Konserter

En primi reise i koronaens kjølvann

KLUB PRIMI, KØBENHAVN, 12. MAI 2021: Så rakk også vår favorittklubb, Klub Primi, å gjenåpne igjen, før smittetallene i København kom over et akseptabelt nivå igjen, å man må stenge igjen. Men vi håper at danskene klarer å holde seg i skinnet, slik at vi slipper en ny periode uten musikk, sosial omgang, hvor man oppfordres til å holde seg hjemme. Men med munnbind og en meters avstand ble denne første kvelden i Klub Primi gjennomført siden de lukket ned i november i fjor.

Som vanlig fikk vi tre sett, og paradoksalt nok, startet det med et av de banda som spilte på den første konserten i klubben for altfor lang tid siden. Shitney er en trio bestående av estiske Maria Faust på altsaksofon, svenske Qarin Wikström på vokal, keyboards, og diverse effekter, og danske (eller svenske) Katrine Amsler på vokal, effekter og keyboards. Dette er en trio som hver for seg er aktive innenfor en rekke prosjekter, Wikström og Amsler hovedsakelig innenfor den elektroniske musikken, mens Faust har prosjekter som spenner fra estisk folkemusikk og kirkemusikk til mer «frittgående» prosjekter og samarbeid med vokalisten Kira Skov.

Med to musikere som i hovedsak trakterer elektronikk og bearbeidede lyder pluss altsaksofon, får vi et originalt lydbilde, jeg synes fungerer godt. Wikströms ordløse vokal sammen med hennes og Amslers elektronikk og effekter blir et godt underlag for Fausts improvisasjoner, noe jeg syntes fungerte svært bra i det settet vi fikk som åpning denne kvelden.

Deretter fikk vi en slags drømmereise, med den finske duoen Johanna Sulkunen og filmkunstneren Tapani Toivanen. Sulkunen kjenner mange fra vokalensemblet IKI, men hun gjør også andre prosjekter både solo og sammen med andre. Og Toivanen er en freelancer som lager både «dokumentarfilmer» for entusiastene i foreningen Jazz and Fly Fishing, og mer kunstneriske filmer. Denne kvelden fikk vi en slags musikalsk og filmatisk reise som nesten kan kalles «Jorden rundt på 80 minutter – på sentralstimulerende midler». For fra starten hvor fokuset var på Sulkunens vokal og elektronikk, ble man etter hvert mer og mer opptatt av Toivanens fantastiske billedspråk, som kunne minne om Phillip Glass musikk til filmer som «Koyaanisqati» (1982) og «Powaqqatsi» (1991), hvor man, særlig i sistnevnte, ser verdens problemer med forurensing, biltrafikk etc. ovenfra i raskt tempo og med et fantastisk billedspråk. Hos Toivanen blir bildene fra boligområder, skog, veier og, til slutt også mennesker, forvrengt billedmessig, i en form som jeg kan tenke meg personer som inntar sterke, sentralstimulerende midler opplever. Og dette billedspråket smelter på en fin måte sammen med Sulkunens fine improvisasjoner på vokal og elektronikk, som får meg til å tenke på Glass. Et fint «mellomspill», og en annerledes opplevelse på Primi.

Så ble scenen ryddet for kveldens siste sett. Her fikk vi møte prosjektet ONTO Occidentals Woodwinds (hovedbildet), ledet av pianisten, orkesterlederen og komponisten Jacob Anderskov, en av veteranene innenfor den moderne og nyere jazzen i Danmark. Jeg har ved flere tilfeller omtalt Anderskov som en ytterst intellektuell pianist, orkesterleder og komponist. Og når han fremstår som komponist, blir det enda klarere. For her hadde han laget noen komposisjoner, som alle dreide seg om dyr og innsekter som er utryddingstruede, men uten at vi fikk noen forklaring på hvilke dyr han hadde i tankene i hver komposisjon. Det fikk være opp til oss i publikum å forestille oss. Og bortsett fra en komposisjon som bare måtte dreie seg om bienes liv, klarte ikke jeg å se for meg andre av dyrene eller innsektene. Men det spilte heller ingen rolle. For selv om Anderskov ikke hadde fortalt oss om ideene bak komposisjonene, så hadde vi relativt klare bilder inne i hodene våre på hvor han ville.

ONTO er et stort ensemble, som består av seks klarinettister, som trakterte vanlige klarinetter, bassklarinetter og fløyter, og klarinettrekken foran på scenen består i hobvedsak av musikere vi ofte møter i andre sammenhenger på Klub Primi, nemlig Anders Banke, Maria Dybbroe, Henriette Groth, Carolyn Goodwin, Francesco Bigoni og Jonas Engel. Og bak dem fikk vi høre Nils Bo Davidsen på cello, bassistene Asger Thomsen og Aurelijus Užameckis og trommeslageren Halym Kim.

Og det var klarinettistene som sto i sentrum for de fine komposisjonene. Og det virket som de var delt inn i tre grupper med Goodwin og Dybbroe ute til høyre, Bank og Bigoni i midten og Engel og Groth til venstre.  Og med Anderskovs dirigering og instrukser, fikk vi noen fantastiske sekvenser, hvor alt hang sammen på en fin måte. Vi merket oss spesielt «midtrekka» med Bigoni og Banke, Goodwins deilige spill på bassklarinetten og Groths eminente solo helt mot slutten. Banke og Engel hadde noen fine sekvenser på fløyte, mens Dybbroe hadde en litt mer anonym rolle enn vi hadde håpet. Og bak fikk vi fint spill fra cello og de to bassene, mens jeg kanskje syntes at Kim kunne vært mer fremtredende i spillet, for å sette litt mer kontrast i spillet. Men han spilte mye med «visper», som stort sett kom fram i de roligste partiene.

Jeg har også hørt Anderskovs store prosjekt tidligere på Klub Primi, og nå føler jeg at ensemblet er i ferd med å «sette seg», og musikerne er mer sikre på hva de skal gjøre i de relativt kompliserte komposisjonene.

Mange vil nok si at dette er musikk som beveger seg like mye over i den moderne, klassiske musikken som innenfor jazzen. Men det er med på å gjøre musikken spennende. Å få musikk som ligger i grenselandet mellom disse to uttrykksformene, er spennende – og et orkesterprosjekt som jeg håper Anderskov fortsetter med, selv om det alltid er problematisk både organisasjonsmessig og økonomisk å holde et såpass stort ensemble gående.

Tre fine konserter, hvor vi ble tatt med på reise fra Shitneys moderne og frittgående triolandskap, via et fint «mellomparti» med en drømmereise, til vi kom ned på jorden igjen med Anderskovs store og deilige prosjekt.

Tekst og foto: Jan Granlie
Maria Faust i Shitney


Katrine Amsler i Shitney


Qarin Wikström i Shitney


Joanna Sulkunen foran Tapani Toivanens film


Anders Banke, Francesco Bigoni og Halym Kim i ONTO Occidentals Woodwinds


Maria Dybbroe og Carolyn Goodwin i ONTO Occidentals Woodwinds


En konsentrert Nils Bo Davidsen i ONTO Occidentals Woodwinds


Henriette Groth i ONTO Occidentals Woodwinds


Partitur til ONTO Occidentals Woodwinds

Skriv et svar