Sopransaksofonisten Steve Lacy, ble født den 23. juni 1934, og forlot vår verden den 4. juni 2004. Han må regnes som en av de aller mest spennende sopransaksofonistene verden har fostret, noe man kan høre på et utall plateinnspillinger i eget navn, og i selskap med store navn som Mal Waldron, Cecil Taylor, Gil Evans, Miles Davis, Thelonious Monk, Kenny Burrell, Carla Bley, Gary Burton, Max Roach, Roswell Rudd, Globe Unity Orchestra og mange flere.
På hans «The Beat Suite», samarbeider han med vokalisten Irene Aebi, trombonisten George Lewis, bassisten Jean Jacques Avenel og trommeslageren John Betsch, og innspillingen er gjort i 2003, og tidligere utkommet på Unioversal.
Nå får vi heldigvis musikken på ny, og i denne suiten har Lacy satt egen musikk til flere av de kjente beatpoetenes tekster. Og det starter med Jack Karoacs «Wave Lover», og før de avrunder med Lacys musikk til Kenneth Rexroths «Mother Goose», er de gjennom Allen Ginsbergs «Song», William Burroughs «Naked Lunch», som Ornette Coleman også har laget strålende musikk til, Bob Kaufmans «Private Sadness», Lew Welch’ «A Ring Of Bone», Gregory Corsos «The Mad Yak», Robert Creeleys «Jack’s Blues», Jack Spicers «Agenda» og Anne Waldman og Andrew Schellings «In The Pocket», og hele tiden får vi veldig tidstypiske melodier og improvisasjoner rundt tekstene, som får en fin fremføring av Lecys mangeårige samarbeidspartner Irene Aebi.
Det kommer tydelig fram i disse fremførelsene, at Lacy hadde en stor fascinasjon for beatpoetene. Og det er med stor respekt musikken er laget til tekstene. Vi får fint spill av alle musikerne, som følger det tekstlige på en fin måte, og særlig synes jeg Lewis’ trombonespill ligger tett på det vokale. Og det er han og Lacy som understøtter det vokale sterkest, samtidig som de leverer noen nydelige solier, mens bass og trommer legger et solid grunnlag for de andre medvirkende, selv om bassist Avenel leverer noen fine solier innmellom.
Platen er til en stor grad tilbakelent og cool, det er tekstene som er det viktige, og siden de fremføres såpass vakkert som det Aebi gjør her, så blir det en helstøpt og fin plate, og en litt annerledesutgivelse fra Lacy, som man egentlig kanskje er mest vant til at legger seg tett på Thelonious Monks måte å lage låter på og spille på.
Jan Granlie
Steve Lacy (ss), Irene Aebi (v), George Lewis (tb), Jean Jacques Avenel (b), John Betsch (dr)
