Konserter

Carsten Dahls kunstneriske liv

JAZZHUS MONTMARTRE, 26. DESEMBER 2019: Så var julefreden over for salt peanuts* utsendte til København. For når pianisten Carsten Dahl inviterer til dialogkonsert midt i romjula, kan man nesten ikke bli sittende hjemme.

Carsten Dahls kunstneriske liv er en gåte for mange. Han startet som trommeslager, men oppdaget plutselig at det var pianist han skulle være. Så gikk det en del år, med en rekke plater og konserter, før han plutselig fant ut at han skulle bli maler. Og da snakker vi ikke en som maler vegger eller tak, men kunstmaler. Han holdt til og med opp som pianist ett år, og ofret seg for malingen. Men det lå alvorlige ting bak. Han gjorde det i protest mot at danske musikere fikk så elendig betalt for å utøve sin kunst. Men om det er blitt noe bedre etter det året, vet jeg ikke.

Men nå er han i gang igjen. Med solokonserter, konserter og plate med Carsten Dahl Trinity, og platen «Painting Music», sammen med bassisten Nils Bo Davidsen og trommeslageren Steffan Pasborg, som kom ut på ACT i høst (anmeldelse an du lese HER), og han er aktuell med platen «Ydun – improvisasjoner» sammen med cellisten Jonathan Slaatto (anmeldelse kan du lese HER).

Den aktive pianisten har mange jern i ilden. Han maler 10 timer hver dag, men øver ikke som pianist. Han har ikke engang et piano i heimen utenfor København. Men det ser ikke ut til å plage han nevneverdig.

Denne kvelden fikk vi improvisasjoner skapt der og da, et slags foredrag om hans virke som maler, han hadde noen av bildene med, og det ble en fin dialog mellom han og publikum om hans kunst.

Musikken vi fikk servert, var noe mer i den klassiske retning enn det vi vanligvis hører fra Dahl. Kanskje var det fordi han selv fortalte at musikken han spilte ikke var jazz. Det var heller ikke klassisk, men noe midt imellom et sted. Og det er typisk Dahl. Man vet aldri hvor man har ham. Men da han avsluttet med «Blame It On My Youth» som tredje ekstranummer, var jazzen solid på plass. Vi fikk den i en løsere versjon enn vi har hørt tidligere, men like vakkert som alltid.

At Jazzhus Montmartre inviterer til slike «møter» burde de gjøre mer av. Kanskje skulle man hatt en til å intervjuve artisten og styre samtalen litt, men det fungerte fint med Dahl som «enehersker» på scenen i kveld. Han er en behagelig foredragsholder, og han legger ikke skjul på sine styrker og svakheter når han forteller. Og det er nesten nødvendig når man skal stille seg avkledd på en scene slik Dahl gjorde i kveld.

En deilig «konsert» i romjula, som jeg tror fikk opp øynene på mange av de som var tilstede om hvor knallhardt det er å være improviserende musiker i dagens Danmark (selv om Dahl selv sa at det stort sett var gamle venner tilstede).

Tekst og foto: Jan Granlie


Selvportrett


Fra Frederiksverk


Carsten Dahl forteller om sitt kunsteriske virke