Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

En lang og deilig lĂžrdag

VOSSA JAZZ, ANDRE DAGEN, LØRDAG 13. APRIL 2019: Noen ganger er livet godt, dere! Det er noe med Ä vÄkne opp med utsikt over Vangsvatnet med liene rundt badet i sterk morgensol, med vissheten om at dette blir en perfekt dag! En dag som stÄr perfekt til fÞrste verset i Lars Eskelands hyllest til denne norske fjellbygda,

«Der blÞmar hegg, der grÞnkar bjÞrk og vier, /og gran og furu vigslar alt med fred. /Og gjennom lidi lette grÞver gÄr /med song og sull, helst um haust og vÄr, /i lange stryk med byks og kÄte foss: /Du vene Voss, du vene Voss!»

Denne lĂžrdagen fĂžr palmesĂžndag i 2019 skulle bli en av de mer minneverdige dagene i jazzfestivalens 45-Ă„rige historie. (JH)

Musikk utenfor tid og rom
Nylig har danske Signe Emmeluth sluppet sin fĂžrste plate — «Is Okay Okay Is Certified» — med sitt nye Spacemusic Ensemble. Plata blir anmeldt pĂ„ salt peanuts* i nĂŠr framtid. NĂ„ var det tid for Ă„ hĂžre musikken i sin helhet framfĂžrt live.

Fra venstre mot hÞyre, Guosté Tamulynaité pÄ klaver, i front Signe Emmeluth pÄ sin alt-saksofon, Rohey Taalah pÄ vokal, med Magnus Bevik LÞvseth pÄ tuba og Karl BjorÄ pÄ gitar. Ytterst til venstre Andreas Winther pÄ trommer.

En svevende innledning som snart setter seg i kraftigere mĂžnstre skaper en hypnotisk og mesmeriserende stemning. Rohey’s diksjon er klar og tydelig – hver enkelt lyd utformes med den aller stĂžrste omhu og framtrykk. «How can I see it, too?».

«I love you – therefore I am» kan bringe tankene hen til en eksistensialistisk orientering. Og pĂ„ mange mĂ„ter er det korrekt. Det er en direkte og tydeliggjort presentasjon av hvert eneste lydelement, enten det nĂ„ er en diftong som vokaliseres, en liten frase pĂ„ klaveret, eller et anslag pĂ„ noen av gitarens strenger. Eller Emmeluths saksofon. For mer enn en musikalsk programmering av en tekstuell basis er dette en presentasjon der lyder, toner og andre soniske elementer stĂ„r i sentrum.

Tamulynaité og Bevik LÞvseth har erstattet Anja Lauvdal og Heida Mobeck som er med pÄ plata. Men det helt uten at det reduserer musikkens sterke inntrykk. Et samtidsmusikalsk stykke musikk som utforsker direkte og nesten konkrete lydlandskap, med spennende studier av tid og rom.

For den nÊrmest «tÞrre» presentasjonen av bÄde akustisk og elektronisk generert lyd gir en nÊrhet og en fysikalitet til det musiske uttrykket som er overveldende, men samtidig behagelig og beroligende. De kantede linjer og store sprang i lydlige linjer og nivÄ gjÞr det til en reise ikke bare i rom og tid, men ogsÄ en reise inn i musikkens mest grunnleggende vesen.

Vi mÄ spesielt nevne det helt nye bekjentskapet i bandet, litauiske Guosté Tamulynaité. For tiden bosatt i Oslo, har hun nylig avsluttet en mastergrad i utÞving. I lÞpet av dette studiet skiftet hun totalt innretning pÄ sin musikalske utvikling, fra Ä se seg selv som en klassisk pianist i en streng litauisk utÞvertradisjon til Ä bli en improviserende, utforskende musiker.

Og for en musiker hun er! En frapperende teknikk, kombinert med en dyp musikalitet og omfattende musisk forstÄelse i det hun bedriver, med stor evne til Ä formidle det. Dette kombinert med en Äpenbar og sterkt uttrykt glede over utÞvelsen, interaksjonen med sine medmusikanter og med oss i publikum. En uimotstÄelig kombinasjon!

