Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Dancing on a D-string

BLOW OUT – MIR, TIRSDAG 12. APRIL 2016: Er det noen klubb i Oslo som leverer den nye musikken, sĂ„ er det klubben som blĂ„ser alt ut. Eller den klubben som blĂ„ser i alt og ikke minst hva det betyr Ă„ vĂŠre hip og moderne.

Er det noen klubber som gjennom sin virksomhet mĂ„ bryte med alt og alle – med alt av hva de forteller oss som er rett, sĂ„ er det

Vi snakker selvfÞlgelig om klubben Blow Out, denne Oslo-klubben som er styrt av musikere som stiller de vriene spÞrsmÄlene om hvor denne nye msuikken er pÄ vei.

Den tysk/franske kontrabassisten Pascal Niggenkemper har de siste Ära hatt tilhold i New York, og er fÞrstereistgutt i Blow Out-sammenheng. Han er dog ingen nybegynner i faget og ga sÄ seint som i fjor ut skive med gamle kjenninger av oss, Nate Wooley, Dave Rempis og Chris Corsano. Niggenkemper trakterer instrumentet pÄ en mÄte som framstÄr ukonvensjonell sjÞl blant de mest blaserte og herda frijazz-entusiaster.

Vi fÄr et solosett med Niggenkemper som sier bÄde bass sju, Ätte og ni. For ikke Ä si bass-ti! Her snakker vi bass-ball av ypperste merke.

Han starter settet med en lengre episode med spill pÄ én streng, pÄ bassens D-streng. Tenk at ett kvarter med en-strengsspill kan vÊre sÄ medrivende. Det swinger, det rocker!

Med metalliske lampeskjermer brukt som mekanisk megafon satt mellom strengene blir basslyden enda stÞrre og mektigere etter som Niggenkemper slÄr seg lÞs over bÄde E-, A- og G-strengene i tillegg til D-strengen. Med sine lampeskjermer blir Niggenkemper et strÄlende talerÞr for kontrabassens mektighet som soloinstrument.

Andre sett denne kvelden er en trio som fortjener lagt stĂžrre oppmerksomhet enn den har fĂ„tt til dags dato. Med HĂ„kon Berre pĂ„ trommer, Johannes NĂ€stesjö pĂ„ bass og Sture Ericson pĂ„ treblĂ„s. Etter at Ericson setter i gang bandet med Ă„ si – med et smil . at de skal spille den udĂždelige Andrew Sisters-slageren «Bei Mir bist du Schön» – eller pĂ„ den jiddiske originalteksten «Bei Mir Bistu Shein» , drar de i gang med et lengre medrivende impro-sett. Denne norsk-svenske trioen har en Ă„penhet og gjensidig Ă„rvĂ„kenhet som er fantastisk.

Det er ikke mulig Ă„ gjĂžre annet enn Ă„ lene seg tilbake og bare la all idĂ© om Ă„ analysere hva som skjer fare. Enten er du med oss, eller sĂ„ er du helt utafor. Berres trommespill er delikat og finurlig. Med nĂŠrlytting oppdager du smĂ„ detaljer og nyanser som er som vakre miniatyrer. NĂ€stesjös bass-spill er pĂ„ plass. Men kaka tar Ericson og hans saksofon og klarinett – den siste inn i mellom redusert til sine enkelte deler. Impro, fritt og vakkert.

Fritt? «Bei Mir …» ligger langt bak og lurer. Vi greier ikke Ă„ slippe Ericsons innledning. Det er ikke lett Ă„ hĂžre, men vi aner at vi kjenner igjen enkelte rytmiske trekk her og der. Schönt var det i hvert fall. Selv om logikken i arrangementet av den siste bridgen var litt vanskelig Ă„ fĂ„ tak i!

Eller kanskje var det den svenske teksten til denne lÄta som Tage Danielsson skrev som lÄ og lurte i bagrunnen; «BÀr ner mig till sjön»? Med det uforglemmelige verset,

Var var jag igÄr,
var var jag igÄr,
jag undrar var jag var igÄr?

Mitt huvud kÀnns sÄ tungt
jag kan ej andas lugnt
hur har jag kommit hem,
vem stoppa’ mig i sĂ€ng?

Her er sÄ underlig, svarte SigbjÞrn Obstfelder. Men jeg, pÄ Blow Out er jeg i hvert fall pÄ riktig klode.

Tekst og foto: Johan Hauknes

Skriv et svar