Den svenske gitaristen Pål Nyberg er kjent for en del følgere på salt peanuts* for sitt samarbeid med den New York-musikeren Jimmy Halperin. Han er en allsidig gitarist, arrangør og komponist som har vært aktiv på jazz og de kreative musikkscenene i Skandinavia og i Europa siden midten av 2000-tallet. Hans melodiske og originale gitarspill tilpasser seg lett til en rekke musikkstiler og konstellasjoner, alt fra moderne jazz til swing til eksperimentell pop til moderne kunstmusikk. Han er høyt ansett som ensemble-musiker og har samarbeidet med mange internasjonale jazznavn, som Dave Frank, Joris Roelofs, Erik Söderlind, Jan Allan, Josh Ginsburg, Joost Patocka, Dwayne Clemons, Jos Machtel og Per Texas Johansson.
På sitt seneste album «Lowlands» utforsker han sitt uttrykk som komponist. Albumet er også preget av et mer produsert lydbilde, mye takket være keyboardist og lydtekniker Markus Jägerstedt (Robyn, Sienabo Sey, Markus Krunegård, Kleerup og Røyksopp).
Vi får 10 komposisjoner av Nyberg, som fra start til mål viser en dyktg og kreativ komponist innenfor den mer melodiske delen av den svenske jazzen. Med seg på platen har han Birgitta Flick (saksofon), Per Texas Johansson (klarinetter), Markus Jägerstedt (keyboards), Mauritz Agnas (bass) og Konrad Agnas (trommer), og er et slags svensk «stjernelag» innenfor denne formen for jazz.
Og det er fine komposisjoner Nyberg har laget. Han ligger i et relativt rolig og «dannet» musikalsk landskap, og gitarspillet kan, til tider, minne litt om Pat Meyheny, men ikke lydmessig. Her er det mye mer «rett fram» gitarspill, og han bidrar svært godt i oppbackingen av de andre musikerne. Saksofonisten Birgitta Flick beviser at svenskene har svært dyktige, kvinnelige tenorsaksofonister, og Per Texas Johansson er alltid en fryd å lytte til. Hans klarinettspill finner vi i en rekke forskjellige sammenhenger, og hver gang låter det strålende. Jeg kjenner ikke til keyboardisten Markus Jägerstedt fra før, men her ligger han bak og kontrollerer det hele på en fin måte. Og i kompet sitter to av brødrene Agnas, som er noen av de beste på sine instrumenter i Sverige.
Jeg synes «Lowlands» er blitt en fin plate, som forteller historier i hver låt, og hvor samspillet er fremragende. Nyberg er en dyktig gitarist og, ikke minst, komponist, som lager jazzmusikk uten tidssperrer. Dette er relativt tidløst – fra 70-tallets gode gitarister og fram til i dag, og, i motsetning til mye annet som kommer ut i dag, er dette meningsfull musikk som swinger upåklagelig der det er behov for det, og som blir mer «intellektuell» der Nyberg mener den skal være det. Og min favoritt tror jeg må bli «Lowlands II», som har noe av Lennie Tristano over seg, som jeg kan like.
Jan Granlie
Pål Nyberg (g), Birgitta Flick (s), Per Texas Johansson (cl), Markus Jägerstedt (keys), Mauritz Agnas (b), Konrad Agnas (dr)
