Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Avslutning med et brak

SILDAJAZZ, 12. AUGUST 2023, DAG 4: SÄ er salt peanuts* i ferd med Ä avrunde sitt besÞk pÄ Ärets utgave av Sildajazz, en utgave av jazzfestivalen som gÄr inn som en av de beste, pÄ tross av litt mye utenomjazzige konserter, som fire utekonserter med Vamp (det skulle vÊrt fem, men den fÞrste mÄtte avlyses pÄ grunn av vÊrforholdene), Sondre Lerche, Ane Brun og Øystein Sunde, som de stÞrste, pluss en rekke lokale band av de fleste kategorier av musikk man kan drikke Þl til uten at det krever sÊrlig mye lytting fra publikum.

LÞrdagens street parade ble unnagjort med stil, med en svÊrt dÄrlig tilpasset festivalsjef i spissen for en rekke entusiastiske musikere og dansere. Men dette er en tradisjon i Sildajazz, som gjennomfÞres hvert Är til stor begeistring for allmuen, og det skal man ha respekt for.

Formiddagen denne lÞrdagen var preget av Ä vise folket at den egentlige jazzen er den som kommer fra New Orleans, sÄ salt peanuts* kunne ta en relativt rolig formiddag med kvartfinale i fotball-VM for damer pÄ hotellfjernsynet, og en rolig vandring gjennom byen.

SÄ det ble ettermiddag med et kort besÞk innom spisesalen pÄ hotellet for Ä fÄ med litt av string swing-trioen bestÄende av den fantastiske gitaristen Ole Erlien, sammen med medgitarist Gustav Skaret og bassist JÞrgen Vikborg. Men det var ikke nok tid til at jeg kunne vurdere konserten som helhet, men kun konstatere at de to gitaristene er unikum pÄ den akustiske gitaren.

Original og fin singer/songwriter
Selma French er en vokalist, fiolinist, gitarist og lÄtskriver som har vÊrt et hett navn i noen Är, og gjort seg bemerket med bandene FrÞkedal og Familien og i bandet til Sondre Lerche. I fjor slapp hun debutalbumet Changes like the weather in the mountain, en plate som har blitt hyllet av musikkanmeldere som en av 2022s beste og French som en av de mest spennende artistene Ä fÞlge med pÄ i 2023. Grunnen til at jeg mente denne konserten, pÄ det fine spillestedet Vangen Pling Plong (et spillested som skulle ligget pÄ Voss dette), var at vÄr anmelder Eyal Hareuveni ga platen positiv anmeldelse.

Denne ettermiddagen kom hun for Ä gi en intim konsert med fullt band, bestÄende av Anne Ueland, pÄ Fender Rhodes og Corg CX3, gitaristen Christian Winther og trommeslageren Andreas Winther. Selv trakterte hun akustisk gitar denne kvelden, samtidig som hun var en ytterst god vokalist.

Musikken var i stor grad hentet fra hennes plate, med noen nye komposisjoner i tillegg, som hun hĂ„per kommer med pĂ„ neste plate. Og det er en ytterst dyktig singer/songwriter vi fikk mĂžte. Hun er en helt ok gitarist, men det er vokalen som fascinerer mest. Hun har en slags amerikansk 70-tallsstemme, hvor assosiasjonene fort gikk til en ung Joni Mitchell og flere av hennes «sĂžstre» fra USA pĂ„ 70-tallet. Hun skriver fine lĂ„ter, og har en sjarmerende og ujĂ„lete framtoning pĂ„ scenen. SĂ„ det var bare sjarmerende da hun var glad for Ă„ vĂŠre i Ålesund i stedet for Haugesund.

Men det som gjÞr konserten til noe mer enn en singer/songwriter-forestilling, er musikerne hun har med seg.  Og sÊrlig er Christian Winthers gitarspill med pÄ Ä gjÞre musikken original, tidvis litt rÄ og hele veien spennende. Fint var det ogsÄ Ä hÞre keyboardspillet til Ueland, som ogsÄ koret pÄ en fremragende mÄte. Og trommespillet til Andreas Winther passer fint inn i sammenhengen.

Den stĂžrste etiopiske stjernen
Verdensmusikeren og legenden Mulatu Astatke spiller for utsolgte hus hver gang han gjester Norge. I disse dager er han pÄ en liten Norges-turné, hvor han og bandet har vÊrt i BodÞ, fÞr de reiser videre fra Haugesund for spillejobb pÄ Oslo jazzfestival. Og det er fÞrste gang han er i Haugesund og pÄ Sildajazz.

