Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

En primi reise i koronaens kjĂžlvann

KLUB PRIMI, KØBENHAVN, 12. MAI 2021: SÄ rakk ogsÄ vÄr favorittklubb, Klub Primi, Ä gjenÄpne igjen, fÞr smittetallene i KÞbenhavn kom over et akseptabelt nivÄ igjen, Ä man mÄ stenge igjen. Men vi hÄper at danskene klarer Ä holde seg i skinnet, slik at vi slipper en ny periode uten musikk, sosial omgang, hvor man oppfordres til Ä holde seg hjemme. Men med munnbind og en meters avstand ble denne fÞrste kvelden i Klub Primi gjennomfÞrt siden de lukket ned i november i fjor.

Som vanlig fikk vi tre sett, og paradoksalt nok, startet det med et av de banda som spilte pÄ den fÞrste konserten i klubben for altfor lang tid siden. Shitney er en trio bestÄende av estiske Maria Faust pÄ altsaksofon, svenske Qarin Wikström pÄ vokal, keyboards, og diverse effekter, og danske (eller svenske) Katrine Amsler pÄ vokal, effekter og keyboards. Dette er en trio som hver for seg er aktive innenfor en rekke prosjekter, Wikström og Amsler hovedsakelig innenfor den elektroniske musikken, mens Faust har prosjekter som spenner fra estisk folkemusikk og kirkemusikk til mer «frittgÄende» prosjekter og samarbeid med vokalisten Kira Skov.

Med to musikere som i hovedsak trakterer elektronikk og bearbeidede lyder pluss altsaksofon, fÄr vi et originalt lydbilde, jeg synes fungerer godt. Wikströms ordlÞse vokal sammen med hennes og Amslers elektronikk og effekter blir et godt underlag for Fausts improvisasjoner, noe jeg syntes fungerte svÊrt bra i det settet vi fikk som Äpning denne kvelden.

Deretter fikk vi en slags drĂžmmereise, med den finske duoen Johanna Sulkunen og filmkunstneren Tapani Toivanen. Sulkunen kjenner mange fra vokalensemblet IKI, men hun gjĂžr ogsĂ„ andre prosjekter bĂ„de solo og sammen med andre. Og Toivanen er en freelancer som lager bĂ„de «dokumentarfilmer» for entusiastene i foreningen Jazz and Fly Fishing, og mer kunstneriske filmer. Denne kvelden fikk vi en slags musikalsk og filmatisk reise som nesten kan kalles «Jorden rundt pĂ„ 80 minutter – pĂ„ sentralstimulerende midler». For fra starten hvor fokuset var pĂ„ Sulkunens vokal og elektronikk, ble man etter hvert mer og mer opptatt av Toivanens fantastiske billedsprĂ„k, som kunne minne om Phillip Glass musikk til filmer som «Koyaanisqati» (1982) og «Powaqqatsi» (1991), hvor man, sĂŠrlig i sistnevnte, ser verdens problemer med forurensing, biltrafikk etc. ovenfra i raskt tempo og med et fantastisk billedsprĂ„k. Hos Toivanen blir bildene fra boligomrĂ„der, skog, veier og, til slutt ogsĂ„ mennesker, forvrengt billedmessig, i en form som jeg kan tenke meg personer som inntar sterke, sentralstimulerende midler opplever. Og dette billedsprĂ„ket smelter pĂ„ en fin mĂ„te sammen med Sulkunens fine improvisasjoner pĂ„ vokal og elektronikk, som fĂ„r meg til Ă„ tenke pĂ„ Glass. Et fint «mellomspill», og en annerledes opplevelse pĂ„ Primi.

