BREMEN TEATER, KØBENHAVN, 12. NOVEMBER 2020: På tross av koronarestriksjoner,avstand og munnbindpåbud når man beveget seg, gjennomførte Jazz Danmark denne kvelden et profesjonelt og fint show for hele det danske jazzmiljø i Bremen Teater. Seansen ble godt ledet av Jeanett Albeck (hovedbildet), som på tross av sine mer eller mindre smakløse påkledninger, som i fjor, gjennomførte på en ytterst profesjonell måte.

Dette er jo selve festkvelden for den danske jazzen, som hvert år arrangeres i den fine teatersalen. I år ble showet gjennomført i ett strekk, uten pause, og de drøyt 100 minuttene det varte, føltes faktisk adskillig mindre.

Og det startet med kanskje den optimale undergrunnstemning, med den låta orkesteret spilte da Titanic gikk ned. Denne ble fremført av Albeck på trekkspill, tubaisten Kristian Tangvik, som mer eller mindre ble presentert som dansk (!) og saksofonisten Laura Toxværd. Programlederen var vel egentlig med som en slags staffasje, mens det var Tangvik og Toxværd som gjorde låten til en opplevelse. Laura Toxværd er en av Danmarks beste frittgående saksofonister, og avleverte her en relativt intens og fri utgave av låta, som virkelig var en åpning verdig på et slikt show. Det er bare synd at hun ikke har kommet med plater dette året, for da hadde kanskje også vanket en pris eller to til den usedvanlig kreative musikeren.

Av de andre musikalske bidragene, som det var flere av denne kvelden, falt vi for avslutningen, som var en fest med bandet Kalahu med trommeslageren Emil de Waal, Rumpistol og Spejderrobot på elektronikk og Niclas Knudsen på gitar. I tillegg hadde de med vokalisten Hilal Kaya på andre låten, uten at hennes stemme var med på å gjøre bandet mer spennende eller interessant. Til det var stemmen for anonym, etter min smak. Men Kalahu er et festband som passer perfekt inn som avslutning på en slik fest.

Ellers fikk vi møte veteranen Pierre Dørge og hans New Jungle Orchestra, med blant annet den norske trompeteren Gunnar Halle, som etter dette vel må i ti dagers karantene når han kommer hjem til Oslo og Mortensrud i dag eller en av de nærmeste dagene. Dørge og hans jungelorkester er ett av de danske veteranbandene som har eksistert siden 1980, og som har turnert i mer enn 50 land og gjort mer enn 1000 konserter i løpet av disse årene. Personlig syntes jeg det ble noe uforløst over låten «Mingus Birthday Party» som de fremførte denne kvelden, noe som kan skyldes mange ting, men kanskje mest de manglende mulighetene til øving i disse vanskelig tider. For jeg har en mistanke om at dette er en ny låt for ensemblet, som krever en del innstudering. Men de leverte gode solistprestasjoner, og var nok ett av de beste liveinnslagene denne kvelden.

Den mer «streite» jazzen ble besørges av mor og sønn Von Bülow. Mor Christina, som en av den danske jazzens beste mainstreammusikere og sønnen Pelle som en av de mest spennende «streit»-gitaristene i København. En fin duo, som tok det hele ned, og vi savnet egentlig bare bass og trommer, siden dette er en duo som spiller svært intim musikk, som passer bedre i en liten klubb enn i det relativt store Bremen Teater. Men fint var det!

Vi fikk også møte trioen/kvartetten Den Gamle Sangskatt med vokalist Sara Grabow, bassist Eva Skipper og gitarist Martinne Madsen pluss vokalisten og saksofonisten Mads Mathias. Dette er en trio/kvartett som gjør den danske sangskatt tilgjengelig for flere enn de som kan «Høyskolesangbogen» ut og inn, og vi fikk servert «Jeg setter min hat som jeg vil» og den nydelige «Forelsket i København», begge skrevet av Bent Fabricius-Bjerre, som en hyllest til den danske populærkomponisten som forlot denne verden tidligere i år.

Det siste musikalske innslaget var med den brasilianske vokalisten Marcela Lucatelli og hennes Brazilian Songbook. Og da vi så at hun kom på scenen med gitaristen Lars Bech Pilgaard, pianisten Rasmus Kjær og trommeslageren Anders Vestergaard var jeg overbevist om at vi ikke kom til å få brasiliansk musikk slik vi kjenner det fra Astrud Gilberto, Stan Getz og andre mer tradisjonelle jazzmusikere. Og det fikk jeg rett i. Lucatelli overgikk programleder Albeck i et ytterst utfordrende antrekk, og musikken var eksperimentell og pågående, uten at jeg lot meg helt overbevise over kvaliteten. Men ideen var god, og med litt mer «styr på» regien, orkestrering og arrangementer, kan dette virkelig bli spennende. Og å få høre den brasilianske vokaltradisjonen på en slik måte, er forfriskende og nytt.

