BOREALIS-FESTIVALEN, DET INTERNASJONALE KULTURSENTER, BERGEN, 20. MARS 2022: Det er mange nye opplevelser nÄr man kommer til Bergen, uten Ä ha vÊrt der pÄ permanent basis pÄ nesten 50 Är. Og i gÄr fikk salt peanuts* oppleve Det internasjonale kultursenter for fÞrste gang. Kultursenteret ligger i Kong Oscarsgate, sÄ godt som midt i byen, og har tidligere huset et mindre teater.
Her hadde Borealis-festivalen â en festival for eksperimentell musikk, valgt Ă„ legge sin avslutningskonsert. Og siden vi var forhindret av Ă„ delta ved resten av festivalen, er vi i dag svĂŠrt glade for at vi fikk muligheten til Ă„ overvĂŠre denne konserten, hvor saksofoninnovatĂžren, jazzmusikeren, komponisten og improvisatĂžren Roscoe Mitchell var hovedpersonen.
Mitchell har vÊrt en slags Êresgjest pÄ festivalen, hvor man tidligere i uka, som en del av «File under Freedom», fremfÞrte flere av hans verker i regi av BIT20 Ensemble String Quartet og SjÞforsvarets Band, fÞr uken ble fullkommen med Roscoe Mitchell i duo med klarinettisten John McCowen.
Roscoe Mitchell er en av grunnleggerne av Art Ensemble of Chicago, et av de mest kreative bandene i den nyere jazzhistorien, som vokste ut av Association for the Advancement of Creative Musicians (AACM) pÄ slutten av 60-tallet. Ensemblet integrerer mange jazzstiler og spiller mange instrumenter, inkludert en armada av ulike former for perkusjonsinstrumenter i tillegg til Mitchells saksofoner, Joseph Jarmans like mange saksofoner og flÞyter, Lester Bowies trompet, Malachi Favors bass og perkusjon og Famadou Don Moyes trommer og perkusjon.
NÄ er det kun Moye og Mitchell som er igjen av det opprinnelige bandet, men de spiller frÄ tid til annen sammen med relativt svÊrt utvidet besetning.
Men denne kvelden var det Roscoe Mitchell som var hovedpersonen. FÞrst fikk vi et utsÞkt «solosett» med han selv pÄ bass- alt- og sporaninosaksofon, hvor han spilte «mot seg selv» og en film pÄ bakteppet, laget av Wendy L. Nelson, hvor Mitchell startet filmen pÄ bass-saksofon, fÞr han skiftet over til perkusjon med masse bjeller, mens hans labrador kompet det hele med hundehyl, enten i pur glede eller i fortvilelse. Og Mitcehell versus Mitchell ble en strÄlende opplevelse. Og her fikk vi virkelig innblikk i hvordan den mest kreative delen av Art Ensemble of Chicagos musikk ble til. Bandet het jo fra starten Roscoe Mitchell Art Ensemble (platen «Congliptipous» pÄ Nessa fra 1968, eller enda fÞr med platen «Sound» med Roscoe Mitychell Sextet pÄ Delmark fra 1966.
Hvordan Mitchell kombnerer saksofonene med kontrasterende perkusjon, har alltid vÊrt Art Ensemble of Chicagos kjennemerke, sammen med noen solide «hits» som «A Jackson in Your House», «Odwalla/Theme». «New York Is Full of Lonely People» og den superbe «Charlie M» fra ECM-utgivelsen «Full Force» fra 1980.
Men det er det Mitchell bragte med seg inn i bandet som var det virkelig kreative, og kombinert med Lester Bowies mer soul/r&b-aktige lÄter ble dette en publikumsfgavoritt, selv om mye av musikken var ytterst avansert for det utrente Þre.
Men dette fÞrste settet var det den kreative delen av Art Ensemble, pluss en del av Mitchells egne prosjekter som preget konserten. Han kommenterte, la til, understreket og utviklet det som var forhÄndsopptatt pÄ filmen pÄ en strÄlende mÄte, og med hundens innspill ble dette en nÊrmest fantastisk forestilling, der han vandret rundt fra en stor gong til en kjempestor stortromme, bjeller og klosser i perkusjonsavdelingen, og tilbake pÄ sin plass litt bak pÄ scenen med alle saksofonene.
I det andre settet fikk vi duo mellom Mitchell og klarinettisten John McCowen. McCowen er en komponist og klarinettist som opprinnelig kommer fra SÞr-Illinois. Han fokuserer pÄ Ä utvide mulighetene til klarinetten. Hans spill er blitt beskrevet av The New Yorker som «den soniske ekvivalenten til mikroskopisk liv sett pÄ et lysbilde», og musikken hans har blitt utgitt pÄ Edition Wandelweiser, International Anthem, Astral Spirits, Cairn Desk og andre. Han har samarbeidet med Mitchell i flere Är, og er for tiden bosatt i Reykjavik.
De to tok plass pÄ hver side av scenen, og Mitchell startet pÄ bass-saksofon som ble besvart av McCowen pÄ kontrabassklarinett. Og sÄ utviklet denne relativt lange improvisasjonen seg til en skikkelig happening av kommunikasjon, utsÞkt saksofon- og klarinettspill, med innslag av bassblokkflÞyte fra McCowen og Mitchells kreative krumspring.
Mitchell er fÞdt i 1940, og er i dag 81 Är ung. Og selv om hans sopraninospill kanskje ikke er like frapperende i dag som i «glansdagene», det ble noen sekvenser med mye piping i hornet, men det kan godt hende at det var akkurat slik han ville ha det, sÄ er hans altsaksofonspill og, ikke minst bass-saksofonspillet uten plett og lyte.
NÄ kjenner ikke jeg sÄ godt til hvor krevende det er Ä bedrive sirkelpust. Men Ä bruke denne spillemÄten nÄr man har passert 80 Är, mÄ vÊre litt av en utfordring. Men Mitchell mestrer det fremdeles med stor overbevisning, og leverte gjennomgÄende strÄlende spill i begge settene.
Og gledelig var det fullt hus i kultursenteret. Mange musikere som befinner seg innenfor det fritt improvisatoriske hadde mÞtt fram, sammen med Borealis-publikummet og en del av oss som er mer eller mindre blodfans av Mitchell. Og allerede nÄ kan jeg krysse av denne konserten som et lite hÞydepunkt for 2022, enda vi bare befinner oss i mars mÄned.
Tekst og foto: Jan Granlie
Roscoe Mitchell versus Roscoe Mitchell