The Californian boutique label Cryptogramophone returns after a five years hiatus with a new Bandcamp page and an album by the duo The Smudges – Cryptogramophone’s founder and violinist Jeff Gauthier and cellist Maggie Parkins. The Smudges met when Gauthier produced Nels Cline’s «New Monastery» (Cryptogramophone, 2006) and soon after got Married, They have been playing together since 2008, but it took a global pandemic and suspension of all live concerts for them to hunker down and document their work.
«Song and Call» was inspired by the cover painting by good friend and neighbor Jeff Faust and the album itself is a spicy and tasteful Smudges sandwich of compositions by good friends accordionist Guy Klucevsek and cellist Tom Flaherty on the crusty outside, and compositions by Gauthier and duo improvs in the middle. The Smudges music is meant to be performed live, but with the assistance of loops, samples and a vast array of computer-hosted electronic effects, all activated by the Gauthier’s feet.
The album is introduced by Klucevsek’s mysterious and somber «Music of Chants (in memory of John Cage)», which its title is a play on words is a tongue-in-cheek reference to Cage’s penchant for «chance» or aleatoric music. The following, improvised «Julius Caesar Eyebrows», with a title that refers to Gauthier’s bushy eyebrows, already cements the close, playful affinity of Gauthier and Parkins. Gauthier’s old «The Gigue is Up» attempts to show «what might have happened had Hank Williams met Steve Reich in the land of odd meters», and surprisingly sound exactly like this poetic description. The following «Kasha’s Lament» is an atmospheric, improvised piece over a mysterioso, distant drone, titled after the duo beloved cat «who laments not being allowed to go outside to chase birds». «Blitva» is another improvisation, titled after a spicy and the most popular Croatian side dish (a favorite of The Smudges who attache a recipe to the album), but a more noisy and chaotic one.
Gauthier’s «Matter of Time» is dedicated to the British sculptor, photographer, and environmentalist Andy Goldsworthy, and employs the full arsenal of electronic effects of Gauthier but flirts with a wacky bluesy melody. The highlight of the album is the title piece. It is a highly inventive and imaginative, talkative and poetic four-movement suite that uses the bird songs and calls of Gray Fantail, Common Starling, American Robin and Eastern Winter Wren as source material that has been slowed down up to 10 times normal speed, as well as bamboo wind chimes and a Tibetan singing bowl. Gauthier’s «Palindrones» is dedicated to the legendary Los Angeles. cornetist (and Ornette Coleman collaborator) Bobby Bradford and begins as a mournful piece but gently leads into an intense duo improv. The Smudges closes their journey with the cryptic «Release», written by a good friend and unofficial Smudge, composer Flaherty, that makes full use of The Smudges’ electronic treats and tricks, as third and fourth members of the duo.
The Smudges recommend listening to «Song and Call» with a pair of good headphones in order to experience its full potential, a feeling of release «like the sound of a quiet rain falling at the end of a stressful day».
Eyal Hareuveni
…..
Det er langt fra hver dag at vi her på salt peanuts* anmelder duoprosjekter med fiolin og cello, uten at musikken befinner seg et godt stykke innenfor det fritt improviserte. Men duoen The Smugles har sendt oss en plate som er av et format som mer enn gjerne kan anmeldes på vår site, uten at vi går så veldig langt utenfor vår egen komfortsone.
The Smudges består av Jeff Gauthier på fiolin, braatsj, samples og elektronikk, og Magie Parkins på cello og plystring, og de har spilt sammen siden 2008. Det tok imidlertid en global pandemi og avlysning av alle live-konserter for å få med til å dokumentere hva de holder på med.
«Song and Call» er en samling komposisjoner gjort av duoens gode venner, Guy Klucevsek og Tom Flaherty, i tillegg til at Gauthier står ansvarlig for noen og noen er gjort av duoen. Og hele veien tar de to komposisjonene til seg, og lager originale versjoner av dem.
Vi får ni komposisjoner, og de starter med «Music of Chants (in memory of John Cage)» av Guy Klucevsek, som tar oss med inn i et slags klassisk landskap, som selv om det er klassisk, har noe populærmusikalsk over seg, som minner sterkt om musikken og sounden vi fikk på Philip Glass’ sitt verk «Powaqqatsi» fra 1988. Og derfra og ut, til de avrunder med Tom Flahertys «Release» er dette en samling låter som gjør ooss oppløfte og positive til sinns. Vi møter to utmerkede musikere som er glimrende utøvere, og som kommuniserer nydelig, enten de gjør nedskrevede komposisjoner, eller mer fri improvisasjon. Hør bare på den nydelige «Kasha’s Lament», som de to har laget sammen, og hvor de føler på hverandres spill på en utmerket måte.
Stor deler av musikken fremføres ved hjelp av fiolin, cello og nensom og fin bruk av loops, samples og et stort utvalg av datamaskinbaserte elektroniske effekter, alt aktivert av fiolinistens føtter. Stykket «Song and Call» er inspirert av covermaleriet malt av deres gode venn og nabo Jeff Faust. Kildematerialet til låten består, ifølge dem selv, av fuglesang og rop som er «tatt ned» til 10 ganger normal hastighet, samt bambusvindklokker fra hagen, og en tibetansk syngeskål. Fuglesangprøvene kuttes opp i små sekvenser og utløses av den elektriske fiolinen. Stykket er i fire satser, og har fått tittelen etter fire fuglers sang: Grå viftehale, stær, vandredrossel (det heter den i alle fall på dansk) og gjerdesmutt, og i siste sats kan man høre Parkins plystre med gjerdesmutten.
Dette er blitt et fint og, ikke minst, originalt album fra to utmerkede utøvere på fiolin og cello. De er moderne i uttrykket, samtidig som de har tradisjonen fra det klassiske liggende trygt forankret i bakhodet, og som de ofte tyr til i fremføringene. Men de plukker også fram det moderne og fritt improviserende, både i spill på deres hovedinstrumenter, og ved nennsom og fin bruk av elektronikk og stemme.
Jan Granlie
Jeff Gauthier (vio, el.vio, elec), Maggie Parkins (c, whistling)
