Kazemde George er en amerikansk saksofonist, komponist og beatmaker bosatt i Brooklyn. Han vokste opp med karibiske foreldre i Berkeley, California. Og han spilte piano, saksofon og perkusjon fra han var ung. På videregående utviklet han en lidenskap for jazz, og han begynte også å lage elektronisk musikk under navnet «KG,B». «KG,B»s beats er inspirert av hip-hop-produsenter som J Dilla, Madlib og Flying Lotus, som han ser på som moderne motstykker til tidlige jazzinnovatører.
I 2007 flyttet han til Boston for å gå på skole, og i 2014 fullførte han Harvard/New England Conservatory (NEC) Joint-programmet, og mottok sine Bachelors in Neurobiology (Harvard) og Masters in Jazz Composition (NEC). Ved NEC studerte Kazemde privat med Jerry Bergonzi, Cecil McBee, Donny McCaslin, John McNeil, Jason Moran, Danilo Pérez og Miguel Zenón. I 2012 mottok han Harvards George Peabody Gardener Fellowship for å studere tradisjonell musikk i La Habana, Cuba i ti måneder. Gjennom sine reiser har Kazemde utvidet sitt fokus fra hip-hop og jazz til hele spekteret av musikalske stiler som blomstret fra den afrikanske «utkanten», inkludert afro-cubanske, afro-karibiske, afro-brasilianske og afroamerikanske tradisjoner. Slik han ser det, fungerer studiet av disse musikalske stilene som en måte å gjenvinne kulturhistorier på som gikk tapt gjennom prosessene med afroamerikansk slaveri.
I dag er fokuset hans rettet mot musikk, men Kazemde er også en biolog, og hans søken etter å forstå bredden av stiler er drevet av et analytisk sinn med en vitenskapelig tilnærming.
Kazemde har spilt med Solange Knowles og Saint Heron, David Murray, Román Filiú og Jason Moran, på klubber og festivaler som Dizzy’s Coca-Cola Club, Zinc Bar, The Jazz Gallery, Irving Plaza, Yoshi’s, Black Cat, Cafe Stritch, David Rubinstein Atrium på Lincoln Center, Panama Jazz Festival, Made In America Festival, AfroPunk og Panorama NYC Music Festival.
«I Insist» er hans debutalbum, og med seg på platen har hanvokalisten Sami Stevens, pianisten Isaac Wilson, bassisten Tyrone Allen III og trommeslageren Adam Arruda. Alle komposisjonene er gjort av Kazemde, og går rett inn i den «hippe», nyere jazzen hvor vi finner artister som Songs of Kemet, Kamasi Washington og de afroamerikanske musikerne som er opptatt av å føre arven etter musikere som Phoaroah Sanders og andre som dukket opp på den amerikanske jazzscenen på slutten av 60.tallet. Men i stedet for å kopiere sine idealer, tar de musikken inn i et landskap hvor man gjerne kan blande inn hip-hop og andre mer moderne og «ungdommelige» elementer.
Men jeg synes Kazemde gjør det på en adskillig mer spennende måte enn de jeg har nevnt over. Her er det mye John Coltrane i måten han spiller tenorsaksofon på, og det er bare tidvis at vokalen og wurlitzeren kommer inn for å gjøre musikken mer moderne. Og i femtesporet, «Haiti», synes jeg kanskje ikke det fungerer like godt, men det er helt ok. Og det hele rettes opp i sjettesporet, «I Insist», selv om jeg best liker Wilson når han spiller vanlig piano og ikke wurlitzer. Men jeg er muligens for gammel i hodet til å verdsette wurlitzeren slik den burde.
Litt av det samme får vi i «Happy Birthday», men blir tilgitt i den fine balladen «Parkside», hvor Allen IIs bass-spill gir oss den gode følelsen.
Og med «This Spring», som kanskje er platens «lystigste» spor, jobbes det iherdig i bakgrunnen, mens Kazemde legger nydelig tenor på toppen – rolig og tilbakelent.
Og i avslutningssporet, «Understanding» legger akustisk piano og bass et fint grunnlag for tenorsaksofonen på topp, og vi får en deilig avslutning.
Og det er hele tiden jazzen fra 60-tallet som ligger og lurer i bakgrunnen. Og med det utmerkede bandet gjør de musikken vi elsker fra 60-tallet tilgjengelig også for et yngre publikum. Og der hvor Sami Stevens behagelige og tilbakelente vokal kommer inn, som i fjerdesporet, «Skylight», er det bare å lene seg tilbake og nyte. For dette er vakkert, og veldig «down to earth», etter min mening.
Hele veien får vi strålende tenorsaksofonspill fra Kazemde George, og han har fått med seg musikere som kjenner jazzhistorien, og som er med på å gjøre dette til en strålende plate, som er med på å a arven etter de store mestere fra 60-tallet videre inn i fremtiden.
En gjennomført og deilig plate, men med wurlitzeren litt for mye i fokus enkelte steder, som får meg til å føle meg litt for gammel.
Jan Granlie
Kazemde George (ts), Sami Stevens (v), Isaac Wilson (p, wurlitzer), Tyrone Allen II (b), Adam Arruda (dr)