Men mest av alt er det slĂ„ende hvordan bandet har en tydelig signatur-«sound», et lyduttrykk som er Ă„pen og strukturert, tydelig og lett og fĂžlge. Dette er en av de mange konsertene og musikalske verkene som til fulle demonstrerer noe jeg har hevdet i mange Ă„r. PĂ„ 1970-tallet drĂžmte vi om den dagen den improviserte musikken ikke bare var likestilt – fullt og helt – med den samtidige kunstmusikken, men der de pĂ„ mange mĂ„ter skulle vĂŠre to sider av samme sak. I dag – pĂ„ 2010-tallet – er vi der! For de som er like gamle i dag som det vi var pĂ„ 1970-tallet er dette skillet totalt irrelevant, helt ikke-eksisterende.

Det skal bli spennende Ä hÞre dette ensemblet og dets verk «Is Okay Okay Is Certified» i seinere framfÞringer, nÄr form og uttrykk har satt seg enda mer enn i dag, i dette verkets tidlige faser. (JH)

Årets Vossa Jazz-pris
gikk til bassisten Anders BitustĂžyl. salt peanuts* gratulerer!

SjĂžlvaste Tingingsverket
Ekhidna
er tittelen Ă„rets tingingsverkkomponist Hedvig Mollestad (hovedbildet) har gitt til verket – det 38. i rekken. Ekhidna referer til det greske mytologiske vesenet, som med en kvinnelig overkropp og en slanges underkropp, blant annet var mor til Kerberos, den trehodede, ville hunden som voktet inngangen til dĂždsriket Hades. Hun hevdes ogsĂ„ Ă„ ha vĂŠrt mor til uhyret Skylla, som sammen med Kharybdis vokter over et trangt sund med sterke malstrĂžmmer. Odyssevs seilte gjennom dette sundet pĂ„ sin lange reise hjem fra Troya etter at byen er Ăždelagt.

Jeg opplever ikke at tittelen er et innlegg i #metoo eller tilsvarende dagsaktuelle samtaler. Selv sier Mollestad at « Ekhidnas sammensatte skikkelse berĂžrer ogsĂ„ tosidigheten ved Ă„ vĂŠre menneske, da som nĂ„. Hvordan vi forholder oss til opphavet vĂ„rt og hvor splittet vi er ved Ă„ leve pĂ„ en mĂ„te som driver alt liv i dĂžden, ogsĂ„ vĂ„r egen slekt».

Men «fÞrst og fremst er verket et stykke musikk uten ord. Det er de musikalske strukturene, leken og sammenhengen mellom disse som er Ekhidna. Det handler ikke om noe mer enn det». SÄ da tar vi det derfra.

Vi starter pÄ hÞyre side, med Marte Eberson pÄ tangenter og synth, Susanna Santos Silva pÄ trompet, Ole Mofjell pÄ perkusjon, Torstein Lofthus pÄ trommer og Jon Balke pÄ ytterligere tangentinstrumenter. Disse danner en halvsirkel og i og rundt sentrum for denne, danser komponisten og hennes blonde Gibson 335.

Da vi intervjuet henne for flere Ă„r siden, sa Mollestad at «jeg er opptatt av hvordan 
 musikk er stemningsskapende, og hvordan musikk kan snu hvordan man opplever ting. Selv pĂ„ det daglige planet. Det Ă„ sette seg inn i en bil og kjĂžre av gĂ„rde for eksempel. Hvordan opplevelsen av det kan endres avhengig av hva man hĂžrer pÄ». Hun fortsatte med at hun kunne tenke seg, «Ä skrive musikk for stĂžrre besetninger. Det er noe jeg ikke har gjort siden jeg gikk pĂ„ hĂžyskolen. Det hĂ„per jeg jeg kan gjĂžre mer av en eller annen gang».

NĂ„ – i 2019 – er hun der. Og det er et pĂ„ mange mĂ„ter stort verk vi blir presentert for. Fra fĂžrste anslag slĂ„r hun oss ut med trĂžkk, energi og «spunk». Bandet hennes er satt sammen for Ă„ understreke hennes kraftfulle, rocka musikk.

