Den amerikanske saksofonisten Dayna Stephens ble født den 1. august n1978. I tillegg til å lede sitt eget band, har spilt mye med Kenny Barron, Ambrose Akinmusire, Taylor Eigsti, Julian Lage, Eric Harland, Gerald Clayton og en rekke andre velkjente, amerikanske musikere. Han vokste opp i San Francisco Bay Area og gikk på Berkeley High School. Han studerte videre på Berklee School of Music og senere ved Thelonious Monk Institute of Jazz. Før hans nye doble liveinnspilling fra Village Vanguard har han gjort albumene «The Timeless Now» (2007), «Today Is Tomorrow» (2012), «That Nepenthetic Place» (2013), «I’ll Take My Chances» (2013) og «Peace» (2014), På sistnevnte har han med gitaristen Julian Lage, pianisten Brad Mehldau, bassisten Larry Grenadier og trommeslageren Eric Harland, så det er vanligvis ikke «amatører» han omgir seg med. Og hans seneste før denne var «Gratitude» som ble utgitt i 2017.
På disse to konsertene i det «lille hullet i veggen», Village Vanguard, har han hentet inn pianisten Aaron Parks, bassisten Ben Street og trommeslageren Greg Hutchinson, og selv trakterer Stephens diverse saksofoner pluss det litt «hatede» instrumentet EWI (her i versjon 4000S). Og dette var hans debut på den verdenskjente klubben. Så hvorfor ikke få debuten spilt inn og utgitt på plate, når man først har fått muligheten til å spille på dette fantastiske stedet.
Vi får 13 låter som alle er gjort av kapellmesteren, og opptakene er fra Village Vanguard i Greenwich Village i New York den 23. og 24. februar i 2019, og musikken er fordelt over to CDer.
De starter med «Smoking Gun», og før de avrunder med «Blakonian Groove», er vi gjennom en rekke låter som passer perfekt inn i et klubbkonsept som er som skapt for kvelder i den lille, intime klubben Village Vanguard.
Og det er Stephens som fører an i de fleste låtene. Men han har utrolig god støtte i de tre medmusikantene, som kan kompe nesten hvem som helst, og det låter mer enn ok. Vi får fine solier fra, særlig Parks, som de senere årene har markert seg på jazzkartet både hjemme i USA og her i Europa. Bassist Ben Street er stødigheten selv og trommeslager Hutchinson pisker de andre musikerne framover der det trengs, og legger seg godt i «grooven» der det er behov for det.
Jeg synes kanskje saksofontonen til Stephens ofte blir litt «puslete» og anonym. Jeg tror dette hadde blitt en adskillig «tøffere» liveinnspilling hvis han hadde brukt mer energi i spillet enn det vi opplever her. Men innimellom synes jeg han får «sparket relativt godt fra» og leverer strålende og engasjerende spill. Men ofte faller han litt for raskt tilbake til det litt anonyme. Og når han plukker fram EWIen får vi et helt annet lydbilde, som kanskje passer bedre på de helt store scenene enn på denne lille klubben. I disse partiene synes jeg ikke noe særlig om musikken, selv om det han har skrevet er helt ok. Men det var denne EWIen da …
Men å sitte på Village Vanguard å lytte til en slik kvartett har helt sikkert vært en fin opplevelse, både for stamgjestene og de turistene som har klart å komme seg innenfor dørene og ned i kjelleren.
Jan Granlie
Dayna Stephens (s, EWI), Aaron Parks (p), Ben Street (b), Greg Hutchinson (dr)
