Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

MARTIN KÜCHEN / MATTIAS RISBERG

«Opus Tve»
KONVOJ, KOR021

Den svenske saksofonisten Martin Küchen er en av de mest aktive og mest spennende musikerne på den svenske jazzscenen om dagen. Han kommer (nesten) hele tiden ut med nye innspillinger i forskjellge konstellasjoner, og samarbeidet med den frittgående pianisten Mattias Risberg er tydeligvis et samarbeid Küchen setter pris på. Musikken på albumet ble innspilt i 2018. og platen tar utgangspunkt i områdene rundt Fåsjön ved Nora, mellom Karlstad og Västerås, omtrent midt mellom Oslo og Stockholm.

Vi får åtte «strekk» hvor de starter ved Fåsjön og avslutter i Sudetenland, som jeg antar er det lille stedet sør for Frankfurt am Main i Tyskland, hvor de to har vært på turné.

Risberg spiller «alminnelig» piano og preparert piano gjennom platen, mens Küchen, nesten overraskende, holder seg «i skinnet» med tenor og sopraninosaksofon og skarptromme.

Og jeg syne sdet er en fascinerende reise vi får bli med på. Fra starten med den litt seige og fine «Fåsjön» via «Dag 5», hvor vi gjenkjenner Küchen bedre over et nesten «streit» pianospill, som gir en deilig kontrast i uttrykket, og «Dag 7», som er en deilig blues hvor Risberg legger opp til en tilbakelent låt i beste Johnny Hodges-stil. Men det vil ikke Küchen helt være med på. Han legger i vei med sin sedvanlige rå tone, så det nesten blir en ny og frittgående versjon av Hodges samarbeid med Duke Ellington på platen «Back to Back». Og nettopp den kontrasten de skaper her, er det som gjør denne innspillingen så spennende. Alt høres vennlig og fint ut i starten, før Küchen kommer inn med sitt spill som er tidsriktig av i dag, og som ikke ser et sekund tilbake i tid.

Deretter får vi «Dag 5433», «En annan dag», «Samma dag som en annan dag» og «Dag 18 minus en dag», før de avslutter med «Sudetenland». Og hele veien får vi en overraskende plate hvor nettopp Johnny Hodges kan være/har vært en slags ledetråd, oppgradert til vår tid. Og kan hende hadde Hodges spilt denne formen for moderne improvisasjon hvis han hadde vært ung i dag?

For jeg synes dette er blitt en praktfull innspilling hvor de to relativt frittgående musikerne boltrer seg i tradisjonen, og gir oss historiene i ytterst spennende, såre, vakre og moderne versjoner.

Jan Granlie

Martin Küchen (ts, sopraninos, snaredr), Mattias Risberg (prep.p, p)

Skriv et svar