Skiver du bør ha

ARASHI

«Jikan»
PNL RECORDS PNL045
Arashi er en trio med tre av de mest spennende musikerne fra Japan, Sverige og Norge. Den japanske saksofonisten Akira Sakata, er noe så sjeldent som en superstjerne i hjemlandets fjernsyn, samtidig som han er en av de mest kompromissløse saksofonister og vokalister innenfor den japanske jazzen. Johan Bertling, er kanskje mest kjennt fra trioen Fire! og det adskillig større ensemblet Fire! Orchestra. Han er en av Sveriges ledende musiklere innenfor den moderne jazzen, og reiser hele året verden rundt med sin bass og gjør konserter i en rekke forskjellige konstellasjoner. Trommeslageren Paal Nilssen-Love, kjenner vi fra det svensk/norske bandet Atomic, sin egen trio, sammen med Frode Gjerstad, sitt eget Large Unit-band og sammen med de store freejazznavnene både i Europa og andre steder på kloden.

Trioen Arashi, har eksistert noen år, noe man godt kan høre på hvor godt de tre spiller sammen.

På «Jikan» får vi fire «strekk», hvor den frie improvisasjonen og kommunikasjonen nærmest er sømløs. Alle strekkene er laget kollektivt, selv om en av låtene, den fjerde, «Tsuioko (Rememberance)» er «skrevet» av Sakata alene. Hele veien forholder de seg tett til hverandre, som om man vet hvor den andre musikeren skal bevege seg i det musikalske landskapet hele tiden.

Det starter med «Saitaro-bishi Arashi» hvor Sakata også opptrer som vokalist, på sin helt særpregede, japanske måte over de to andres fabuleringer. Nilssen-Love kommer inn med en «dannet» solo, til han å være, og det hele rundes av med Nilssen-Loves perkusjon. En noe uvant låt fra de tre, men veldig vakkert.

Så får vi tittelsporet, «Jikan», som åpner med nesten majestetisk altsaksofon av Sakata, før de to andre kommer «stormende». Og vi får et inferno av bass og trommer, mens det nesten kan høres ut som den gode japaneren ber om nåde fordi han begynte å spille før de andre kom i studio. Men det er flott å høre på, og det høres ut som de blir venner igjen etter hvert. Sakata kjører på for å holde tritt med de to andre, og det hele er himmelsk tøft!

Tredjesporet, «Yamanoue-no-Okura», starter også med Sakatas altsaksofon, men nå høres det ut som at han har fått lov av de andre å starte alene. Han har en relativt skarp tone i hornet, og hans teknikk og idérikdom er nesten utømmelig. Berthling kommer inn med rullende og fint bass-spill, før Nilssen-Love kommer inn med sedvanlig energi og trøkk. Og det er grådig tøft og røfft! Det er førstemann til 100, og alle tre kjemper som var de på oppløpssiden i en massespurt i ski-VM. Nilssen-Love går i teten med en strålende trommesolo, før Sakata tar fram sin japanske, temmelig truende vokal. Feltet roer seg, som om ingen vil ta føringen i den siste nedoverbakken før målområdet, og det er, som vanlig, nordmannen som seiler i fra helt på de siste metrene og vinner. Men her er egentlig alle tre vinnere, noe de beviser i sistesporet, «Tsuioko (Rememberance)» hvor Sakata spiller klarinett over de to andres stille og fredelige fabuleringer i bakgrunnen, og det låter nesten som musikk fra Middelhavslandene.

Opptaket er gjort på Pit Inn-klubben i Tokyo den 11. september 2017, og det er mer enn godkjent livelyd gjennom hele albumet. Og hvilket album! Alle tre musikerne leverer fra øverste hylle, og Sakata på hjemmebane er noe helt eget.

Dette er en trio som overgår det meste i tett samspill, samtidig som musikken er åpen og spennende. Og de burde inviteres til enhver jazzklubb og jazzfestival verden over med denne fantastiske formen for moderne jazz, for bedre enn dette blir det neppe!

Jan Granlie

Akira Sakata (as, cl, v), Johan Berthling (b), Paal Nilssen-Love (dr, perc)