Vi lar oss rive med, og sÊrlig imponere av solobidrag fra bl.a. Santos Silva og Eberson. Ikke for det, kraftverket Lofthus (det hÞres jo ut som het helt aksjeselskap, Lofthus Kraft AS?) dunker og gÄr, pusher og strekker, sÄ det er en sann fryd Ä hÞre. Jon Balke er 
 vel, akkurat, Jon Balke! Du veit ikke nÞdvendigvis hva han kommer med, men nÄr han kommer med det, er det overraskende. Men det er dessuten sÄ umiskjennelig Balke og sÄ oppleves det etterpÄ som sÄ udiskutabelt riktig.

I noen sekvenser kommer det Ăžyeblikk der flashbackene til musikk fra 1970 blir overveldende. Tenk Keith Jarrett pĂ„ elektriske tangenter til venstre og Chick Corea pĂ„ tilsvarende til hĂžyre. Det er en ballkasting og interaksjon som er formidabel. Vi snakker jo selvfĂžlgelig her om Miles Davis’ post-«Bitches Brew»-band.

Dessverre sliter vi litt med Ole Mofjells bidrag. Det er ikke fordi hans bidrag ikke er pÄ plass og musikalsk utvidende. Det skyldes rett og slett at der vi satt, var han alvorlig under-micet, der han var plassert rett ved siden av lokomotivet Lofthus. Hans bidrag druknet rett og slett ofte i det deilige rabalderet rundt ham. Og det var svÊrt synd, for i noen sekvenser kom hans bidrag fram i kakofonien, og viste i sin detaljrikdom og sitt responderende uttrykk definitivt at han tilfÞrte ekstra dimensjoner til musikkens underliv.

Et lite tips til framtidige sceneoppsett med verket ville kanskje ogsÄ Ä vÊre Ä ha en stÞrre avstand mellom Santos Silva og Mofjell. Fordi de begge to sto for et noe sartere lyduttrykk enn de Þvrige i lÞpet av den drÞye timen verket varte, fÞrt deres plassering rett ved siden av hverandre flere ganger til opplevelsen av et hull i lydbildet.

Men gjennomgĂ„ende er det selvfĂžlgelig Mollestad selv som tar kaka. Hennes spill og hennes ledeeregenskaper, sammen med de kompositoriske strukturene hennes i musikken er en stor opplevelse. Jeg gleder meg til Ă„ hĂžre verket igjen – forhĂ„pentligvis om ikke alt for lenge! (JH)

Folkemusikk med samtidsbeat
LÞrdagens store Þyeblikk under Vossa Jazz opplevde vi i Gamlekinoen, da organist StÄle StorlÞkken lekte seg gjennom et folkemusikalsk strekk som var en deilig kombinasjon av bedehus og flyreise mot andre kulturer enn den norske. Og i det Þyeblikket accordeonist og bandleder Frode Haltli overtar, og vi plutselig befant oss i Argentina, og bandeonisten Dino Saluzzi dukker opp i bakhodet, beviste Frode Haltli Avant Folk hvilke fantastiske, musikalske opplevelser de slenger utover scenekanten. Saksofonisten Rolf-Erik NystrÞm kom inn med en kraftfull solo som tok oss til klezmerland og balkan i en solo, og trommeslageren Øyunn (eller Siv Øyunn Kjenstad, som er hennes fulle navn) kommer inn med lekent komp under accordeon og saksofon.

De to felespillerne, Erlend Apneseth og Hans P. Kjorstad tar oss inn i den norske folkemusikken og Haltli smiler pÄ ytre venstre flÞy pÄ scenen. Gitaristen Oddrun Lilja Jonsdottir leverer en strÄlende gitarsolo, som bÄde er logisk, lyrisk og kreativ, og nÄr Stein Urheim spiller noe som kan virke som sitar (han var skjult bak trompteren Hildegunn Øiseth, sÄ jeg sÄ ikke hvilke strengeinstrument han benyttet), og vi er plutselig pÄ vei til India.

