MOERS FESTIVAL, TYSKLAND, DAG 2, 27. MAI 2023: Enni Eventhalle kl. 14.00: Trondheim Voices, (hovedbilete) Sissel Vera Pettersen, Tone à se, Natali Abrahamsen Garner, Heidi Skjerve, Anita KaasbÞll, Kari Eskild HavenstrÞm, Siri GjÊre, Torunn SÊvik, Ingrid Lode (vokal) og StÄle StorlÞkken (live elektronikk) framfÞrte verket til StÄle StorlÞkken og Helge Sten Folklore, eigentleg to verk slÄtt saman til eitt pÄ omlag ein time delt i femten deler der nokre element og idear dukka opp i fleire deler av verket. StorlÞkken og Sten har skrive eit verk fylt av streng askese. Saman med ei ljossetjing (ein modifikasjon av det ljosdesignet Ingrid Skanke HÞsÞien har laga til konserten) som i hovudsak gav oss konturane av koret og ei grunnoppstilling og rÞrslene til kormedlemene, gav dette publikum kjensla av Ä vera kikkarar innom klostermurane til eit hemmeleg nonnerituale.
I den grad ein med tittelen Folklore skapte forventning om eit verk som sveipa Norden og nordiske folkesong-tradisjonar, sĂ„ blei ikkje desse forventningane innfridde, og like greitt var det. Nokre av delane kunne gje assosiasjonar til estisk korsong, Ărvo PĂ€rt og finsk vokaltradisjon slik ein kjenner det gjennom uttrykket til gruppa VĂ€rttinĂ€, men elles var dette vokalmusikk som stod inne i den romslege bĂ„sen samtidsmusikken.
StorlÞkken og Sten har brukt mikrotonalitet for Ä skapa nÊrast klaustrofobisk klangar. Koret framfÞrte verket til tider med overveldande kraft. Det er vanskeleg Ä vurdera intonasjonen, men innsatsane var knivskarpe. Stort sett var det rÞystene som bar konserten, men pÄ 9. delen tilfÞrte dei perkusjon med alt frÄ klapping til gong. Deet er sjÞlvsagt i all hovudsak ein kollektiv manifestasjon, men Siri GjÊre leverte ein solosekvens del sju som stod fram som eit hÞgdepunkt pÄ konserten. Tor Breivik formidla lyden pÄ framifrÄ vis. XX gjorde ein tilsvarande god jobb med ljoset.
AmViehtheater am Rodelberg kl. 15.20: Ganelin Trio Priority. Det har faktisk gÄtt 37 Är sidan eg fÞrst hÞyrde Ganelin Trio pÄ konsert. Han er framleis imponerande vital. Vyacheslav Ganelin (piano, synth, elektronikk og trommer) hadde denne gongen med seg litauiske Petras Vysniauskas (sopransaksofon) og tyske Klaus Kugel (trommer). SjÞlv om dette ogsÄ er ein saksofon/piano/tromme-trio som originalen, er uttrykket no mykje meir styrt av Ganelin. Han brukar arsenalet av elektronikk/synth til leggja inn ostinatar i loop, spela basslinjer pÄ synth med venstrehanda og pÄ tredje siste lÄt til og med vera med pÄ trommer. Vysniauskas fÄr spelerom nok, men dette er fÞrst og fremst Ganelins show, men eit show det var triveleg Ä oppleva.
AmViehtheater am Rodelberg kl. 18.30: Selvhenter m/ Marilyn Mazur. Denne danske kvartetten som ved dette hÞvet var ein trio hadde med seg Mazur (perkusjon) som gjest. Dei tre i Selvhenter er Maria Bertel (trombone, synth og elektronikk), Jaleh Negari (trommer, xylofon og synth) og Anja Jacobsen (trommer og tangentar). Konserten byrja med Mazur som med shakers og ei lita indiansk strofe utvikla eit 20 minuttar langt solonummer fÞr dei andre tre kom pÄ scenen. Dei spelte to lÄtar som kvartett fÞr trioen tok over i dei komande tre og Mazur kom pÄ att til avslutningsnummeret. Musikken er sterkt rytmisk prega, og Bertel med den elektrisk modifiserte trombonen gjennom Marshall-racket pregar lydbilete og uttrykk. Eg fekk assosiasjonar til tidleg Morphine og Utla. Eitt er i alle fall sikkert. Mazur som gjest gjorde susen. Hennar leik med rytmikken inspirerte bandet og drog dei med seg til dei store hÞgder.
AmViehtheater am Rodelberg kl. 20.25: Blending contrasts. Dei to duoane David Friedman (vibrafon)/Drori Mondlak (trommer) og Jim Hart (vibrafon og marimba)/Florian Arbenz (trommer og perkusjon) slo sine kĂžller og stikker saman i ein konsert med relativt lause rammer.
Det byrja med at Mondlak og Arbendz la eit pulserande underlag i beste Tony Williams-stil som Friedman og Hall leika seg pÄ. Her var innslag av vibrafon-chase fÞr dei avslutta med la ei rekkje spaca akkordar klinga ut pÄ det skiftande rytmiske underlaget. Andre lÄt burde eg mogeleg kjent att. Eit lyrisk stykke som ganske raskt blei transformert til ein samtale mellom dei to duoane der kontrastane mellom dei to blei sett i fokus. LÄten blei avlÞyst ein rask lÄt der dei framstod som kvartett, eller rettare alle mot alle. Ein gneistrande finale pÄ ein konsert som pÄ famlande vis fort fann forma.
Tekst og foto: Lars Mossefinn
Foto Trondheim Voices: Kurt Rade
Foto: Ganelin Trio: André Syrmann