Pianisten Olga Konkova ble født den 25. august 1969, og er en norsk – russisk jazzpianist som er kjent for flere innspillinger og samarbeid med blant annet musikere som Adam Nussbaum, Gary Husband og Karin Krog.
Hun ble utdannet som klassisk pianist i Moskva, og senere som jazzpianist ved Berklee College of Music i Boston, hvor hun møtte bassisten Per Mathisen. Etter å ha flyttet med ham til Oslo i 1994, samarbeidet hun med Inge Stangvik Quartet og Storeslem Big Band. I sin egen har hun samarbeidet hun med Mathisen og trommeslagere som Adam Nussbaum, Stein Inge Brækhus og Gary Husband. Hun har vært å høre på 11 plater tidligere, og hun debuterte i eget navn med «Going with the Flow» med bassisten Carl Morten Iversen og trommeslageren Audun Kleive. Hun har gjort to soloplater, «Improvisational Four» på Caprice i 2009, hvor musikken er inspirert av Joni Mitchell og «Return Journey» på Losen Records i 2011. Ellers har hun gjort duoplate med Mathisen, «Unbound» på Alessa i 2006, og to duoplater med gitaristen Jens Thoresen, «December Songs» (2016) og «Old Songs» (2017), begge på Losen Records.
Nå er hun igjen ute med sin trio, sammen med Mathisen og trommeslageren Gary Husband. Alle de 12 komposisjonene er gjort av Konkova, og herligheten er innspilt i Musikkloftet i Asker, utenfor Oslo, i juli 2021.
Og det starter vakkert med «Hymn For my Brother», som er en litt meditativ komposisjon, hvor Konkova både trekker veksler på sin russiske bakgrunn og det norske. Komposisjonen kan minne om flere av de «nyere» pianistene fra Norden, men det er noe med det litt melankolske spillet til Konkova som også kan sammenlignes med noe av det Keith Jarrett holdt på med for en del år siden. I tillegg føler jeg også et slektskap til for eksempel Bill Evans i det melankolske og i mye av akkordoppbyggingen. Gjennom hele platen spiller Per Mathisen kontrabass, og allerede her i denne nydelige hymnen, håper jeg han selv hører hvor fint det låter, og at han oftere velger kontrabassen i stedet for den elektriske bassen i mange av de andre prosjekter han medvirker i. Og bakerst ligger Gary Husband med relativt løst, men samtidig veldig klart trommespill.
For meg blir åpningssporet selve favoritten på denne innspillingen. Men hele veien gjennom er dette en trio som fungerer svært godt sammen. De viser en respekt for hverandre og Konkovas komposisjoner, og både Mathisen og Husband er gode lyttere, og de er fremragende utøvere på hvert sitt instrument.
Fellesnevneren for hele platen er egentlig melankolien i komposisjonene. Men det er ingen «sørgelig» plate vi får gleden av å lytte til. Lytt for eksempel til den fine «Rest in Motion», som er en lys og vennlig komposisjon, eller «Darwin’s Point», som er en annen favoritt. Og den fine «No Rules» swinger på en utmerket måte, på en måte som fører tankene til Thelonious Monk. Og hvordan hun bruker Fender Rhodesen i «The Man with the Van» kombineres fint med det akustiske. Her føler jeg nesten at Mathisen hadde ønsket at han hadde med den elektriske bassen i studio, men heldigvis er han en såpass dyktig bassist at han kan spille det samme på kontrabassen, noe som passer perfekt inn i denne triomusikken.
Som før nevnt er det det russiske og det norske landskapet som preger musikken, og jeg er overbevist om at Konkova har Jarrett nærmest komplett i platesamlingen. For det er mye her som minner om noe Keith Jarrett kunne ha gjort i tiden rundt «Köln Concert» og i samarbeidet med sin nordiske kvartett med Garbarek, Danelsson og Christensen.
Konkova spiller, stort sett, akustisk piano, men krydrer musikken innimellom med litt Fender Rhodes, som jeg ikke er like glad for. Men som avveksling fungerer det helt ok. For Konkova overdriver ikke bruken, og det er det akustiske som hele veien er toneangivende. Og med dette kompet er det meste på plass på denne fine platen.
En deilig plate som passer perfekt nå når høsten kommer med regn og vind rundt hushjørnene, og det beste man kan gjøre er å sitte inne og lytte til god musikk.
Platen har fått tittelen «Open Secret», og selvsagt er det mange overraskelser her. Men det er ingen overraskelse at Olga Konkova er en strålende pianist, heller ikke at Gary Husband er den perfekte trommeslager for et slikt prosjekt. Men kanskje er den største overraskelsen Per Mathisens deilige bass-spill gjennom hele platen.
Jan Granlie
Olga Konkova (p, Fender Rhodes), Per Mathisen (b), Gary Husband (dr)
