Den japanske bassisten og cellisten Takashi Sugawa er født i Gunma Prefecture, Japan. Han begynte sin musikkarriere da han var 11 år og da spilte han klassisk cello, men byttet til kontrabass da han var 18. Etter å ha studert ved Berklee College of Music i 2006, flyttet han til Brooklyn, hvor han møtte Masabumi Kikuchi og studerte under ham. I 2009 forlot han New York og returnerte til Japan og bosatte seg i Tokyo. Han ble med i Terumasa Hino Quintet i 2010 og var fast medlem av bandet i 6 år. Han har ledet Banksia Trio siden 2018, og han har vært å høre med flere andre band i hjemlandet. Han har spilt på flere jazzfestivaler, så som Montreux Jazz Festival i Sveits, Detroit i USA, Tokyo Jazz Festival, Brisbane i Australia og Moors Festival i Tyskland. Han har i svært rask rekkefølge utgitt tre album som leder. Debut-CDen «Outgrowing», som er den vi har fått tilsent med Leo Genovese på piano og Tom Rainey på trommer, «Time Remembered» og «Ancient Blue» med Banksia Trio hvor han spiller med pianisten Masaki Hayashi og trommeslageren Shun Ishiwaka.
På debuten, «Outgrowing» får vi et fint møte på tvers av kontinentene, med åtte relativt fritt, improviserte strekk, hvor pianisten Leo Genovese fremstår som den som fører mest an. Genovese er en argentinsk pianist, som vi husker fra noen år tilbake som medlem av bassisten Esperanza Spaldings band, som blant annet spilte på Moldejazz. Han har muye av det dramatiske og argentinske i deg, som sannsynligvis kommer fra den sterke tango-tradisjonen i hjemlandet. Og mye av det han leder an med her, er relativt dramatisk i tonespråket. Komposisjonene er, stort sett, gjort av Sugawa eller i samarbeid med de andre musikere, men de gjør også Michiyo Yagis fine «Izayoi», kanskje platas mest melankolske del, hvor Sugawa spiller cello og er det førende elementet.
Og det hele fremstår som relativt melankolsk, fritt og fint. Det er tett kommunikasjon mellom de tre musikerne, og det er alltid fint å høre Raney i slike sammenhenger.
Albumet er innspilt såpass tidlig som i 2017, men det tar sin tid å få plater fra Japan til Danmark, og heldigvis nådde den omsider fram. For dette er blitt en fin og variert plateinnspilling for de litt melankolske og mørke vinterkveldene vi nå er midt inne i. Men det er lys i tunellen, noe jeg synes de viser på en fin måte i avslutningssporet, «Uncompleted Waltz», som også er en melankolsk sak, men hvor jeg kan øyne et håp om lysere tider.
Jan Granlie
Takashi Sugawa (b, c), Leo Genovese (p), Tom Raney (dr)