BĂ„de Elvis Castello og Robert Plant har erklĂŠrt seg som store fans av Astatke. Han har inspirert sĂ„pass forskjellige musikere som Nas, Damien Marley, K’naan, Kanye West, Fleetwood Mac og Ă„rets festivalmusiker Paal Nilssen-Love og Terrie Ex, for Ă„ nevne noen — med sin innovative ethio-jazz. Musikken er en unik fusjonering av tradisjonell etiopisk musikk med jazz, afro-funk, soul og latinske rytmer! Han ble kjent for et stort publikum i 2006, da flere av komposisjonene hans ble benyttet i filmen Broken Flowers, regissert av Jim Jarmusch, men ogsĂ„ ved at et utvalg lĂ„ter ble gjenutgitt i CD-serien Ethiopiques pĂ„ 1990- og 2000-tallet pĂ„ det franske selskapet Buda Musique.

76 Är gammel er Astatke like aktiv, og spiller gnistrende konserter rundt om i verden. Han har i nyere tid samarbeidet med bÄde Either/Orchestra i USA og The Heilocentrics i England, og ga i 2010 ut det kritikerroste albumet Mulatu Steps Ahead, som er en original blanding av afrikanske rytmer, funky blÄsere, fÞlsomme jazzelementer og et nesten hypnotisk storband-sound.

PÄ Norgesturneen samarbeider han med, i hovedsak, britiske musikere, og om vÄr research-avdeling ikke tar altfor mye feil, besto bandet i Festiviteten denne kvelden av pianisten Alexander Hawkins (en av vÄre pianofavoritter), James Arben pÄ saksofon og flÞyte, Byron Wallen pÄ trumpet, Danny Keane pÄ cello, John Edwards (en annen favoritt fra den britiske frijazzen) pÄ bass, Jonathan Scott pÄ trommer og Richard Olatunde Baker pÄ perkusjon. Selv trakterte Astatke vibrafon, wulitzer, timbales og annen perkusjon.

Jeg har alltid vÊrt litt skeptisk til slike konserter pÄ de store scenene. Her samles byens borgere for Ä vise at de er ute og «jazzer», og jeg er usikker pÄ om sÄ veldig mange i publikum egentlig visste hva de gikk til. Det blir pÄ mange mÄter litt fjernt fra «grunnlaget» Ä legge slike konserter inn i store konsertlokaler som egentlig ikke er beregnet pÄ denne type musikk.

Men denne kvelden ble det meste av min skepsis kastet over bord. For det bandet Astatke hadde med seg besto av «fagfolk» pÄ alle felt, og fikk virkelig sparket i gang den store stjernen. NÄr man har John Edwards som bassist, sÄ vet man at alt er i trygge hender, selv om denne musikken ligger noen sjÞmil fra det han sysler med til daglig. Men han slapp til med en frittgÄende solo, som svei i veggene. Det samme gjorde Hawkins, som avleverte et solid bidrag i elitedivisjonen til frijazz-landslaget, som holdt herfra til mÄnen. I tillegg var det trÞkk og stor entusiasme hos bÄde trompeteren og saksofonisten, sÄ Astatke kunne styre bandet med sine instrumenter sikker pÄ at det hÄndverksmessige var i trygge hender.

Jeg fikk ikke hÞrt hele konserten, for i dag  var dagen da man mÄtte lÞpe fra konsert til konsert for Ä fÄ med seg det mest spennende.

Hollansk gitar-harving og energisk Stavanger-tromming
SÄ var planen at jeg skulle avslutte festivalen med Ä vÊre med pÄ en energi-utblÄsing av de sjeldne, med den nederlandske gitaristen Terrie Ex og trommemagikeren Paal Nilssen-Love (hovedbildet). En bedre avslutning pÄ en glimrende festival skal man lete lenge etter! I andre etasje pÄ HÞvleriet lÄ svettelukten igjen etter gÄrsdagens fantastiske konsert med Andreas RÞysum og gjengen. Og det sÄ ut til Ä inspirere de to rÄtassene til Ä gi noe ekstra.

En konsert med Ex og Nilssen-Love er nesten nyttelÞst Ä anmelde. For i lÞpet av den timen de holdt energinivÄet helt opp under taket, skjedde det sÄ mye, at det vanskelig kan beskrives. Det startet med Ex som gikk lÞs pÄ mursteinsveggen med halsen pÄ gitaren, mens han fÞk vegg-i-mellom som en tennisball pÄ speed, mens Nilssen-Love bygget opp energinivÄet med varierende intensitet bak trommene. Og i lÞpet av settet hadde Ex vridd og vrengt pÄ gitaren, rÞket strenger, dunket gitaren i gulv og tak, og plaget og tynt gitaren til det ytterste for Ä fÄ fram de lydene og den energien han var ute etter. Og med Nilssen-Love som den perfekte sparringspartner, ble dette et brak av en avslutning for Paal Nilssen-Loves «jobb» som festivalmusiker. Og mens Ex lager hylende toner ved at han drar en stol over parketten, er pÄ mange mÄter ringen sluttet for Nilssen-Loves festivalmusikergjerning, for lydene liigner mistenkeliig pÄ de lydene Nilssen-Love skapte pÄ siin fÞrste konsert, hvor han dro to store gonger rundt pÄ parketten oppe i Bystyresalen.