Og slik varierte man musikken gjennom denne drÞye timen konserten varte. Samtidsmusikalske elementer er hele tiden viktige i musikken, samtidig som Haltlis rÞtter fra grenseomrÄdet mot Sverige i de dype skoger som dikteren Rolf Jacobsen sa at man kunne gÄ gjennom og ende opp i Sibir, er like bÊrende elementer.

Og det er disse reisene som gjÞr musikken til Avant Folk sÄ spesiell, ved siden av at den relativt store besetningen er fylt opp med ytterst dyktige musikere. Bassisten Fredrik Luhr Dietrichson er en slags bÊrebjelke i kompet, og sammen med Øyunn og Haltli fÞrer de oss gjennom en deilig og spennende reise ingen flyselskper kan matche, samtidig med at dette er sÄ miljÞvennlig det er mulig Ä fÄ en reise ut i verden. En riktig höydare! (JG)

Vart og vakkert pÄ Danmark
Plata Returnings kom ut pÄ ECM for vel eit Är sidan. Her hadde den danske gitaristen Jacob Bro med seg trompeteren Palle Mikkelborg, bassisten Thomas Morgan og trommeslageren Jon Christensen. PÄ konserten i festsalen pÄ Vossevangen hadde Jorge Rossy erstatta Christensen. Det blei akkurat den meditativt hÞgtidsstunda ein hadde venta. Mikkelborg serverte temaa pÄ vanleg glasklart vis og Bro skapte eit klangleg og harmonisk univers i konstant endring. Dette er minimalisme pÄ sitt mest subtile og fascinerande.

Under denne elektronisk bearbeidde overbygnaden la Morgan og Rossy eit heilakustisk pulserande fundament. Ein kunne kanskje tru at eit sÄ sart og neddempa uttrykk hadde stÄtt seg pÄ andre formidlingsrammer enn gamle festsalen pÄ Vossevangen kl. 21.00 ein laurdagskveld, men nei, eit talrikt publikum sat som tende ljos. (LM)

Lassen fra spor 1
Jazzfestivalar er gjerne arena for dei sterke musikalske kontrastane. Litt seinare pÄ kvelden var det duka for bandet Lassen oppe i Café Stationen. Kvartetten er leia av saksofonisten Harald Lassen, og med pÄ laget har han fÄtt den belgiske pianisten Bram De Looze. Stian Andersen spelar bass og Tore Flatjord trakterer trommene.

Lassen, bÄde band og saksofonist, dyrkar det eklektiske. Musikken er ein mosaikk der mange idear og innfall finn sin meir eller mindre naturlege plass i heilskapen. Bandet heng godt saman og spelar med stort overskot, men det var fÞrst og fremst De Looze som tilfÞrte musikken den naudsynte raude trÄden. Herleg pianospel! (LM)

Finsk Gourmet
Den finske sekstetten Gourmet, har i mange Är vÊrt en stor favoritt nÄr man snakker om noe sÄpass originalt som finsk tango og dansemusikk mÞterklezmer, americana, Duke Ellington og Tom Waits. Dette er musikk bare finner er i stand til Ä gjÞre, uten at det blir et rent underholdningsorkester som passer best langt inne i de tusen sjöars land, hvor man har en glovarm sauna i nÊrheten og hvor vodkaen etter den sosiale settingen.

Bandet ledes pÄ en sjarmerende mÄte av saksofonisten Mikko Innanen, en av finlands mest spennende blÄsere, og gitaristen Esa Onttonen. Med flere morsomme introduksjoner av lÄtene sjarmerer de festivalpublikummet i senk, og sammen med trombonisten Ilmari Pohjola, en av flere sterke etterkommere etter legendariske Pekka Pohjola, accordeonisten Veli Kujala, tubaisten Petri Keskitalo og den utmerkede trommeslageren Mika Kallio, en av de mest brukte trommeslagerne i Finland, gir de oss en oppvisning i finsk, kvlitativ galskap, som nesten savner sidestykke.

