Den danske gitaristen Niclas Knudsen har den senere tid utgitt flere spennende plater. Ikke bare med Ibrahim Electric, som er det bandet vi kjenner han best fra, men også under eget navn eller med bandet Kalaha. Nå møter vi han sammen med bassisten Jonathan Bremer, som en del kjenner fra den populære duoen Bremer/McCoy, og trommeslageren Felix Ewert, som er en av de mest benyttede trommeslagerne i Danmark innenfor den mer «populære» musikken, i ni komposisjoner av Knudsen. Og for den som har fulgt Knudsen over tid, så er gitarspillet mer eller mindre velkjent, men i en litt annen innpakning enn tidligere.
De ni komposisjonene er gitarbaserte, og fra Knudsens tidligere utgivelser, hvor vi har ant inspirasjoner fra Vest-Afrika, er han nå mye mer i den elektriske og melodiøse jazzen med bakgrunn i de mange bandene som kom på 90-tallet, og som fremdeles holder det gående. Og det er lett å for eksempel sammenligne han litt med hvordan utviklingen til John Scofield har vært.
Knudsen er en mye mer variert gitarist e nn det han viser med Ibrahim Electric (med organisten Jeppe Tuxen og trommeslageren Stefan Pasborg), plateutgivelsen et le Funk Mystique (med bassisten Fredrik Damsgaard og trommeslageren Mads Andersen), eller hans forrige plateprosjekt Migrating Songs (med bassistene Andreas Møllerhøj og Matthias Petri og trommeslagerne Hans Henrik Holst og Andreas Svendsen).
Her er det den bedre halvdelen av jazzrocken som er i front. Knudsen skriver fine komposisjoner, som tidvis kunne vært satt inn på settlisten til Ibrahim, men bare noen av sporene. Resten er mye mer Knudsen slik han vil fremstå som sologitarist, selv om dette er et kollektivt prosjekt. Og lydbildet blir fint med Bremers fine el.bass-spill, som følger gitarspillet på ne fin måte, og det litt rocka/jazzrock-trommespillet til Ewert.
Dette er et prosjekt Knudsen, Bremer og Ewert kan få lov til å spille hvor de vil i verden for meg. Og de kan gjerne ta turen nordover til oss her oppe i «furet værbitt». For dette er jazzmusikk med god variasjon i uttrykket, fra «streit» jazzrock, mer «up-to-date» gitarjazz, snev av surf-gitar og noe som høres «pære» dansk ut. Og selv om det er Knudsen og hans gitar som spiller hovedrollen, er Bremers utrolig stødige og fine bass-spill og Ewerts pågående og fine trommespill medvirkende årsaker til at resultatet er blitt så bra.
En fin plate fra de danske «drenge», og et fint innblikk i at Niclas Knudsen kan mye mer enn å spille souljazz med Tuxen og Pasborg, og balladen «Expectations», som er nest siste låt ur, er en perle av en ballade.
Med tittelen Bushbabies hadde jeg kanskje trodd vi skulle få mye mer av Knudsens hang til det eksotiske og verdensmusikken, men det er det lite av her. Men det vi får servert er solid håndtverk fra tre utmerkede, danske fagfolk innenfor den rytmiske musikken.
Jan Granlie
Niclas Knudsen (guitar, keyboards), Jonathan Bremer (bass), Felix Ewert (drums, percussion)
