Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Internasjonale festivaler til Vestlandet

NUTSHELL, BERGEN, 24. – 27.MAI 2023: Showcaseprogrammet Nutshell ble startet i Vestnorsk Jazzsenters regi i 2006, og var et samarbeid med det som nå heter Music Norway og Utenriksdepartementet. Her inviteres festival- og klu1bbarrangører fra hele verden til noen dagers presentasjon av spennende, norsk jazz i forkant av Nattjazz-festivalen i Bergen.

I år var det, i tillegg til en rekke norske agenter og plateselskaper, representanter far Belgia, Canada, Kina, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Nederland, Romania, Slovenia, Sør-Korea og England, som i fire dager fikk høre norsk jazz i Bergen og på Voss.

Programmet ble kurert av den Trondheimsbaserte saksofonisten Martin Myhre Olsen, og det var et relativt variert program vi fikk høre. salt peanuts* var eneste jornalistmedium som var representert, ved siden av at jazznytts redaktør Audun Vinger, stakk innom på noen av showcasene.

Den første dagen var ikke salt peanuts* til stede, da det var «get together»-party i Bergen, hvor det musikalske ble tatt hånd om på en fin måte av Marthe Lea Band. Men da bussen med de tilreisende kom til Mølstertunet på Voss, var vi på plass, for å følge arrangementet resten av weekenden.

Hardingfele del 1
På Mølstertunet, som ligger vakkert plassert oppe i fjellsiden over Vossevangen, kunne man kanskje ha ønsket bedre vær, så man fikk utsikt over Grausio på andre siden av Vangsvatnet, men værgudene hadde ikke arrangørene i Vestnorsk Jazzsenter kontroll over, så det ble begrensede muligheter til å oppleve den storslåtte naturen. Her fikk vi møte hardingfelespilleren Alexander Aga Røynstarnd, som både ga oss strålende bevis på en gangar, en springar og en litt nyere vals. Samtidig fortalte han litt om hardingfelas oppbygging og virkemåte opp gjennom historien, selv om han ikke kom inn på mange av de mer kreative sammenhenger instrumentet dukker opp i i dagens musikk.

Pianotriodebut
Pianisten Kjetil Mulelid har i de senere årene utgitt plater på Rune Grammofon. Nå har bassisten Bjørn Marius Hegge forlatt bandet, og inn har de fått Rune Nergaard, mens trommeslageren Andreas Winther fremdeles er med på å komplettere trioen. Mulelid er en utmerket lyriker ved pianoet, og han skriver nydelige melodier. Men han er ingen minimalist bak tangentene, men bruker, i stor grad, hele instrumentet i soliene og ensemblespillet. Andreas Winther er som skapt for trioen, med lett og fint spill, som går tett på Mulelids spill, og med Nergaard som ny bassist, synes jeg trioen har fått en ny dimensjon i form av hans fine og kommenterende spill.

Dette var trioens debut i nåværende form, og selv om vi hadde stor sans for Hegges spill, fikk trioen et slags «løft» av Nergaards inntreden. Mye musikk som kunne minne om Paul Bley og Paul Motian, men aldri noen kopier, men med Mulelidsfingeravtrykk på alle læåtene.

Eksotisk gitarspill
Etter ett par timers pause, hvor man, om været hadde vært bedre, kunne ha vandret rundt på Voss og sugd til seg inntrykk fra Vossabygda, var vi på plass i det nye kulturhuset, Kapellankåken, et hus Vossa Jazz-lederen Trude Storheim og TV-personligbheten Linda Eide har kjøpt og pusset opp til å bli en nydelig intimscene.

Her fikk vi servert gitaristen Oddrun Lilja Jonsdottirs band Lilja, bestående av henne selv på gitar og vokal, Sanne Rambags på vokal, Bafana Nhlapo på perkusjon, vokal og dans, Jo Skaansar på bass og Erik Nylander på trommer.

Lilja har til nå utgitt to plater i eget navn, og vi fikk, for det meste musikk fra hennes seneste plateproduksjon, Mirage, som nettopp er ute på markedet. Lilja Jonsdottir hadde fått det ærefulle oppdraget med å lage årets «Tingingsverk» til Vossa Jazz, og konsert det var mange meninger om. Så vi var spente på hvordan hennes faste band ville fungere i det intime og fine lokalet.

Nå må jeg innrømme at jeg ikke ble stormforelsket i bandet i løpet av dette korte settet. Jonsdottir er en spennende gitarist og komponist, som trekker inn elementer av verdensmusikk inn i bandet. Og det er når bandet er inne i den «afrikanske» at vi synes det låter best. Hun har elementer av vest-afrikansk gitarmusikk i bandet, men vi hadde kanskje ønsket oss enda mer av det særpregede spillet derfra. Bandet gjorde det de var satt til å gjøre, men jeg synes kanskje ikke det «satt» like godt som det gjør på de to platene.

Piano og bass i fine omgivelser
Etter en lang busstur tilbake til Bergen (eller bydn, som det heter her på Vestlandet), var det natt for de fleste av oss. Men fredagen er åpningskvelden på Natjjazz, og de fleste hadde forberedt seg godt til kvelden.