Den timen jeg hÞrte pÄ andet var en sjarmÞretappe i finsk galskap og utsÞkte, musikalske prestasjoner. Spesielt gledet vi oss over Innanens spill pÄ sopranino- og altsaksofon, som godt kunne vÊrt gjort av John Tchicai eller andre fra loftjazzmiljÞet i New York pÄ 60-tallet, og accordeonspillet til Kujala. Men hele tiden var det et helstÞpt band vi fikk hÞre. De har holdt det gÄende i mer enn 20 Är, sÄ samspillet er det ingenting i veien med. Og denfinske humoren, som gikk gjennom bÄde musikken og introduksjonene var deilige. (JG)

Villmannen fra Islands Brygge
Den danske trommeslageren, konsertarrangÞren og jazzidealisten, Kresten Osgood, har etter hvert opparbeidet seg et ry pÄ Vossa Jazz gjennom flere Ärs heiringer i Vangens mÞrke konsertlokaler. I Är skulle han ha hatt med seg sin kvintett, men pÄ grunn av problemer med en finger, mÄtte pianisten Jeppe Zeeberg bli hjemme i KÞbenhavn, noe som var synd, fordi jeg virkelig hadde Þnsket at festivalpublikumet skulle fÄtt oppleve denne fantastiske pianisten, som vi skrev om etter hans solokonsert pÄ H15 i KÞbenhavn pÄ tirsdag.

Men de andre var absolutt pĂ„ plass – den norske kĂžbenhavner Erik Kimestad pĂ„ trompet, en nyklipt Mathias Petri pĂ„ bass og en av verdens lengste tenorsaksofonister, Mads Egetoft. Og pĂ„ mange mĂ„ter ble den stunden jeg satte av til Ă„ hĂžre bandet, Egetofts kveld. Han har utviklet seg til Ă„ bli en av de mest spennende og rĂ„e saksofonister innenfor den danske jazzen, nĂ„r man snakker om moderne jazz i arven etter 60-tallets amerikanske helter. Og nĂ„r de gjorde Johnny Dyanis strĂ„lende lĂ„t, «Magwasa» fra kanskje Dyanis beste plate, «Witchdoctor’s Son», var i alle fall denne anmelderen fornĂžyd. Denne lĂ„ten er svĂŠrt pianobasert, sĂ„ her satte Osgood seg ved el.pianoet og Kimestad bak trommene, noe som utvilsomt hadde fungert bedre med Zeeberg pĂ„ plass ved pianoet og Osgood bak trommene, men Osgood fikser mer enn godt nok rollen som pianist, sĂ„ fĂ„r vi heller sende Kimestad pĂ„ noen trommetimer i heimen til Osgood pĂ„ Islands brygge i den danske hovedstaden.

I lÞpet av konserten fikk vi bandets helt egne versjoner av «standardlÄter» som ikke er de mest spilte, hentet fram fra Osgoods rikholdige platesamling fra noen av de beste jazzmusikerne fra 60- og 70-tallet, og gjerne fra settlistene til de litt ukjente stjernene. Men gjennomgÄende var det Egetoft som stjal showet. Han spill dro de andre med seg inn i en avslappet, uhÞytidelig og lÞs variant av bandet som folk sÄ ut til Ä like. Bare sÄ synd at de var plassert nede i Pentagon, som ikke er et godt lokale for denne type jazzmusikk. Men sjekk ut deres plate fra noen mÄneder tilbake, «Kresten Osgood Quintet Plays Jazz», og du fÄr oppleve bandet fulltallig med alt hva det innebÊrer. (JG)

Tekst: Johan Hauknes (JH), Lars Mossefinn (LM), Jan Granlie (JG)
Foto: Jan Granlie


Marte Eberson fra Tingingsverket


Signe Emmeluth i Spacemusic Ensemble


Rohey Talaah i Spacemusic Ensemble


Frode Haltli


Frode Haltli Avant Folk


Harald Lassen i Lassen


Bram De Loose i Lassen


Jacob Bro


Palle Mikkelborg i Jacob Bro Quartet


Mikko Innanen i Gourmet


Kresten Osgood Quartet


Mads Egetoft i Kresten Osgood Quartet


Pur glede i publikum over Kresten Osgood Quartet