På skive

MARIA FAUST

«Machina»
STUNT RECORDS STUCD18032

Den estiske saksofonisten Maria Faust, har de senere årene gjort seg bemerket innenfor flere deler av det danske jazzmiljøet. Hennes samarbeid med vokalisten Kira Skov på platen «In the Beginning» (anmeldt HER), ble kåret til årets vokaljazzutgivelse under Danish Music Awards Jazz, for en stund siden, og hennes trio, Shitney (anmeldt HER) har fått stor oppmerksomhet både blant publikum og i pressen.

Tidligere hadde hun prosjektet «Sacrum Facere» (anmeldt HER), et instrumentalprosjekt i større format, som gjorde suksess de gangene de klarte å samle hele bandet og spille rundt om.

Maria Faust er en kompromissløs komponist og altsaksofonist, noe som kan skyldes at hennes bakgrunn fra det sovjetstyrte Estland, har hatt stor innvirkning på hennes liv.

Med seg i sitt nye «Machina»-prosjekt har hun tenorsaksofonisten Ned Ferm, bassistene Niels «Bosse» Davidsen og Adam Pultz Melbye, cellisten Ida Nørholm og pianisten Jacob Anderskov, og all musikken er skrevet av Faust.

All musikken i dette prosjektet er nøye nedskrevet på noter. Det vil si ikke alt, for soliene er overlatt til den enkelte. Og selv om Faust er den mest benyttede solist, så gir musikken store rom for både Ned Ferms kraftfulle tenorsaksofonspill, Anderskovs intellektuelle pianospill, som passer perfekt sammen med Faust komposisjoner og de to bassistene. Nørholm er den som på mange måter holdt det hele sammen med noen nydelige introer, og fint samspill med den ene eller begge bassistene.

En slik besetning (med to saksofoner, cello, to basser og piano) gjør bandet, eller kanskje heller ensemblet, til noe adskillig mer enn et jazzensemble. Musikken har klare røtter i den estiske musikken, med de mer klassiske komponistene som Arvo Pärt, og kanskje også Erkki-Sven Tüür som en slags forbilder.

Det er mye melankoli i musikken til Faust. Og kanskje det mest spennende er når hun og Ferm legger et nesten «surt» toneteppe over et mer konvensjonelt cello-, bass- og piano-«komp». Da får vi klare kontraster i musikken, som man ikke så ofte hører i den såkalte «vestlige» musikken. Og det er når Ferm og Faust ligger helt på «grensen» at dette virkelig blir originalt og fint.

Men det er også oppfriskende når Ferm «kliner til» med noen kraftfulle solier, eller når Nørholm, Davidsen og Pultz Melbye kaster seg ut i en slags vals med Anderskov som oppasser ved siden av.
Dette er også musikalske elementer vi kan høre i de to større prosjektene Faust har jobbet med, og på mange måter er Machina-prosjektet en slags kombinasjon av «Sacrum Facere» og «In the Beginning», men i adskillig mindre format.

Alle musikerne er svært tro mot den stemning Faust vil få fram i musikken, og alle musikerne er med på å gjøre dette til en helt spesiell, musikalsk opplevelse.

Den som har forventet maskin-musikk fra Maria Faust (på grunn av tittelen på prosjektet), kan muligens bli litt skuffet over det vi her får servert, for dette er noe helt annet. Musikken er original, og Faust har satt klare fingeravtrykk på alle sporene.

Jeg kan ikke komme på noen andre musikere, i alle fall ikke i den vestlige verden, som lager musikk som den Maria Faust lager. Den har mye levet liv og oppvekst i Sovjet-tiden i seg, som Faust på en strålende måte får ut på sine mange spennende prosjekter. Og når medmusikerne følger henne så godt som de gjør på denne innspillingen, så blir det hele både spennende, kreativt, originalt og fint. Og lytt på Ned Ferms saksofonspill.. Man skulle nesten tro at han også kom fra Estland, selv om han er utflyttet amerikaner med tilhold like ved Nyhavn i København. Og Fausts solo på tredjesporet «Sirene» er formidabelt!

Jan Granlie

Maria Faust (as), Ned Ferm (ts), Ida Nørholm (c), Jacob Anderskov (p), Nils Bo Davidsen (b), Adam Pultz Melbye (b)