Den danske vokalisten, låtskriveren og produsenten Lilly (Lilly-Ann Hertzman), har tidligere fått gode kritiker for å skape stemningsfulle låter og lydbilder av sjelden art, og med et personlig uttrykk og lyd. Hennes inspirasjoner og påvirkninger er mange, og går på tvers av sjangere som jazz, singer/songwriter, folk og pop. Hennes opprinnelse krysser også grenser, med en mor fra Japan og en far fra Danmark. Tidligere har hun utgitt tre anerkjente album med tekster på engelsk, «Before The Crossing» (2005) og «Love Is A Sound» (2009), og på sitt tredje album, og det første med tekster på dansk, med tittelen «Menneskeblomst» (2016), og i desember 2017 ga hun ut duoalbumet, «Tenderly», med den israelske gitaristen Gilad Hekselman.
Hun har gjort konserter og plater og samarbeidet med flere dyktige musikere i Skandinavia, Europa og USA. Blant annet Lew Soloff, Aaron Parks, Gilad Hekselman, Gustaf Ljunggren, Anders «AC» Christensen, Jonas Berg, Jeppe Kjellberg, Thommy Andersson, Krister Jonsson, Jacob FIscher og andre.
På sin nye innspilling, «The Song Is You» samarbeider hun nok en gang med Gilad Hekselmann, pluss at hun også har fått med seg den amerikanske kornettisten Kirk Knuffke på noen låter.
Vi får, med unntak av Lillys egen «Five Wild Geese» ni, mer eller mindre kjente standarder, og de starter med Dameron og Sigmans «If You Could See Me Now», og før de runder av med Kern og Hammersteins «The Song Is You», får vi noen fine og relativt originale versjoner av standardene. Hele veien er det neddempede samspillet med Hekselmann toneangivende. Men det er ikke kun vokal og gitar vi får høre. Hekselmann trakterer også «body percussion» og annen perkusjon, og når Knuffke kommer inn på andresporet, Freddie Hubbard og Abbey Lincolns «Up Jumped Spring» løfter musikken seg betraktelig. Knuffke er en kornettist som de senere årene har markert seg bare mer og mer, ikke bare på plater i hjemlandet, men også på plater med danske musikere. Nylig deltok han på Josefine Cronholms nye, fine plate, og han har blitt en ny favoritt i Danmark.
Lilly har en helt ok stemme, men den utmerker seg ikke altfor mye fra litt for mange andre «syngedamer» som utgir plater med jazzstandarder for tiden. Hekselmann er en dyktig gitarist, men når vi kun hører de to, blir uttrykket litt for ensformig til at jeg klarer å holde interessen oppe hele veien. Og det er i de låtene hvor Knuffke kommer inn og avleverer noen rasende gode solier, at platen løfter seg.
En helt ok utgivelse, men ikke en plate som kommer til å spilles daglig i heimen, selv om Knuffkes innsats er verdt å lyttes til mer enn «av og til».
Jan Granlie
Lilly (v), Gilad Hekselmann (g, perc, body perc9, Kirk Knuffke (cor)
