«Still» is the solo album of Swedish keyboards player Mattias Risberg, recorded in early 2021 and inviting on a journey towards the silent world. The album was recorded when the Covid-19 pandemic swept in and most human activities ceased, and many of us experienced a sense of anxiety and turbulence, but also stillness and peace.
During these times, our sense of time has changed. Life went on and the intimate world became more and more noticeable and obvious. Risberg invites us to explore that world of humble presence, time and sensitivity and frames his new set of composed improvisations (or improvised compositions) for prepared low dynamic piano with two poetic quotes. The first one by Czech writer Bohumil Hrabal: «Too loud a solitude», and the second one paraphrases English writer E. M. Forster: «The sacred bliss when the machinery stops and the silent world emerges…».
«Still» sounds like a series of intimate and meditative, lyrical and often melancholic conversations-reflections with himself or about the dire current strange times. All the ten short pieces flow in their own mysterious time-space dimension and all suggest the rich and refined sonic universe of Risberg, encompassing such diverse influences from modern jazz (he recorded a tribute album to Carla Bley, «And Now The Queen», Lilalo, 2016), contemporary music and art-rock (check his Mining project, and bear in mind that he played in a tribute band to Genesis). Silence, obviously, plays a major role in this moving set of improvisations-compositions.
Eyal Hareuveni
……….
Den svenske pianisten Mattias Risberg er en original kunstner. Selv sier han at han har en lidenskap for gamle sjelfulle instrumenter som mellotron, hammond, analoge synter, pipeorgans etc. Han regner seg først og fremst som en musiker som spiller jazz, impro, artrock og moderne musikk, og han elsker å krysse grenser til andre kunstformer. Han har sitt eget band Ritualia og spiller i andre konstellasjoner, så som Yun Kan 10 og tAKT & tON, band med noen av Sveriges mest fremtredende impro-musikere. Som inspirasjoner nevner han Hermann Hesse, Tony Banks, Adyashanti, Jan Johansson, JS Bach, pilsner Urquell, Maurice Ravel, Bill Evans, Willy Kyrklund, Toscana, John Coltrane, Bo Hansson, John Lennon, Buddha, Frank Zappa, Paul Klee, Eddie Izzard, ekte Ale, ungespundet, gamle England, Gandhi, Stravinskij, Olivier Messiaen, Karl-Ove Knausgård, James Joyce, Helene Schjerfbeck, wienerschnitzel, Peter Gabriel, Praha, Eric Dolphy, Magma, Paul Bley, Gesualdo, Bamberg, Glenn Gould, pluss yoga.
Tidligere har vi anmeldt tre av hans plater i eget navn her på salt peanuts*, og den forrige, «Zauberberg» var den andre i trilogien han har dedikert til sitt fødested i Bergslagen, vest for Stockholm langs den store innsjøen Mälaren. Så da regner vi like godt med at «Still» er den avsluttende delen av trilogien. Innspillingen er gjort i Kullen i januar og februar i år, og det er en meditativ «konsert» vi får være med på.
Vi får 10 komposisjoner eller improvisasjoner, fremført på preparert pandemi-piano. Og allerede i starten, i låten «Under», får jeg en følelse av at Risberg er litt oppgitt over hvordan verden er i disse pandemi-tidene, samtidig som han nesten virker litt sarkastisk og humoristisk over hvordan verden er blitt et sted hvor alle sitter på hver sin «tue» uten muligheter for å møtes og utfolde seg som før.
Gjennom de ti improvisasjonene tar Risberg oss med på en reise inn i senvinteren i de svenske «gläsbygdene». Jeg får mye mer en følelse av naturen og værets skiftninger, som lydene i skogen rett etter at et regnskyll har overmannet oss i andresporet, «Wake», og hvordan varmen igjen kommer snikende i tredjesporet, «Nacht». I fjerdesporet, «Tag», har Bergslagenbeboerne igjen trukket ut i sola og vårvarmen, og det føres lystige samtaler, før kveldsmørket senker seg i «Slummer», og man blir mer ettertenksom når man betrakter solen som går ned over de nesten endeløse skogene. I improvisasjonen «Luft», er det høyt under taket. Her blir musikken mer åpen og tankene går til mer klassiske pianister, før vi får «Up», som svever vakkert over landskapet og «Verksam», som er en friere improvisasjon som tar oss nærmere den rene, moderne jazzen, før han runder av med «Nedan» og «Uber», som begge tar oss med tilbake til skrivepunktet og dagliglivet.
Vi får relativt korte øyeblikksbilder fra situasjoner man kan tenke seg foregår i naturen, fremført av en pianist som har en rekke kreative ideer, og som får ideene ut til oss via det preparerte pianoet. Mange vil kanskje tenke at preparert piano skaper en musikk hvor det frittgående lett kan gå «over styr». Men så er overhodet ikke tilfellet hos Risberg. Han har preparert pianoet på en nennsom måte, slik at det låter nesten som en kombinasjon av piano og en slags cembalo, med mest vekt på pianoet. Det blir mer som pianospill med noen enkle effekter, noe som er med på å gjøre denne pandemiplaten til en godbit, og en relativt god og stille stund i en ellers kjedelig og traurig hverdag.
Jan Granlie
Mattias Risberg (p)