Men for oss som var på Nutshell, startet det på formiddagen med en piano/bass-duo med pianisten Anja Lauvdal og bassisten Ola Høyer. Vi har hørt duoen tidligere en gang, og mange ble nok overrasket over at ellers så «frittgående» Lauvdal spilte såpass «streit» sammen med Høyers vel tilpassede bass-spill. Vi fikk låter i hovedsak av kvinnelige komponister, så som Carla Bleys «Ida Lupino» og noe av Anette Peacock, men de var også innom Randy Newmans perle «I Think It’s Gonna Rain Today».

Personlig synes jeg det er deilig å høre Lauvdal i en slik neddempet setting. Hun er en utmerket pianist, og tolket de mer eller mindre kjente låtene på fremragende måte. Og med Høyer på bass, ble dette en tett og fin stund i lokale til Opus XVI hotel midt i Bergen sentrum.

Teamwork på høyt nivå
Vi har lenge holdt bandet Team Hegdal som et av våre favorittband. Med saksofonist Eirik Hegdal i front, Ole Morten Vågan på bass og Gard Nilssen på trommer, tre av Norges ledende jazzmusikere, og vanligvis med André Roligheten på saksofoner, har de utgitt flere plater, som alle har blitt tatt svært godt imot. Nå er Roligheten opptatt med lansering av sin frues, Susanne Sundførs nye plate, slik at de til denne jobben hadde med tenorsaksofonisten Hanna Paulsberg som vikar. Nå er den godeste Paulsberg en helt annen saksofonist enn Roligheten, ikke minst når det gjelder energi og råskap. Men å få med en saksofonist som kunne ta det hele ned, tror jeg gjorde bandet godt – for det er mer enn nok energi hos de tre andre musikerne. Vi fikk i hovedsak låter fra bandet nyeste plateutgivelse, og vi la merke til den skiftende energien, rytmeskiftene og det utsøkte spillet hos musikerne gjennom den 30 minutters konserten. Jeg ville gjerne ha hørt mer fra de fire, men det blir det kanskje mulighet for ved en senere anledning.

Hardingfele del 2
Deretter dro de fleste ut på Verftet ute på Nordnes for å få med seg åpningskvelden på Nattjazz, men eders utskremte tok en rolig kveld uten musikk, før det braket løs med mer utsøkt musikk i Nykirken lørdagen.

Hardingfelespilleren Benedicte Maurseth (hovedbildet) er en mesterspelemann fra Hardanger, som under Hardanger Musikkfest i 2019 fikk i oppdrag å lage et bestillingsverk. Og ut av oppdraget kom fantastiske Hárr, (på Hubro) som har fått mye positiv omtale og priser. Her tar hun utgangspunkt i den rike naturen i Hardanger, og har laget et fantastisk verk for hardingfele og band. I bandet finner vi pianisten og keyboaristen Morten Qvenild, bassisten Mats Eilertsen og perkusjonisten og trommeslageren Håkon Stene, og den delen vi fikk av dette mesterverket denne formiddagen, var så nærme himmelen man kan komme. Man hører den dramatiske naturen i komposisjonene, og med Qvenild, Eilertsen og Stene, som virkelig har forstått dramatikken i naturen og landskapet, ble dette en storslagen forestilling. Og jammen tror jeg ikke nasjonalskalden Olav H. Hauge også dukket opp i en tekstfrase.

Middag med saksofon og bass
Så var det middag på Victoria Pub, stedet hvor Bergen improklubb avholder sine konserter. Her dikk vi et kort, uannonsert sett med saksofonisten Aksel Røed, som ble tildelt Vossa Jazz-prisen i år, og bassisten Magne Thormodsæter. De skulle gjøre en lang improvisasjon (10 minutter), oog ville ha hjelp til navn på låten. salt peanuts* var raskt frampå med forslaget «If it Rains, You Know You’re in Bergen», som refererte til det ufyselige bergensværet på utsiden. Og vi fikk en deiliig improvisasjon fra de to. Røed er en av den «nye» generasjonen jazzmusikere i Bergen, mens Thormodsæter må regnes som veteran. Men her var det ingen aldersforskjell i spillet. Røed har en «voksen» tone både tenor- og sopransaksofonen, og hans improvisasjoner er idérike og fine. Og Thormodsæter er en mesterbassist, som vi har hørt flere ganger den senere tiden (senest en uutmerket konsert med Dag Arnesen Trio). Og han bare vokser og vokser som musiker, og sammen med Røed gjorde han et utmerket sett.

Da duoen fikk såpass mye applaus at de gjerne ville spille litt mer, hadde bassisten Mads Eilertsen kommet inn, og fikk i oppgave å «dirigere» et kort ekstranummer, noe hhan gjorde på strak arm. Det er slik fri improvisasjon skal være!

Så var det bare lørdagen på Nattjazz igjen for utsendingene på Nutshell 2023. Og rapport fra denne kvelden på Nattjazz kommer vi tilbake til. Men det er vel verdt å bemerke at årets delegater på Nutshell skilte seg litt ut fra de senere årene. Her var det samlet en gjeng ytterst dedikerte musikkinteresserte, så får bare tiden vise om de fant band eller musikere de gjerne vil invitere til sin klubb eller festival.

Tekst og foto: Jan Granlie


Alexander Aga Røynstrand


Kjetil Mulelid Trio med Andreas Winther og Rune Nergaard


Lilja (Sanne Rambags, Jo Skaansar, Oddrun Lilja Jonsdottir, Erik Nylander og Bafana Nhlapo


Anja Lauvdal og Ola Høyer


Team Hegdal (Hanna Paulsberg, Ole Morten Vågan, Eirik Hegdal og Gard Nilssen)

 

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.