JAZZCUP, TORSDAG 16. JANUAR 2020: Pianisten Kristian Blak har i mange år vært bosatt på Færøyene. Og siden 70-tallet er det han som har vært jazzen på øygruppen. Hans band Yggdrasil (hovedbildet) har fulgt ham nesten siden starten, riktignok med varierende besetning, og det var 2020-versjonen vi fikk høre på denne ekstrakonserten i JazzCup i kveld.
Bandet består ved siden av Kristian Blak av hans sønn, Mikael Blak på synthbass, Heðin Ziska Davidsen på gitar og den sibirske vokalisten Vera Kondrateva.
Og konserten vi fikk ble en deilig reise i nordområdene, og adskillig mer behagelig enn turen Børge Ousland og Mike Horn nylig avsluttet der de gikk over hele isen og over Nordpolen. Kristian Blak er en pianist og komponist som i mange år har engasjert seg i den nordlige verdensmusikken. Hans plater og konserter er nesten alltid en blanding av jazz og musikk fra nordområdene, og når de har med seg vokalisten Vera Kondrateva fra Sibir, blir naturlig at mye av musikken preges av hennes bakgrunn, vokal, munnharpe, shaman-tromme og perkusjon. Hun har en stemme som fungerer best i de partiene hvor hun kan synge lyrisk og ikke «ta i av full hals». Da svikter stemmen litt, og det blir vel mye roping. Men hun brukte stemmen på en fascinerende måte denne kvelden, og hun sjarmerte kraftig det ikke altfor overfylte JazzCup. Synthbassisten Mikael Blak er det kanskje noen som har hørt sammen med den andre halvdelen av det Færøyske jazzliv, vokalisten Eivør, og i den sammenhengen vi hørte han i kveld, fungerte synthbassen perfekt. Gitaristen Heðin Ziska Davidsen har mye av det nordiske gitarspillet inne, med lange «setninger» og lyriske vendinger som fungerte godt i sammenhengen.
Men hele veien var det Kristian Blak som styrte skuta, med fine introduksjoner og fint piano- og lur-spill. Og når de i siste del av konserten fikk besøk på scenen av tenorsaksofonisten og den 70-årsjubilerende Morten Carlsen, så løftet det hele seg og det ble mer jazzfølelse i fremføringene.
Det er alltid spennende når det kommer gjester med i slike band, som virker relativt «samkjørte» på forhånd. Men Morten Carlsen, som også spiller med Pierre Dørge New Jungle Orchestra, kan denne verdensmusikken ut og inn, og gled fint inn i sammenhengen.
Det ble en litt uvant, annerledes og fin kveld i JazzCup denne torsdagen. Så er det bare å håpe at spillestedet vil følge opp dette strålende tiltaket, og presentere mer ukjent og utfordrende musikk for publikum. Stedet passer perfekt for mindre sammensetninger av nesten alle typer jazzmusikk, og det er ingenting som tilsier at det fine spillestedet skal være forbeholdt mainstream og be bop, bare fordi det er det det gamle stampublikummet helst liker.
Og i morgen, dagen da man nesten alltid presenterer mainstream og be bop, har man like godt booket trommeslageren Kresten Osgood og hans hardtsvingende kvintett med norske Erik Kimestad, tenorsaksofonisten Mads Egetoft, pianisten Jeppe Zeeberg og bassisten Matthias Petri. Og på lørdag kan man høre den hjemkomne sønn fra Paris, Hasse Poulsen, sammen med trompeteren og flugelhornisten Thomas Fryland. Det ser ut til å bli en travel weekend i JazzCup!
Tekst og foto: Jan Granlie
Vera Kondrateva
Kristian Blak
