Dette er en paneuropeisk trio med medlemmer er fra Italia, Danmark og Norge. Pianisten Lorenzo Nardocci kommer fra Italia, bassisten Andreas Dreier er dansk, mens trommeslageren Terje Engen er norsk, og «Secondo Me, er deres andre innspillingen sammen. Nardocci kom til Norge som 25-åring i 199, og har bodd i landet siden. Han var allerede konservatorieutdannet pianist da han ankom, og etter år som lærer, organist og et fullført mastergradstudium på Norges Musikkhøgskole, er han nå også komponist i tillegg til pianist, organist og keyboardist. Uttrykket hans er satt sammen av flere inspirasjonskilder – nordisk jazz, italiensk meloditradisjon, latinrytmer og soulgroover – og med Andreas Dreier og Terje Evensen som bassist og trommeslager er han i ferd med å etablere trioen i den norske jazzen.
Andreas Dreier, er danskeren i trioen. Han har de senere årene blant annet spilt i trio med gitarist Bjørn Vidar Solli og trommeslager Adam Pache, og har utgitt fire album i eget navn.
Terje Evensen har en lang og internasjonal karriere som trommeslager, lyddesigner, produsent og komponist, og med albumet «Music for Paintings» fra 2019 som det foreløpig nyeste i diskografien.
Alle komposisjonene er gjort av trioens italienske medlem, og innspillingen er gjort i Rainbow Studio i Oslo den 28. og 29. juni i 2021. Og de starter på fint pianotriovis med tittelsporet, som «rusler og går» fint framover som en behagelig sommervind, før de er over i den litt mer varierte og pågående «Dicembre». Og derfra og ut er dette behagelig, men ikke oppsiktsvekkende triomusikk som det er lett å like.
Nardocci er en teknisk god pianist, som komponerer musikk som ligger i et slags amerikansk landskap hvor mange garantert vil imponeres over teknikken og de «rause» melodiene. Innimellom får jeg en slags følelse av at den gode italieneren har lyttet mye til for eksempel Chick Corea og hans trioinnspillinger, selv om man aldri kan påstå at han kopierer amerikaneren. Best, og mest originalt, synes jeg det låter av de tre låtene «Impro I», «Impro II» og «Impro III», som fordeler seg fint utover på platen, og er med på å gjøre den variert og fin. Og her går komponisten litt vekk fra det «typsk» amerikanske, men lager mer original musikk. I tillegg er hans «Rubato» en relativt enkel, men ytterst effektiv og vakker komposisjon.
Både Dreier og Engen fungerer flott i trioen, og er tett på komponistens ideer hele veien, og er med på å gjøre trioen til et svært hyggelig bekjentskap.
Nå kan man jo lure på hvorfor Nardocci har vært et relativt ukjent navn på de større scenen og festivalene i Norge, men det bør kanskje denne innspillingen kunne gjøre noe med. For dette er helstøpt musikk fra start til mål, selv om det som fremføres aldri er nyskapende eller noe vi aldri har hørt før.
Jan Granlie
Lorenzo Nardocci (p), Andreas Dreier (b), Terje Evensen (dr)
