Skiver du bør ha

ANTHONY BRAXTON

«Sextet (Parker) 1993»
NEW BRAXTON HOUSE RECORDS NBH907

Trommeslageren Max Roach sa engang om saksofonisten Anthony Baxtons forhold til kollegaen Charlie Parker at «Jeg tror at han eksemplifiserer ånden etter Charlie Parker, og det faktum at han tør å gjøre noe annerledes, for å prøve å gå en annen retning»

I mars utga Tri-Centric Foundation og New Braxton House Records Braxtons «Sextet (Parker) 1993» – en voldsomt 11-CDers boks med grundig dokumentasjon av Braxtons nå legendariske europeiske turné som kun gjorde musikk komponert av og assosiert med Charlie Parker.

Anthony Braxton er kjent som en av de mest originale komponistene og konseptualistene innenfor jazzen de siste femti årene, og har også fulgt sitt egen musikalske landskap gjennom hele sin karriere – fra 1974-opptaket «What’s New in the Tradition» til hans syv album hyllest til Lennie Tristano, «Quintet (Tristano) 2014». Og dette Charlie Parker-prosjektet står som et midtpunkt i den «reisen», en samling musikk som anerkjenner, utvider og fornyer bebop-tradisjonen, hvor han også re-radikaliserer Parkers musikalske revolusjon.

Vi møter Braxton er sammen med et strålende band som er velbevandret både i jazztradisjonen og innenfor kreativ musikkutøvelse. Vår favoritt, den nederlandske pianisten Misha Mengelberg, trompeteren Paul Smoker, som vi ikke kjenner så godt til fra før, men som er en virkelig øyeåpner på disse innspillingene, tenorsaksofonisten Ari Brown fra Chicago, bassisten Joe Fonda, og trommeslageren Pheeroan akLaff, mens en annen nederlandsk jazzinnovator, trommeslageren Han Bennink, erstatter akLaff på en av platene). Disse representerer flere stilarter og generasjoner, og samspillet mellom utøvere er perfekt. Hver musiker blir presset til det ytterste av hva de er i stand til og vokser ved utfordringen i dette møtet. Og dette er et prosjekt som aldri vil bli samlet igjen, siden både Smoker og Mengelberg har forlatt denne verden. Derfor kan også denne boksen sees på som en hyllest til disse to.

Når man nærmer seg 25-årsjubileet for de opprinnelige opptakene, er dette blitt en formidabel utvidelse av dobbelt-utgivelsen på Hathut Records i 1995 (12 av de 68 opptakene er herfra), som hadde tittelen «Anthony Braxton’s Charlie Parker Project 1993» Denne11-CD-boksen, med et 26-siders hefte, hvor jazzjournalisten og forfatteren Stuart Broomers har skrevet et innsiktsfullt essay sammen med sjeldne historiske fotografier, er utgitt i kun 500 eksemplarer, så her er det bare å hive seg rundt og investere!

Innspillingene er gjort live under en turné i perioden 18 – 24 oktober 1993 i Köln, Amsterdam, Zürich og Antwerpen, og vi får alt hva vi noen gang kan drømme om av nye versjoner av Parkers (med fleres) evigvarende musikk.

Det starter med «Confirmation», og før de runder av med «Cheryl», har vi vært gjennom ikke mindre enn 67 låter, komponert eller gjort av Charlie Parker.

Denne boksen kan sammenlignes litt med Alexander Von Schlippenbachs «Monks Casino», hvor de gjorde alle komposisjonene av Thelonious Monk, men skal man sammenligne, så synes jeg faktisk at Braxton og hans medmusikere gjør enda mer ut av Parkers musikk, enn Schlippenbach gjorde med Monk.

Det er rett og slett blitt en nesten ubetalelig perle av noen innspillinger, hvor Braxton og hans medmusikanter, og særlig Misha Mengelbergs Thelonious Monk-inspirerte pianospill er et høydepunkt, sammen med Braxton.
De som har en oppfatning om at Braxton er en frittgående musiker som kun gjør sine egne ting, gjerne et godt stykke «ut til venstre» for den mer aksepterte, moderne jazzen, bør sjekke ut denne boksen, for her legger han seg i forlengelsen av Charlie Parkers måte å spille jazz på. Hør bare på soloen på «Scrapple From The Apple» i starten på andreplaten (etter Mengelbergs flotte intro i ren Monk-stil), eller versjonen av Dizzie Gillespies «A Night in Tunisia» på den sjuende platen, hvor Braxton også spiller kontrabassklarinett.

Imponert blir jeg også av Ari Browns saksofonspill, en musiker vi tidligere kun har hørt live med Lester Bowies «From The Roots To The Source»-prosjekt. Blomstrer gjør også trompeteren Paul Smoker, med kraftfullt spill som passer perfekt sammen med de andre musikerne. Og bassisten Joe Fonda, er alltid en musiker man skal lytte til. Heftigere bass-spill må man nesten til Ingebrigt Håker Flaten for å få. Og bak det hele styrer Pheeroan akLaff det rytmiske med total kontroll og oversikt. Heftig (som det skal) og moderne så det rekker. Han er hele tiden helt framme på trommestolen og sparker de andre musikerne framover, særlig i de friere soliene.

Det tar tid å komme seg gjennom disse 11 CDene, hvor hver er på mellom 60- og nesten 80 minutter. Men det er vel verdt å sette av tid til denne boksen. Men mange trenger ikke sette av en uke for å komme seg gjennom alle på en gang. Det fungerer svært godt å ta en CD per dag, og de 11 dagene du da bruker på gjennomspillingen, gjør disse dagene adskillig bedre enn om du ikke hadde brukt tid på det.

Lydkvaliteten er upåklagelig gjennom hele boksen. På CD nummer sju, endrer lydbildet seg noe, i og med at man har har gitt akLaff fri, og trommeslageren Han Bennink er erstatter. Og gjennom Tadd Damerons «Hot House» (i en forrykende versjon), Dizzie Gillespies «A Night in Tunisia», «An Oscar For Treadwell», «Dewey Square», Neal Heftis «Repetition» og «Klactoveedsedstene», nærmest eksploderer musikken, og Benninks særegne spillestil kommer godt fram.

Så, som du sikkert forstår, så mener jeg dette er en boks med musikk som bør finnes i ethvert hjem med CD-spiller. Men hvis du er av det slaget som kun laster ned musikk, så er det også mulig, på https://newbraxtonhouse.bandcamp.com/album/sextet-parker-1993. Men dette er musikk som skal spilles på CD-spilleren. Og man skal gjøre det høyt og tydelig, slik at naboene også får lyst til å kjøpe denne fantastiske samlingen. Og selv om den koster den nette sum av 150 dollar på internett (100 dollar i digital form), så er det hvert hver cent av investeringen.

Et must for en hver platesamling!!!

Jan Granlie

Anthony Braxton (as, ss, fl, contrabass cl, p), Ari Brown (ts, ss), Paul Smoker (tp, flh), Misha Mengelberg (p), Joe Fonda (b), Pheeroan akLaff (dr), Han Bennink (dr)