Fra Stavanger med originalt bandnavn og Fela Kuti i bagasjen
Men vi ga oss ikke med det! For skal man fÞlge instruksjonene i festivalprogrammet, sÄ skal lÞrdagskvelden under Sildajazz avsluttes med god musikk og en skikkelig fest (som om ikke mÞtet med Terrie Ex og Paal Nilssen-Love var fest nok?) Fra andre siden av Boknafjorden kommer dans- og spellaget BlÄsenborg Rekreasjonslag «for Ä tute og hamre inn de hippeste og fjongeste riffene. Det er en brokete forsamling musikere som framfÞrer dansemusikk smidd over den Vest-Afrikanske lesten (a la Fela Kuti). Her blir den akademiske musikeren lagt til side, og erstattet av den impulsive reptilhjerne-tenkende og selvrealiserende utÞveren i affekt og med patos», som det sto i festivalprogrammet.
Bandet bestÄr av bassisten Jens Borge (som fungerer som en slags leder i bandet), gitaristen Gaute Granli, vokalisten Signe Irene Time, saksofonistene Harald Lassen, Kristoffer Alberts og Petter Frost Fadnes, trompeteren Simen Kiil Halvorsen, organisten Nils Henrik Asheim, perkusjonisten Erlend Lygren og trommeslagerne BÞrge Fjordheim og Ivar Asheim. Og utover i konserten lovte man gjester pÄ scenen. Og mens jeg var til stede (jeg mÄtte returnere til hotellrommet fÞr de avsluttet pÄ grunn av smerter i ryggen etter all for mye stÄing og vandring pÄ brostein, som denne byen er full av pÄ gater og streder), hoppet den allestedsvÊrende festivalmusikeren Paal Nilssen-Love opp pÄ scenen for Ä utvide rytmeseksjonen. Og ryktene ville ha det til at ogsÄ vokalisten PÄl Jackmann skulle dukke opp.

Bandet tar musikken fra Vest-Afrika pÄ hÞyeste alvor. De tre saksofonistene var hele tiden hovedsolister, og bÄde Harald Lassen og Kristoffer Alberts leverte solide solier. Det samme gjorde trompeteren Simen Kiil Halvorsen, og med Frost Fadnes sin barytonsaksofon i bunn over den heftige rytmegruppen, ble dette en solid seier for Stavanger-bandet. Og med en lÞssluppen Nils Henrik Asheim pÄ orgel fra 70-tallet, ble det vest-Afrikanske fullendt pÄ utmerket vis.

……….

Og sÄ var det slutt for meg og Sildajazz for i Är. Svett og utslitt kunne jeg for siste gang i Är, brÞyte meg vei gjennom folkehavet pÄ kaia for Ä komme meg til hotellet. Et folkehav som ikke hele veien var like sjarmerende. Og vi kan tenke tilbake pÄ en rekke strÄlende konserter disse dagene i Haugesund. Og hva som skjer med festivalen framover, nÄr Andreas Risanger Meland slipper tÞmmene, og overlater ledelsen av festivalen til noen andre, gjenstÄr Ä se. Men jeg mÄ innrÞmme at jeg er spent pÄ hvilken vei festivalen nÄ vil ta. For Andreas Risanger Meland har gjort Sildajazz til en av de absolutt mest spennende jazzfestivalene i landet, og det pÄ svÊrt kort tid. Og det skal han ha all mulig takk for. For som Paal Nilssen-Love sa det, sÄ har han stÄtt i spissen for en festival som tar sjanser og som pÄ fremragende mÄte tar seg av musikerne. Og et bedre skussmÄl kan nok ikke en festivalsjef fÄ fra en musiker. Takk Andreas, og takk Haugesund. SÄ hÄper jeg vi mÞtes om nesten ett Är.

(Hotellrom for salt peanuts* ble betalt av Sildajazz)

Tekst og foto: Jan Granlie


Selma French


Mulatu Astatke


Mulatu Astatke med strÄlende band


BlÄsenborg Rekreasjonslag

Skriv et svar