MUSIKHUSET KØBENHAVN/ALICE, 21. OKTOBER 2021: Undertegnede hadde debut på Musikhust København i går kveld. Denne flotte og majestetiske bygningen i Vesterbrogade, som tidligere har huset byens museum, og som nå skal være et konsertsted med tre konsertsaler, beregnet på kammermusikk og akustiske konserter. Danmarks «nasjonalscene for jazz» (?), Alice, er inne i en oppussingsperiode av sine lokaler på Nørrebro. Derfor har de inngått en samarbeidsavtale med Musikhuset København, og er allerede godt i gang med å arrangere konserter i bygget.
Vi besøkte stedet for første gang i går, hvor vi skulle være med på, intet mindre enn den svensk/norske folkemusikktrioen Groupa sitt 40-års jubileum. Og når man feirer slike jubileer, skal man jo ha med gjester, og denne kvelden hadde de invitert med sine to, svenske kolleger Sara Parkman og Samantha Ohlander på festen.
Åpning med litt dårlig lyd
Sara Parkman er en av Sveriges ledende folkemusikere. Hun er fiolinist og vokalist, som fikk mye positiv omtale av sitt debutalbum «Sara Parkmans skog» etter at den ble utgitt i 2016. I 2017 vant hun prisen for årets artist under galaen for folkemusikk og verdensmusikk i Sverige, hvor hun i 2018 stakk av med prisen «årets album» for hennes album, «Matriarkerna». Og i 2019 mottok hun «Activist Prize» fra svenske SKAP. Hun har samarbeidet med artister som Fever Ray, Bob Hund og Silvana Imam.
Samantha Ohlanders er utdannet ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Sammen med Sara Parkman og Hampus Norén komponerte Ohlanders musikken til Riksteaterns forestilling «Fäboland», som Parkman og Ohlanders turnerte med i 2016. Forestillingen dreide seg om kvinnene som jobbet med storfeet på fjellbeitene og de laget sitt eget lydspor til oppsetningen. I 2017 ga hun ut albumet «Matriarkerna» sammen med Sara Parkman. Flere av forbildene deres dukket opp på platen, for eksempel Lena Willemark, Agneta Stolpe og Marie Selander. På Folk & World Music Gala i 2018 fikk Ohlanders og Parkman prisen for årets utgivelse. Og i 2019 turnerte hun med Riksteaterns forestilling «Nationalparken», som kretset rundt menneskets forhold til naturen. Hun har utgitt fire album, og har også vært å høre med Bob Hund og sammen med Sara Parkman på platen «Vesper» fra 2019.
Dette er en duo som er ytterst samspilte, Parkman på fiolin og Ohlanders på bratsj. De gjør egne komposisjoner i tillegg til mer tradisjonell, svensk folkemusikk, og sammen fungerer de fint. Men det var noe med vokallyden denne kvelden som ikke var optimal. Men det er forhåpentlig ting som vil bedre seg etter som huset får «kjørt seg inn.
40 år med kreativ folkemusikk
Så var det duket for kveldens hovedkonsert. Å kombinere nyskapende instrumentering og en nysgjerrig tilnærming til improvisasjon, og med dyp kjærlighet til tradisjonell nordisk musikk, spiller Groupa noen av vår tids mest spennende folkemusikk her oppe i nord. Trioen består av tre av de mest kreative og dyktige utøverne av folkemusikk i Sverige og Norge, med fløytisten Jonas Simonson og Mats Eden, som trakterer viola d’amore og hardingfele, som de svenske medlemmene, og Terje Isungset på all verdens trommer og perkusjon pluss munnharpa, som det norske «ankeret».
Nå er de ute på sin 40-års jubileumsturné, og i den nærmeste tiden blir de å høre på en lang rekke steder rundt om i Sverige (i kveld sammen med Parkman og Ohlanders i Malmø).
Når man hører Groupa, så får man virkelig den svenske folkemusikken inn i sjelen. Dette er tre musikere som kan sin folkemusikkhistorie, og de gjør den moderne uten å gå på kompromiss med tradisjonen. Jeg føler på mange måter av det er Mats Eden som er selve krumtappen og det solide navet i trioen. Det føles som om det er han som er folkemusikkeksperten blant de tre, og det var nok ikke tilfeldig at han allerede i 1970 ble utnevnt til «Riksspelman» i Sverige. Men med Simonsons utmerkede fløytespill, som trekker den svenske (og denne kvelden også den islandske) folkemusikken litt ut fra det strengt tradisjonelle, og med Isungsets fantastiske tromme- og perkusjonsspill (pluss ytterst fascinerende traktering av munnharpa), blir dette en slags oppdatert utgave av folkemusikken, hvor grunnlaget er den tradisjonelle musikken, som de gjør små, finurlige grep med, slik at vi får det typiske og ytterst originale Groupa-soundet.
Og de er fabelaktige på scenen. Med gode og innsiktsfulle historier om låtene, og en synbar glede over det de holder på med, hvor den gode stemningen smitter over på oss som lyttere, og vi får en strålende kveld.
Mot slutten av konserten fikk de tre besøk på scenen av Parkman og Ohlanders, og vi fikk ett par, tre nesten voldsomt nydelige utgaver av den svenske folkemusikken det går lang tid mellom hver gang man hører.
I salt peanuts* har vi et motto som sier at vi skal skrive om sterk musikk. Og denne kvelden var det vi fikk servert langt innenfor, selv om det ikke var mye jazz i det de fremførte.
Nå skulle vi også besøkt Musikhuset København på mandag, for å høre vår nye, amerikanske favoritt, banjoisten, fiolinisten og vokalisten Rhiannon Giddens sammen med accordeonisten Francesco Turrisi, men ryktene vil ha det til at Giddens har pådratt seg korona, så det ser ut til at dette høydepunktet utgår for denne gang. Men vi får håpe Giddens kommer seg raskt igjen, ønske henne god bedring, og håpe at det ikke går altfor lang tid før hun kan stå på scenen i Musikhuset København.
Tekst og foto: Jan Granlie
Sara Parkman
Samantha Ohlanders
Mads Eden
Jonas Simonson
Terje Isungset
