Den svenske bassisten og komponisten, Vilhelm Bromander er bosatt i Stockholm, og har de senere årene dukket opp sammen med flere interessante musikere. Vi hørte han senest på Umeå Jazzfestival i slutten av oktober, sammen med bassklarinettisten Christer Bothén og trommeslageren Kasper Agnas, i en av de beste konsertene på festivalen dette året. I tillegg har han spilt med utmerkede improvisatører som Axel Dörner, Tisha Mukarji, Michael Thieke, Sten Sandell, Katt Hernandez, Lisa Ullén, Fredrik Rasten og Henrik Olsson, for å nevne noen.
På sin nye «langspiller» møter vi han ikke som bassist, men på sopransaksofon, pumpeorgel og perkusjon. Bass-spillet har han overlatt til Mauritz Agnas, som også spiller klarinett. Ellers består bandet av Johan Graden på klarinett og pumpeorgel, Emma Augustsson på cello, Peller Westlin på sopransaksofon, klarinett og bassklarinett og Anton Svanberg på tuba.
Ordet «aurora» kommer fra navnet på den romerske gudinnen for daggry, som reiste fra øst til vest for å kunngjøre solens komme. Vilhelm Bromanders nye suite, for det er en særpreget suite vi får stifte bekjentskap med, signaliserer, ifølge presseskrivet, «på samme måte ankomsten av et nytt kapittel i den svenske bassisten, komponisten og improvisatorens kreative bestrebelser».
«Aurora er et album med ti stykker skrevet for et utvidet treblåsensemble. Musikken har en mild, skjør og litt naiv lyd – kanskje et resultat av at halve ensemblet har utforsket nye instrumenter.
Derfor er det også, innimellom, litt vaklende teknikk på noen av blåserne. Men det ser vi gjerne litt stort på. Bromander har laget en ytterst vakker suite, som ikke hele tiden befinner seg innenfor den «tøffeste» jazzen, men som gir et litt melankolsk og «høstlig» lydlandskap, som ofte mer kan tolkes som kammermusikk enn jazz.
Det er hele veien relativt «forsiktig» musikk, og Bromander sier selv om suiten at «Jeg har prøvd å komponere musikk så romantisk og vakker som jeg var i stand til». Og romantisk er musikken, men jeg kunne kanskje ha tenkt meg at han hentet inn noen av Sveriges beste «bladlesere» og jazzmusikere til å fremføre verket, i stedet for å forsøke seg med å sette musikere som vi best kjenner fra andre instrumenter til å traktere instrumenter de ikke er like fortrolige med, så som for eksempel Johan Graden til å spille klarinett, som vi best kjenner som pianist. Og når han selv er en utmerket bassist, er det, i beste fall, vågalt å kaste seg ut i det med sopransaksofon, pumpeorgel og perkusjon.
Men rett skal være rett. Verket han har skrevet krever ikke all verden av de enkelte musikerne rent teknisk, så med litt øving, er det tydelig at det fungerte. Men innimellom høres det nesten ut som en del av et skolekorps øver på et litt mer komplisert stykke enn de har teknisk kvalitet til. For innimellom låter dette relativt «råttent», men det er kanskje også meningen fra Bromanders side. Dette kan ha vært et eksperiment fra hans side, for å se om de kunne klare å få noe hørbart ut av det hele, noe som bare delvis lykkes, etter min mining. For dette er en innspilling jeg tviler på vil få «Gyllene skivan» for 2022. Men de har sikkert hatt det grådig morsomt da de spilte inn verket i Tropiska Föreningen den 2. juni 2021.
Jan Granlie
Vilhelm Bromander (ss, pump org, perc), Johan Graden (cl, p, punp org), Mauritz Agnas (cl, b), Emma Augustsson (c), Pelle Westlin (ss, cl, bcl), Anton Svanberg (tuba)