Innimellom alt dette, fikk vi også en kort, men verdig hyllest til trommeikonet Alex Riel, sm nettopp har fylt 80 år, og han er fremdeles aktiv på den danske jazzscenen. Og prisen til årets Jazzudgivelse ble overrakt av kulturminister Joy Mogensen, som nesten ikke kunne få fullrost den danske jazzen nok i sin tale. Så får vi håpe at noe av den rosen også kommer musikerne til gode i førm av klingende mynt!

Årets vinnere

Årets Jazzudgivelse
Maluba Orchestra  «Maluba Orchestra» (Sundance Music & Stunt Records)
Maluba Orchestra er et 19 personers orkester ledet av tungvekterne Fredrik Lundin, Marilyn Mazur og Kasper Bai, som av juryen, eller akademiet, som man kaller det her, som et band med store kompositoriske ambisjoner og et vidtfavnende tak på jazzen, hva de nå mener med det? Her konkurrerte de med følgende plater: Jacob Anderskov «Impressions of Bowie» (ILK Music), Peter Rosendal with the Orchestra & Trio Mio «Trickster» (Stunt Records), Jeppe Zeeberg «Universal Disappointment» (eget selskap), Kia Skov «I nat blir vi gamle» (Stunt Records), Niels Vincents/Søren Kjærgaard/Thomas Morgan/Billy Hart «Heaven In A Wild Flower» (ILK Musaic, og samme bands «The Vertical Perspective», samt Luritz Hyllested «Darling River (AMP Music & Records.

Årets Jazzkomponist
Laurits Hyllested «Darling River» (AMP Music & Records)
Dette var en av de få av prisvinnerne jeg ikke hadde hørt platen til, selv om platen er utgitt på det norske selskapet AMP Music & Records, som er særs flinke til å forsyne meg med plater. Men akademiet uttalte at «kompositionerne og de vidtforgrenede improvisationer væver sig ind i hinanden ad uventede og uforcerede veje» i sin begrunnelse. Her konkurrerte han mot Maria Faust «ORGAN» (Stunt Records), Jeppe Zeeberg «Universal Disappointment» (eget selskap), Jonathan Andersen «Tiny Grass Is Dreaming» (Gateway) og Pernille Bevort «BLIK» (Gateway).

Årets Eksperiment
Maria Faust Sacrum Facere «ORGAN» (Sundance Music & Stunt Records)
Det lå vel egentlig i kortene at den estiske og Københavnboende altsaksofonisten Maria Faust skulle få en pris dette året. Og hennes plate «ORGAN», som må være en av de senest påmeldte platene i konkurransen, beveger seg et godt stykke utenfor det mange vil kalle jazz, og mye mer inn i den estiske tradisjonen hvor man blant annet finner komponisten Arvo Pärt. Utgivelsen ble rost av juryen for dens «dramatiske og melankolske brusen af kollektiv lyd og for at rumme «jazzens iboende trang til at slå fra sig». Her konkurrerte hun med Teguh Permana & Yngel «Teguh Permana & Yngel» (Resonans Recordings), H E X «ms vodou» (Wetwear), Snekkestad/Fernández, Guy «The Swiftest Traveler» (Trost Records) og Snekkested/Parker/Anker «Inferences» (Fundacja Sluchaj!). Selvfølgelig har juryen her valgt sin favoritt, men jeg stiller meg litt spørrende til hvorfor ikke en av Torben Snekkestads to utgivelser ble valgt. Sett i et internasjonalt perspektiv, så er dette to plater som føyer seg bedre inn i den europeiske, eksperimentelle tradisjon enn Fausts nærmest «klassiske» uttrykk.

Årets Vokaljazzudgivelse
Sinne Eeg & The Danish Radio Big Band «We’ve Just Begun» (Sundance Music & Stunt Records)
Sinne Eeg har de senere årene utviklet seg til å bli det nærmeste man kommer en internasjonal vokalstjerne i Danmark. Hun har gjort suksess i USA, og sammen med DR Big Band, har hun laget en velfungerende og fin plate, hvor hun går inn blant de større, internasjonale vokalistene som tolker «eldre» stoff, eller mer tradisjonelt materiale. Og sammen med det bunnsolide DR Big Band, er det nok vanskelig å trå feil. Her fikk hunh sterk konkurranse fra Marie Mørck Quartet «Fooling Around» (AMP Music & Records), Mette Juul «Change» (Storyville), Cæcilie Norby «Portrayting» (ACT) og Iris Bergcrantz «Young Dreams» (Vanghuard Music Boulevard).

