Innlegg

Trompeteren Atle Hammer er død

Atle Jonas Hammer ble født den 11. mars 1932 og døde i dag tidlig (den 22. oktober 2017). Han varer sivilingeniør og jazzmusiker (trompet, flygelhorn), og var en sentral skikkelse i Oslos jazzmiljø i mange år, og kjent fra flere internasjonale samarbeid.

Han utdannet seg til sivilingeniør i Wyoming, USA og arbeidet i NSB og Jernbaneverket helt til han gikk av med pensjon.

På 50-tallet ledet han sin egen sekstett som utga platen «Seven eleven» i 1954 sammen med blant andre bassisten Erik Amundsen. Han spilte også med The Modern Quartet, i Kjell Karlsens orkester, Mikkel Flagstad kvintett, og han deltok på Egil Kapstads «Syner». Han var med i Radiostorbandet og i gruppen Ool-Ya-Koo. Han har også samarbeidet med jazzmusikere som vokalisten Laila Dalseth, saksofonisten Pepper Adams, orkesterlederen og pianisten George Russell og saksofonistene Bjarne Nerem og James Moody.

I perioden 1980-85 han ledet egen kvintett med blandt andre bassisten Terje Venaas, pianisten Eivind Sannes og trommeslageren Tom Olstad. Denne ble etterfulgt av kvintett med blant andre Harald Bergersen på saksofon og Erling Aksdahl på piano. Utover 80-tallet og 90-tallet spilte han i band med gitaristen Torgeir Stubø, i Per Husby kvintett, med Magni Wentzel, i storband ledet av Harald Gundhus og Ole Jacob Hansen og med flugabonisten Erling Wicklund i bandet «Storeslem» m.fl.

Han ledet også sin egen kvartett med Rune Nicolaysen (saksofon), Freddy Hoel Nilsen (piano), Carl Morten Iversen (bass) og i kvintettformat med Lars Erik Norum på trommer. Han har også vært medlem av skabandet The Phantoms.

Atle Hammer ble 85 år, og vi husker ham som en stille og mild person, som aldri hevet røsten, selv om ikke alt musikalsk gikk slik han hadde ønsket.

Selv husker jeg han best som instruktør på storbandseminaret på Vossa Jazz, hvor han alltid var blid og hyggelig, selv om ikke alle som deltok var like dyktige på notelesing og forsto alt hva instruktørene snakket om. Og hver gang man traff han på klubber i Oslo, husket han hvem du var, og var alltid hyggelig og imøtekommende.

Tekst: Jan Granlie
Foto: Fra coveret på hans Gemini-platen «Arizona Blue»