SÄ ble scenen ryddet for kveldens siste sett. Her fikk vi mÞte prosjektet ONTO Occidentals Woodwinds (hovedbildet), ledet av pianisten, orkesterlederen og komponisten Jacob Anderskov, en av veteranene innenfor den moderne og nyere jazzen i Danmark. Jeg har ved flere tilfeller omtalt Anderskov som en ytterst intellektuell pianist, orkesterleder og komponist. Og nÄr han fremstÄr som komponist, blir det enda klarere. For her hadde han laget noen komposisjoner, som alle dreide seg om dyr og innsekter som er utryddingstruede, men uten at vi fikk noen forklaring pÄ hvilke dyr han hadde i tankene i hver komposisjon. Det fikk vÊre opp til oss i publikum Ä forestille oss. Og bortsett fra en komposisjon som bare mÄtte dreie seg om bienes liv, klarte ikke jeg Ä se for meg andre av dyrene eller innsektene. Men det spilte heller ingen rolle. For selv om Anderskov ikke hadde fortalt oss om ideene bak komposisjonene, sÄ hadde vi relativt klare bilder inne i hodene vÄre pÄ hvor han ville.

ONTO er et stort ensemble, som bestĂ„r av seks klarinettister, som trakterte vanlige klarinetter, bassklarinetter og flĂžyter, og klarinettrekken foran pĂ„ scenen bestĂ„r i hobvedsak av musikere vi ofte mĂžter i andre sammenhenger pĂ„ Klub Primi, nemlig Anders Banke, Maria Dybbroe, Henriette Groth, Carolyn Goodwin, Francesco Bigoni og Jonas Engel. Og bak dem fikk vi hĂžre Nils Bo Davidsen pĂ„ cello, bassistene Asger Thomsen og Aurelijus UĆŸameckis og trommeslageren Halym Kim.

Og det var klarinettistene som sto i sentrum for de fine komposisjonene. Og det virket som de var delt inn i tre grupper med Goodwin og Dybbroe ute til hÞyre, Bank og Bigoni i midten og Engel og Groth til venstre.  Og med Anderskovs dirigering og instrukser, fikk vi noen fantastiske sekvenser, hvor alt hang sammen pÄ en fin mÄte. Vi merket oss spesielt «midtrekka» med Bigoni og Banke, Goodwins deilige spill pÄ bassklarinetten og Groths eminente solo helt mot slutten. Banke og Engel hadde noen fine sekvenser pÄ flÞyte, mens Dybbroe hadde en litt mer anonym rolle enn vi hadde hÄpet. Og bak fikk vi fint spill fra cello og de to bassene, mens jeg kanskje syntes at Kim kunne vÊrt mer fremtredende i spillet, for Ä sette litt mer kontrast i spillet. Men han spilte mye med «visper», som stort sett kom fram i de roligste partiene.

Jeg har ogsÄ hÞrt Anderskovs store prosjekt tidligere pÄ Klub Primi, og nÄ fÞler jeg at ensemblet er i ferd med Ä «sette seg», og musikerne er mer sikre pÄ hva de skal gjÞre i de relativt kompliserte komposisjonene.

Mange vil nok si at dette er musikk som beveger seg like mye over i den moderne, klassiske musikken som innenfor jazzen. Men det er med pĂ„ Ă„ gjĂžre musikken spennende. Å fĂ„ musikk som ligger i grenselandet mellom disse to uttrykksformene, er spennende – og et orkesterprosjekt som jeg hĂ„per Anderskov fortsetter med, selv om det alltid er problematisk bĂ„de organisasjonsmessig og Ăžkonomisk Ă„ holde et sĂ„pass stort ensemble gĂ„ende.

Tre fine konserter, hvor vi ble tatt med pÄ reise fra Shitneys moderne og frittgÄende triolandskap, via et fint «mellomparti» med en drÞmmereise, til vi kom ned pÄ jorden igjen med Anderskovs store og deilige prosjekt.

Tekst og foto: Jan Granlie
Maria Faust i Shitney


Katrine Amsler i Shitney


Qarin Wikström i Shitney


Joanna Sulkunen foran Tapani Toivanens film


Anders Banke, Francesco Bigoni og Halym Kim i ONTO Occidentals Woodwinds


Maria Dybbroe og Carolyn Goodwin i ONTO Occidentals Woodwinds


En konsentrert Nils Bo Davidsen i ONTO Occidentals Woodwinds


Henriette Groth i ONTO Occidentals Woodwinds


Partitur til ONTO Occidentals Woodwinds

Skriv et svar