Årets Nye Navn
Nikola Bankov «Bright Future» (AMP Music & Records).
Dette er også en artist jeg ikke kjenner fra før, også han utgitt på AMP Music & Records. Han er en ung altsaksofonist som kommer fra Slovakia og studerer ved Det Jyske Musikkonservatorium og har tidligere studert ved Berklee og konservatoriet i Amsterdam. Om innspillingen har juryen blant annet spådd han en, ja, lys fremtid. «Udgivelsen blev kaldt en utæmmelig, altopslugende kraft, der straks får både hjerne og hjerte til at overgive sig». Han ble valgt i konkurranse med trioen KØS «An Unccaught Bird» (Forlaget Kornmod) og Brim «Anthropocene» (egen utgoivelse).

Børnejazzprisen
«Jorden Rundt med Malene Kjærgaard».
Denne prisen ble utdelt allerede for noen dager siden, og det er et utvalg barn som står for utvelgelsen. Og her er det ikke snakk om plateutgivelser, men konsertopplevelser hvor barn er prioritert. Vokalisten Malene Kjærgaard har hatt sin egen karriere med med tradisjonell vokaljazz, men i denne sammenhengen, tar de med barna på en reise inn i jazzens verden, og viser hvordan musikken blir påvirket fra forskjellige musikalske og kulturelle elementer der hvor den «ferdes». Det er en reise i farger, lyder, stemninger og inntrykk som har fanget barna på en spesiell måte. Her var hun i kon konkurranse med Body Rhythm Factory ogf Hej Jazz.

JazzDanmark Prisen
Mai Seidelin og Johan Bylling Lang for Copenhagen Harbour Parade.
Jazz Danmark Prisen gis heller ikke til en plate, men for et originalt prosjekt. Den skal gå til en konsertarrangør/initiativtager av en eller flere konsertopplevelser, hvor det er gjort noe ekstraordinært ut av arrangementets format. Og vinneren var «en flytende New Orleans-inspirert parade i Københavns havn, som var mangfoldig både i opplevelse og blant publikum til lands og til vanns», som juryen uttalte. Her var vinneren i konkurranse med de andre nominerte, Harders Naturkoncverter arrangert av Spillestedet Harders og Svendborg Jazzfestival og Jazz & Roots & Words, arrangert av De unge frivillige fra JazzHouse Kolding og Jazz i Trekanten.

P8 Jazz Prisen
Nana Pi Aabo Larsen
Nana Pi er en eksperimentell saksofonist som lenge har vært en ivrig idealist på de mange frilyndte jazzscener rundt om, særlig i København. Men hun har en egen forkjærlighet for Fredericia, hvor hun både fungerer som formidler og er en viktig drivkraft på den eksperimenterende scenen. Her var hun i konkurranse med bassisten Kenneth Dahl Knudsen fra Aalborg og Charlotte Bertelsen, som er en stor idealist og medeier av spillestedet Bartof Station på Frederiksberg.

Jazzlegatet 2020 – Årets Musiker
Anton Eger
I år ble det delt ut to legater til musikere i Danmark. Eger er en trommeslager som vel egentlig mer kan regnes som svensk eller norsk, men han har både studert og vært aktiv i København i mange år. Mange kjenner han kanskje beste fra bandet JazzKamikaze, men også fra trioen Phronesis, som de senere årene har spilt på en rekke klubber og festivaler rundt om i verden. I 2019 kom han med sin første soloplate «Æ» (Edition Records), og vi har tidligere hørt han med Django Bates, Marius Neset og People Are Machines. Legatet er på 20 000 Dkr.

Jazzlegatet 2020 – Årets Orkester
All Too Human
Det er trommeslageren Petter Bruun er en musiker som ikke spiller i Danmark altfor ofte. Han er en internasjonal musiker som har spilt med musikere som Tim Berne, Petter Eldh, Søren Kjærgaard, Torben Snekkestad, Eivind Lønning, Jonas Westergaard, Randi Pontoppidan, Dylan Thomas, Neill Cardinal Furio, Anders «AC» Christensen, Simon Toldam og en rekke andre toneangivende musikere. I prosjektet All Too Human samarbeider han med den franske gitaristen Marc Ducret, trompeteren Kasper Tranberg, pianisten Simon Toldam med Petter Elsh (synth) og Anders Banke (fl, afl, bcl) som gjester. Legatet til årets orkester er på 30 000 Dkr.

Pierre Dørge med Jakob Mygind (ts) og Thommy Andersson (b)

Sinne Eeg

Marcela Lucatelli

Kulturminister Joy Mogensen