Den svensk/norske trioen Ytterlandet har sin base i København, og består av de drevne, fritt improviserende musikerne Sture Ericson på diverse saksofoner, Henrik Olsson på gitar og Håkon Berre på perkusjon. Dette er musikere som v har hørt en rekke ganger i mange forskjellige sammenhenger på våre favorittklubber i København, og Ericsson er en viktig brikke i kvartetten The Electrics, sammen med Axel Dörner, Raymond Strid og Joe Williamson (tidligere med Ingebrigt Håker Flaten). Han har også vært å høre med musikere som Derek Bailey, Otomo Yoshihide, Paul Lovens, Zoe Efsathiou, Herman Müntzing, Marcela Lucatelli og menge flere. Olsson er også en flittig musiker i København, og vært å høre med blant andre Hand of Benediction, Olsson/Rubin, Kresten Osgood, Sture Ericson, Peter Friis Nielsen, Lotte Anker, P.O Jørgens, Max Johnson, Daysuke Takaoka, Takashi Sugawa og Jørgen Teller mens Berre har spilt med Peter Brötzmann, Phil Minton, Liudas Mockunas, Peter Friis Nielsen, Susana Santos Silva og med Herman Müntzing og Marcela Lucatelli, for å nevne noen.
På plateselskapets hjemmeside kan man lese følgende om platen med Ytterlandet: «Det er en tenkt linje som krysser jordoverflaten og former en sirkel rundt kloden. Krysser du denne linjen om vinteren legger du alt dagslys bak deg, og om sommeren forlater du mørket og går inn i konstant lys. Dette kan du kalle ytterlandet – på samme måte som når du snakker om verdensrommet. Fjernt og langt unna veiene som menneskeheten vanligvis ferdes på, og de hektiske metropolene der folk flest er rottet sammen. Ytterlandet betyr dette: et land langt borte, et ytre land».
All musikken er skapt der og da av de tre musikerne, og der og da er i Christianshavn Beboerhus den 25. juni i år.
Nesten før man har satt på platen, har man en formening om hva dette er. Det kommer selvsagt av at dette er musikere man har hørt utallige ganger, og som man vet hvor oppholder seg musikalsk. Vi får Ericsons saksofoner og klarinett i fritt utløp hvor musikken hele tiden er kreativ og samtidig søkende, og med en kraftfull tilnærming til den frie improvisasjonen som (nesten) alltid fascinerer. Olsson er ikke den som på død og liv skal stå foran på scenen, bredbent, lirende av seg en tirade av mer eller mindre kjente riff. Han er mye mer en lyttende musikere, som følger Ericson i hans «historier», og som tilfører, kommenterer og understøtter Ericsons spill på en spennende måte. Og Berre, er den som holder det hele sammen, med friskt og lydhørt trommespill i bakgrunnen.
Til sammen blir dette et fint kollektiv av frittgående musikk, som er Ytterlandets egne musikk og improvisasjoner, og gjennom de seks improvisasjonene, får vi et utmerket bilde på vor disse tre musikerne liker å oppholde seg. Spennende!
Jan Granlie
Sture Ericson (ss, as, ts, bs), Henrik Olsson (g), Håkon Berre (perc)
