NATTJAZZ, BERGEN, 27. MAI 2022, DAG 1: Så var det tid for årets høydepunkt for de jazzinteresserte I Vestlandsregionen. For 50. gang ble Nattjazz åpnet med en heidundrande kveld, med flere utsøkte og spennende, musikalske prosjekter.
Nattjazz ble startet av noen entusiaster som en slags motvekt til Festspillene i Bergen, som allerede ved oppstarten av Nattjazz hadde eksistert som en nasjonal begivenhet i 20 år allerede. Og fra den spede begynnelse og fram til i dag, har Nattjazz vokst seg ut av lokalitetene i Håndverkeren via en lang periode på Stdentsenteret til USF Verftet, den gamle sardinfabrikken ute på Nordnes, som nå fylles opp av musikere og publikum fra den ganske verden.
For noen år siden fortok man en oppjustering av USF, noe som førte til at festivalen måtte flyttes. Og da valgte man å legge festivalen delvis utendørs, noe som er et stort risikoprosjekt i byen hvor det regner på tvers nesten daglig gjennom hele året. Men dette året var værgudene så til de grader på Nattjazz sin side, og festivalen det året føltes mye mer som ble arrangert i en liten by i Italia enn i Bergen.
Mange mente at man skulle fortsette med festivalen i Vågsbunnen også i fremtiden, men i Nattjazz sitter det kloke mennesker som ikke regnet med at værgudene ville være på deres side hvert år, så heldigvis ble det med det året.
Supert nok
Vi startet årets Nattjazz med den nystartede kvartetten Superless. Her finner vi saksofonisten og bassklarinettisten Eirik Hegdal, bassisten Ingebrigt Håker Flaten, trommeslageren Øyvind Skarbø og Los Angeles-gitaristen Jeff Parker. De tre første har vi hørt en rekke ganger tidligere, men Parker har vi kun hørt på plate tidligere, på plater som ikke har gjort oss helt til «blodfans».
Og det var relativt klart at dette var en kvartett som ikke hadde spilt sammen altfor mye før denne spillejobben. De tre nordmennene var samspilte som om de ikke har gjort stort annet gjennom sine voksne liv, mens Parker hang seg på så godt han kunne, noe som gjorde første delen av hans medvirkning litt famlende.
Men etter hvert fant han sin naturlige plass i kvartetten, og vi fikk et strålende sett. Som alltid imponerte Hegdal, spesielt med sitt bassklarinettspill, og Håker Flaten med energisk og pågående bass-spill sammen med en velopplagt Skarbø med utmerket og energisk trommespill. Og når Parker haddeblitt «varm i trøya» ble dette en stor opplevelse i det fulle lokalet oppe i etasjene. Bandet skal under oppholdet i Bergen også i studio, så da kan vi vente å få et enda mer samspilt band på CD og vinyl en gang i nær framtid, noe vi gleder oss til.
Sunnmøringen med de mange festivalprosjekter
Gitaristen Hedvig Mollestad (hovedbildet) er en musiker som ikke hviler mye mellom slagene. Hun har sin egen trio gående, samtidig som hun stadig har spesialprosjekter bestilt av (nesten) alle de større, norske festivalene gående. Så nå kan hun nesten bruke mesteparten av tiden framover på å reise fra klubb til klubb og fra festival til festival med disse prosjektene, uten å hele tiden tenke på at hun må skape noe nytt.
Til Nattjazz kom hun med prosjekter Tempest Revisted, skrevet til Parken Kulturhus i Ålesund sitt 20-årsjubileum. Et verk i skjæringspuntet mellom heftig rock og råtøff jazz. I bandet fikk vi høre en usedvanlig samspilt og energisk saksofonrekke med Amalie Dahl, Mona Krogstad og Martin Myhre Olsen, keyboardisten Marte Eberson, bassisten Trond Frønes og trommeslageren Ivar Loe Bjørnstad, sammen med Hedig Mollestad på heftig gitarspill, i et ytterst heftig og tøft sett, hvor Mollestad fikk ut all sin innestengte energi, sammen med et hardt arbeidende «hold».
Mollestad er en gedigen gitarist og orkesterleder, som ledet bandet gjennom skjærsilden og i land på andre siden med stor presisjon, teknikk, kreativitet og spilleglede. Og dette kraftverket av et band, hvor energien i trommespillet, det råtøffe bass-spillet, det kreative og lydhøre spillet til Eberson og en ytterst opplagt saksofonrekke, fikk det til å koke i et overfylt Sardinen, hvor det var lang kø utenfor for å slippe inn.
En aldeles strålende åpningskveld for Natjazz. Og i tillegg til de konsertene salt peanuts* fikk med seg kunne man også oppleve gratiskonserter i bakgården i samarbeid med Bergen improklubb og BØ (Bergen ølfestival), Bergensbandet Ny Ny Bris (som vil bli omtalt i vår samlerapport fra Nutshell), det svenske indiepop-bandet Amason, Mike Stern/Bill Evans Band, det unge Trondheimsbandet I Like To Sleep og det lokale bandet B O W L I N G.
Tekst og foto: Jan Granlie
Sleepless
Jeff Parker
Ingebrigt Håker Flaten
Eirik Hegdal
Øyvind Skarbø
Martin Myhre Olsen, Amalie Dahl og Mona Krogstad
Marte Eberson
Trond Frønes
Ivar Loe Bjørnstad
