Å lage soloplater for trommer er ikke akkurat noe det store publikum jakter på. Men det er tydelig at trommeslageren Jörg Mikula fra Wien, har suksess med det, for i 2013 kom han ut med platen «Drumsongs» på Unit Records, som var hans første soloprosjekt, og nå følger han opp med «Music For Drums» på Aestate Records.
Han er født i Graz i Østerrike i 1975, og han studerte ved Kunstunivärsitaet Graz og på Breklee College of Music i Boston. Videre studier tok han til Uganda og Marocco, så det er tydelig at hans «nese» for såkalt «etnisk» musikk er framtredende. Han har ofte vært å høre i sammenhenger hvor de nettopp har dyrket det etniske, både innenfor jazz og pop. Og han har spilt med musikere fra Balkan, Tyrkia, Iran og Afrika. Han har også spilt med musikere som Tord Gustavsen, Daniel Zamir, Ulrich Drechsler, Jose Saluzzi og Chris Gall.
På «Music For Drums» får vi 12 improvisasjoner, hvor det starter med «lekent» trommespill i «The Music Of Change», og her er det relativt frittgående og fint trommespill som ikke har mye av det etniske i seg. Men i «Buzzz» viser han hvilken god trommeslager han er med fint rytmisk spill, som nesten kan være som en trommetime for den som vil lære «faget». I «Bergenbeats», leker han seg med en rytme som så smått endrer seg gjennom de fire-og-ett-halvt minuttene den varer. Jeg vet ikke om låten har noe med den norske byen å gjøre. Men hvis den har det, så må Mikula ha vært der mens buekorpsene trålte gatene med sine trommemarsjer, selv om Mikulas marsj er adskillig mer avansert enn det noen av buekorpsregimentene noen gang har vært i nærheten av. «Wind» kunne gjerne vært inspirert fra Bergen, med styrtregn, noe som ikke er så uvanlig i den byen. Og det er som å sitte under tak på en fortausrestuarant i byen «mellom de sju fjell» mens regner sildrer ned på taket over oss, mens «The New» er en fin trommerytme med fine «breaks» som gjør trommesoloen interessant.
«Woods» legger også an en fin trommerytme, hvor jeg savner ett eller flere andre instrumenter som kunne kommet inn for å «forstyrre» det fine trommespillet, mens «Into The Dark Of The Night» er en låt med litt tunge cymbaler som hovedingrediens. Mens «Murakami» sannsynligvis er oppkalt etter den japanske forfatteren, og ikke min nabo på Frederiksberg med samme etternavn, hvor det (kanskje) er noe japansk over spillet, men jeg velger heller å koble den til den kreative skrivingen til Haruli Murakami, og «Park Drive» fortsetter med en fin trommerytme, men hvor jeg nå, etter såpass mange sololåter, ønsker meg ett og ananet instrument i tillegg.
«Prishtina», har kanskje noe med byen å gjøre, denne byen i Kosovo, som har overlevd på tross av hva som skjedde på 90-tallet, og som er en litt mer neddempet sak, hvor man kan ane Mikulas kjærlighet til byen, med et dystert bakteppe, mens «Stars» er en svevende cymbalimprovisasjon, før han avslutter med den litt kontante «Heart» som sannsynligvis følger trommeslagerens hjertefrekvens.
Jeg kunne, som sagt, ha ønsket med noen gjester på andre instrumenter på denne platen. Jeg er sikker på at en eller flere frittgående blåsere fra Østerrike kunne vært med og gjort dette til en ytterst spennende innspilling. Men det er ingen tvil om at Mikula er en spennende trommeslager, som kan passe inn i en rekke interessante sammenhenger. Og som jobbsøknad burde denne innspillingen være interessant for mange bandledere på jakt etter en solid trommeslager.
Jan Granlie
Jörg Mikula (dr)
