Konserter

7-3 i damenes favør

KLUB PRIMI, KØBENHAVN, 22. SEPTEMBER 2020: Det var damene som dominerte på Klub Primi i kveld. Hele sju av de ti musikerne som sto på scenen var kvinner. Og hadde det dansk/norsk/svenske bandet Skurkar, vært på plass som planlagt i følge programmet, hadde det kun vært damer på scenen. Man skulle nesten tro det var 8. mars, i før-korona-tid!

Men på grunn av koronarestriksjonene, og problemet med karantene hvis man har befunnet seg på dansk jord, for så å reise til Norge, meldte Skurkar avbud, og programmet ble stokket om.

Derfor startet det hele med det frittgående kollektivet Selvhenter. Maria Bertel på trombone, Sonja LaBianca på altsaksofon og Anja Jacobsen på trommer. Dette er et band som begynner å få en lang fartstid på den danske jazzscene. De har hatt en liten pause på grunn av barnefødsel, men er nå tilbake for full kraft. Bandet ble startet i 2010, som et kunstkollektiv og plateselskap (Eget Værelse), og var tenkt som en plattform for kreativt arbeid blant de medvirkende.

Dette er musikk som m å gå innunder freejazzrock. For hvis du kan tenke deg John Zorn i sitt mest rytmiske, gjerne for noen år siden, da han hadde sitt stjerneband Naked City, eller enda tidligere, da han blant annet gjorde platen «Spillane», og du kombinerer det med et heavyrockband, hvor det meste er basert på et par, tre akkorder, heftig trommespill, dunkende bass og en gitarist som vrenger tonene så godt han kan over de to, tre akkordene. Det er ytterst fascinerende i starten, men når hele settet dreier seg om noenlunde det samme, blir jeg sittende og tenke på keiserens nye klær og litt for lite krevende rockemusikk. For det er mest rock i det de gjør. Altsaksofonen til LaBianca høres sjelden ut som en saksofon, men mye mer som en heftig rockegitar med alle pedalene i aktivitet. Og Bertels trombone fungerer mye mer som en bass (og innimellom også som gitar) enn det utskjelte instrumentet trombone. Så da er det kun trommene igjen, og de trakterer Jacobsen med stor overbevisning, langt inne i rockeverdenen.

Det er klart at det er tøft å høre en trio spille denne musikken på saksofon, trombone og trommer, og publikum, som hadde tatt sjansen på å bevege seg ut i «verden» denne korona-kvelden likte godt det de hørte. Så kanskje det kun var den gamle fra salt peanuts* som ikke hadde skrudd inn rockefoten denne kvelden.

Etter en relativt kort øl- og tissepause, var det klart for en debut. Her skulle den frie improvisasjonen møte den rytmiske jazzen på en ny arena, og i bandet Other World, møtte vi saksofonist, fløytist og pianist Thomas Agergaard, vokalist Randi Pontoppidan, bassist Joel Illerhaug og trommeslager og perkusjonist Lisbeth Diers. Og i forhold tiul Selvhenter, ble dette the Other World. Det meste av musikken ble styrt av Agergaards saksofoner, men sammen med Pontoppidans ytterst kreative vokalkunst, ble dette et kreativt par som Illerhaug og Diers virkelig måtte jobbe med å matche. Men det gjorde de med største overbevisning. Illerhaug er en bassist man ikke hører altfor ofte i København, og han imponerte med relativt tungt spill med utrolig fin tone og med mye kreativitet, og sammen med en ytterst opplagt Diers bak trommer og perkusjon, satte de egentlig de to frontfigurene solid på plass innimellom. Og når de3 beveget seg inn i noe som kunne minne om afrikansk musikk, på grunn av trommespillet til Diers, plukket Pontoppidan fram afrikansk vokal som var nydelig.

Et deilig og overraskende «streit» sett fra fire utmerkede musikere som til daglig befinner seg i litt forskjellige deler av den danske jazzen, men som i Other World virkelig har funnet sammen.

Siste sett ut i kveld, var også et «ad hoc»-prosjekt. Eller om de spiller sammen til daglig vet jeg ikke, men de var i alle fall nye på programmet. De kaller seg The Windows, og består av bassist Ida Duelund (hovedbildet), pianist Christian Balvig og trommeslager Siv Øyunn Kjenstad. Christian Balvig er en mye brukt komponist og pianist i den danske musikken. Han har sin egen sekstett, han komponerer for strykeorkestre, og arrangerer for symfoniorkestre, samtidig som han spiller jazz i forskjellige former. Ida Duelund opererer mest innenfor andre musikkarter enn jazz, og er blant annet å finne i prosjektet «Draculas datter» med Maria Jagd, hvor hun selv spiller bass, gitar moog og synger tekster hun selv har skrevet, og hun har utgitt et par plater i eget navn, «Another Lament» i 20912 og «Vinterreise» i 2013, hvor hun både spiller egne komposisjoner og komposisjoner av Franz Shubert.

Men denne kvelden møttes de på scenen i Klub Primi, og ga oss kveldens største overraskelse! Balvig er en strålende og kreativ pianist, som hele settet la «ballen på lissa» til de to damene som kunne «plukke den ned», «dempe den» og «kline den rett i krysset».

Jeg har hørt Kjenstad noen ganger de senere årene, og hun har vokst seg stor og sterk siden hun for alvor inntok scenen på Oslo Jazzfestival for noen år siden, da saksofonisten Charles Gayle gjerne ville ha noen å spille med (han var satt opp som soloartist), og en av festivalmedarbeiderne foreslå Siv Øyunn. Og etter det har man stadig hørt fra «jungeltelegrafen» at hun bør sjekkes ut. Hun har flyttet til København, og er i tillegg til å jobbe med sitt eget soloprosjekt, også opptatt med turneer og konserter med danske Trentemøller, et av Danmarks mest populære electronica-band. Og hennes spill er strålende. Det var på mange måter hun som ledet an i de improvisasjonene vi fikk servert. Hun har en sjelden energi i det hun gjør, og hennes spill er kreativt og spennende hele veien. Og hun hamrer løs som den reneste Elvin Jones der det trengs, og det gjorde det tydeligvis noen ganger denne kvelden. Strålende.

Dueland er en bassist som befinner seg i et helt annet musikalsk landskap enn de to andre – i alle fall i utgangspunktet. Hun spiller mye med bue, og bruker en del effekter som gjør spillet hennes spennende. Hun har en utsøkt teknikk, og passet perfekt sammen med de to andre. Og ytterst til høyre på scenen satt Balvig og la ned akkorder og utfordringer til de to andre. Og det var tydelig å se at han koste seg i sammenhengen. Og sammen gjorde de tre et strålende sett, som var den perfekte avslutningen på nok en spennende kveld i Klub Primi.

Tekst og foto: Jan Granlie


Maria Bertel i Selvhenter


Anita Jacobsen i Selvhenter


Thomas Agergaard i Other World


Randi Pontoppidan i Other World


Lisbeth Diers i Other World


Joel Illerhaug i Other World


Siv Øyunn Kjenstad i The Windows


Christian Balvig i The Windows

Skriv et svar