Dette er en kompakt og fin trio, hvor Sassoon går inn i jazzen med klare klassiske fingeravtrykk, sammen med utmerkede musikere.
«Voyages» er ingen plate som vil revolusjonere den europeiske jazzscenen, men jeg synes hun skriver fine komposisjoner, samtidig som hun er en god pianist og organisator, som får medmusikerne til å lytte til hva hun har å si, og følge henne.
Jan Granlie
Julie Sassoon (p), Lothar Ohlmeier (ts, bcl), Mainrad Kneer (b), Rudi Fischerlehner (dr)
