BERGEN JAZZFORUM, SARDINEN, 14. OKTOBER 2022: Siden krigen i Ukraina brøt ut i februar har verden fulgt med på grusomhetene som utspiller seg i landet. Mens krigen fortsatt stormer i hjemtraktene, velger pianist og komponist Vadim Neselovskyi å minne folk om landets rike historie og kulturelle arv. Mer spesifikt ser Neselovskyi til hjembyen ved Svartehavet for å inspirere sin nye soloinnspilling, Odesa: A Musical Walk Through a Legendary City, utgitt på Sunnyside.. Platen er selvsagt anmeldt på salt peanuts*, og anmeldelsen kan du lese HER.
Neselovskyi ble født i Odesa i 1977, i en tid da området ble kontrollert av Sovjetunionen og Brezhnev (ofte referert til som «stagnasjonsperioden»). Neselovskyi var fortsatt barn da Gorbatsjov kom til makten i 1985 og var bare 14 år gammel da Sovjetunionen kollapset i 1991. Han var et musikalsk vidunderbarn som ble den yngste som kom inn på Odesa-konservatoriet. Selv om han startet karrieren med klassisk musikk, fikk Neselovsky interesse for jazz via sjømenn som kom til byen fra andre deler av verden, hvor jazz var en lovlig kunstform. Han flyttet etter hvert til Tyskland og videre til Boston for å studere ved Berklee College of Music, hvor han nå er professor. Gjennom årene ble flere og flere oppmerksom på den dyktige pianisten fra Odesa, og han spilte ofte med sin mentor Gary Burton i løpet av vibrafonistens siste tiår som plateartist. Burton ble også en stor tilhenger av Neselovskyi som komponist, og spilte inn og fremførte Neselovskyis komposisjoner sammen med Julian Lage og Antonio Sanchez.
Neselovskyi begynte for en tid tilbake å utforske sine jødiske musikalske røtter i samarbeid med John Zorn på Zorns Tzadik-selskap, og spilte inn duoplate med pianisten Craig Taborn.
Men denne kvelden var det hans fødeby, Odesa vi skulle få møte, og gjennom konserten fikk vi servert hele Odesa: A Musical Walk Through a Legendary City i utvidet versjon. Åtte sekvenser, som startet på jernbanestasjonen i Odesa, og som tok oss via hans opptak på konservatoriet, hans første møte med rock’n roll, bombingen av byen i 1941, og til avslutningen, «Renaissance Odesa», var dette en fascinerende reise i hans liv i hjembyen.
Sammenlignet med plateinnspillingen, var det vi fikk høre mye mer energisk og pågående i de strekkene det var nøvendig. Og selv om prosjektet ble påbegynt noen år før russerne gikk til krig mot Ukraina, så var det allerede uroligheter i hjembyen, i form av russernes anektering av Krim-halvøya i 2014.
Mens konserten gikk, dukket en annen pianist fra «området» opp i bakhodet. Salige Misha Alperin har tydeligvis vært et forbilde for Neselovskyi, og mye av musikken var (nesten) som å høre Alperin i de første årene han var på besøk i Norge. Dette fikk jeg bekreftet etter konserten, da lydmann Svendsgaard kunne fortelle at Neselovskyi hadde besøkt Norge en gang tidligere, for å være med på minnekonserten for Alperin i Oslo, etter at Alperin forlot denne verden i 2018. Vår anmeldelse av denne minnekonserten og av Vadim Neselovskijs duospill med Arkadij Shilkloper kan du lese her.
Spillestilen tyder på at han er klassisk skolert, men med jazzen og improvisasjonsmusikken som viktig ledetråd. Musikken varierte fra det sarte og usigelig vakre, til ekspressive eksplosjoner i spillet, hvor man nesten følte det var flere pianoer involvert. Han er en glimrende improvisator med komplett kontroll av pianoet, og resultatet ble en storartet konsert som vil gå inn i historien som en av de beste solo pianokonsertene undertegned kan huske å ha opplevd.
Og da han gjorde Edvard Griegs «Arietta», fra Griegs lyriske stykker, som ekstranummer, så var i alle fall denne skribenten mer enn fornøyd.
Og takket være det utsøkte flygelet til Bergen jazzforum, og perfekt lyd fra Tom Svendsgaard, ble dette en strålende konsert. Forskjellen på en del flygler er nok påtagelig i en slik konsert, hvor han brukte hele instrumentet, og hvor han oppholdt seg like mye i det øverste registeret som i det lavere, og Bergen jazzforums Steinway leverte nydelige toner i hele registeret, i motsetning til en del andre flygler, hvor de lyseste tonene ikke kommer godt nok fram.
En fantastisk konsert, som hyllet Odesa på en strålende måte, slik byen var før Putin og gjengen gikk inn og bombet deler av byen. Men kanskje hadde jeg håpet at flere skulle ha tatt turen ut på Verftet og Sardinen denne kvelden, både på grunn av den utsøkte musikken, men også i ren solidaritet med det ukrainske folket.
Tekst og foto: Jan Granlie
