Jeg vet egentlig ikke om møtet mellom de to portugisiske musikerne Pedre Carneiro (marimba) og Pedro Melo Alves (prep. drums) er noe man kan kalle «Bad Company». Men at de to Pedroene lager krevende musikk, skal være sikkert og visst.
Tittelen på denne innspillingen kommer fra en historie av den japanske forfatteren Yasuoka Shotaro, som minner oss om hvordan litteratur påvirker skapelsen av god musikk. Pedro Carneiros hovedaktivitet er som perkusjonist, dirigent og komponist innenfor moderne klassisk musikk, for det meste med sin enorme bass -marimba, enten han spiller sin egen musikk eller komposisjoner av Iannis Xenakis eller andre radikale komponister fra det 20. og 21. århundre. Ved siden av er han veldig til stede innenfor den fritt improviserte musikken, blant annet med Carlos «Zíngaro» og pianisten Rodrigo Pinheiro, allerede kjent av Clean Feed -lytterne som medlem av The Red Trio. Pedro Melo Alves er den nye prinsen som har sjarmert den portugisiske jazzscenen i senk, som en spesielt dyktig komponist og trommeslager, med prosjekter som Omniae Ensemble, In Igma (med Mark Dresser), The Rite of Trio og Symph.
Sammen har de to skapt et slags opus som har alt av den beste slagverksmusikken i disse dager i seg. På denne platen er alt gjort i øyeblikket, spontant og intuitivt, selv om det ikke hele tiden virker slik.
Vi får 10 relativt frittgående strekk, som veksler fra det helt stille og rolige til mer eksplosive sekvenser, og hele veien er det en tett kommunikasjon mellom de to. Og gjennomgående krever musikken intens tilstedeværelse hos lytteren. For her er det lett å falle av, og begynne å tenke på helt andre ting enn musikk fremført på en kvarttone marimba og preparerte trommer. Litt for ofte, kanskje, blir dette såpass krevende, at jeg måtte ha meg opptil flere pauser i lyttingen, særlig de første par gangene platen surret i anlegget. Men tar man seg tid, og gjerne setter på seg hodetelefoner for å stenge alle andre lydelementer ute, og virkelig fordype seg i de to Pedroenes kunst, oppdager man elementer som både er nydelige og utfordrende, men ikke mer enn at man klarer av det.
Om man skal kalle dette for jazz eller samtidsmusikk, får lytteren selv avgjøre. Men jeg synes det uansett er spennende musikk man ikke hører hver dag. Og det er aldri tvil om at det er to utmerkede kunstnere vi får stifte bekjentskap med gjennom denne musikalske reisen.
Jan Granlie
Pedro Carniero (marimba), Pedro Melo Alves (prep. dr)
