VICTORIA – NASJONAL JAZZSCENE, FREDAG 17. JANUAR 2020: Så er vi i gang igjen. En ny vårsesong på en av Skandinavias beste jazzklubber er annonsert, og nok en gang har klubbsjef Jan Ole Otnæs og hans stab satt sammen et program med både stor bredde og høye topper.
Og en av toppene kom allerede i sesongens første konsert. Mathias Eick Quintet er i en mellomfase, etter å ha reist verden rundt i 2019 med den siste skiva på ECM, «Ravensburg». Nå er prosessen startet med sikte på en ny plateinnspilling i løpet av dette året. Så vi var spent på om det ville komme noe nytt materiale, materiale som ville peke mot den nye plata.
Det virker svært lenge siden det som den gangen var en kvartett debuterte med plata «The Door» på ECM våren 2008. Men jeg husker fortsatt bakoversveisen jeg fikk med Mathias Eicks konsert på den lille klubben Belleville i Mariboes gate, der Nasjonal jazzscene holdt til før etableringen på Karl Johans gate i den gamle teaterscene Victoria.
Eick fortsatte med «Skala» tre år seinere, mens tredjeplata – «Midwest» – ble utgitt våren 2015. Og så kom da «Ravensburg» ganske nøyaktig tre år etterpå, i mars 2018. Så nå er det altså nærmere to år siden siste plate, og med innspilling i år, ser det vel ut til at det bør bli utgivelse til tiårsjubileet for «Skala».
Sist jeg hørte dagens kvintett, med Andreas Ulvo på piano, Håkon Aase på fiolin, Audun Erlien på elektrisk bass og Torstein Lofthus på trommer, var under festivalen til ære for Jan Erik Kongshaug på Cosmopolite i mars 2019. Men den gangen fikk jeg med meg for lite av konsertsettet til kvintetten til å inkludere deres sett i min omtale av lørdagens program.
Men nå skulle jeg få kompensert for dette med to fulle sett i et Victoria som var så fylt opp langt over alle de Plimsoll-merker som slike konsertscener utstyres med. Med 300 mennesker innenfor dørene blir det etter hvert godt og varmt i lokalet. Som tommelfingerregel kan man regne med at et menneske med normal, rolig adferd, som å sitte og bevege seg til musikk, stråler en varmeenergi tilsvarende 100 watt. 300 mennesker i lokalet tilsvarer altså en varmeovn stilt inn på 30 000 watt.
Men om det ble varmt i lokalet, ble det også varmt på scenen. Settlista var dominert av låtene fra «Ravensburg», første settet ble startet med de fire første låtene fra albumet, «Family», «Children», «Friends» og «August». Det andre settet ble avsluttet med de fire siste av dette albumets låter, «Parents», «Girlfriend», tittellåta «Ravensburg», mens «To my grandmothers» ble servert oss som et delikat ekstranummer.
Første settet ble avsluttet med en ny låt, skrevet for det ennå ufødte albumet, ei låt Eick introduserte som «Pandeon». Andre settet åpnet med låta «Oslo» fra albumet «Skala», før vi fikk «At Sea» fra albumet «Midwest». På denne hadde Eick invitert med Trygve Seim på sopransaksofon.
Innledningsvis orienterte Eick oss om at etter den store turnevirksomheten i 2019, hadde de ikke spilt sammen før de møttes før denne konserten. Men det viste seg vel at Eicks frykt for at det ville være en del rust som måtte bankes av ikke slo særlig til. Etter at de ble varme i trøyene, skinte det sterkt i blank stål igjen i samspillet. I et par sveisne overganger lugget det kanskje litt, men det var akkurat nok til å gjøre det hele ekstra levende og medrivende.
Håkon Aases fiolinspill er som en telemarking ville sagt det, «moooro», med tungt trykk på den lange o-en. Andreas Ulvo slutter aldri å fascinere med sitt perkussive og stadig oppfinnsomme harmoniske spill. Når Audun Erlien drar i gang på sin Fender Precision svever han ikke over, men under vannene. Det er bare å lukke øya og kjenne suget.
Torstein Lofthus legger dansende seks-følelse på en straight firetakt som prikker i-er og ringer å-er. Mathias Eick viser oss at han har det som plommen i egget, og som marken i eplet. Han ønsker ikke å være noe annet sted enn på akkurat denne scenen, akkurat nå, med akkurat disse medmusikantene. Hans spill viser det også, både på trompet og hans ordløse vokal som ofte homofont med Aases fiolin drysser glitrende perler over musikalske stjernegriser.
Det blir en heidundrande fest med Mathias Eick Quintet denne kvelden, og en svært så vellykket åpningskveld på den nye sesongen på vår nasjonale jazzscene. Og i morgen er det tid for Stian Westerhus.
Det er bare å glede seg til en deilig slippfest våren 2021. Jiiihaaa!
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Francesco Saggio
Mathias Eick
Andreas Ulvo
Audun Erlien
Andreas Ulvo, Håkon Aase og Mathias Eick
