Den islandske bassisten Þorgrímur «Toggi» Jónsson er nå ute med et nytt album, Platen «Hagi», er gjort med sin nye kvartett. Den islandske bassisten er født i 1976, og har vært å høre i flere jazzsettinger fra Island, blant annet med pianisten Sunna Gunnlaugs, men også med gitaristen Ómar Guðjónsson, som mange vil kjenne fra blant annet bandet ADHD, som befinner seg et godt stykke unna den mer mainstreamjazzen vi kjenner fra Gunnlaugs. For sin første soloplate, «Constant Movement», som kom ut på selskapet sunny/sky i 2016, mottok han Icelandic Music Awards som årets jazzalbum, og han er stadig å høre i forskjellige islandske settinger, når det dreier seg om noe av den beste jazzen fra «sagaøya».
Med i hans nye kvartett finner vi Rögnvaldur Borgþórsson på gitar, Magnús Trygvason Elíassen på trommer og Tómas Jónsson på piano og keyboards, og alle komposisjonene er skrevet av kapellmesteren. Og vi får en tilbakelent form for gitarjazz, som heller mye mer mot den amerikanske jazzen som ligger tett på den americanaen vil av og til hører Bill Frisell i, enn det europeiske. Og bluesen er sterkt til stede, og sammen med den amerikanske påvirkningen, blir dette en slags løssluppet, amerikanskrelatert jazz som både fascinerer og er sjarmerende. Og andresporet, «Von» kan nesten høres ut som bandets egen versjon av den danske låten «Dansevise» som deltok i Grand Prix med Grete og Jørgen Ingemann for en generasjon siden. Her får vi fint gitarspill i bluestradisjonen, mens de i tittelsporet «Hagi» (som visstnok betyr gress) får noe som ligger tett på godspel-tradisjonen i en nydelig og tilbakelent sak med fint spill over hele linja.
«Anda Inn» er også en ballade, som ikke fester seg like godt som tittelsporet, men det er nydelig musuikk i Bill Frisell-avdelingen, selv om det er «streitere» enn det Frisell gjør, før vi får «6:20», som er en hurtigere sak, hvor det nok er mer snakk om 06:20 på ettermiddagen enn morgenen. Pianospillet her er «åpent» og fint, og legger tett på gitarspillet, og låten er en fin låt som swinger upåklagelig.
«Uppúr Þurru» avslutter førstesiden på LPen (platen forefinnes både som LP og CD), og her befinner vi oss også i den americanaen, i gitarbasert blues hvor man, innimellom, eksperimenterer litt med lyden for å gjøre lydbildet litt råere, og vi får kanskje platas mest spennende spor.
B-siden åpner med «Hugsa Hlytt» (tenk hør) som er en slags midtempo låt som er fin nok, men som ikke fester seg godt nok til å bli en av høydepunktene, selv om det dukker opp lit Rypdalsk gitarspill der inne ett sted, før vi får «Kradak», som igjen tar oss til lydlandskapet til Frisell – og til dels også Rypdal, når de er i balladehumør. Deretter får vi «Fyrir Þig» (for deg), en låt som Terje Rypdal kunne skrevet fra sitt småbruk i Tressfjorden ved Romsdalsfjorden. For her er det mye natur, og en natur som gjerne kunne vært Romsdalen, som ikke er altfor likt det man finner ved kysten på Island. Her får vi også en fin bass-solo fra Jónsson, som viser at hans lyriske side er viktig for ham.
«Raudisandur» blir nesten en rockelåt, når man sammenligner med de foregående låtene, men den blir litt for «enkel» i uttrykket til å «feste seg» godt nok, selv om det enkle temaet er såpass gjentagende at det burde feste seg for lang tid i den lille lagringskapasiteten min harddisk kan oppta, før vi får «Einn fyrir», som er en behagelig og deilig sak uten altfor mange «kanter» og med el.piano i stedet for det akustiske pianoet.
Så avslutter de med «Innan um», en typisk avslutning på en slik plate, hvor det er viktig at vi skal huske det vi har opplevd. Denne er sikkert også avslutningslåten ved de fleste av vartettens konserter, og er perfekt som låt i bakhodet når man etter konsert, vandrer ut i den kalde og stjerneklare Reykjavik-natta på vei hjem. Og pianosoloen her er både spennende, kreativ og fin.
Jeg synes Þorgrímur «Toggi» Jónsson og hans medmusikanter har laget en ytterst fin plate, som viser at det skjer mye spennende på musikerfronten på Island også utenfor Björk, Sugarcubes, Sigur Rós og andre som er dukket opp de siste 20 årene.
Jan Granlie
Þorgrímur Jónsson (b), Rögnvaldur Borgþórsson (g), Magnús Trygvason Eliassen (dr), Tómas Jónsson (p, keys)
