Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Kontraster i Koncertkirken

KONCERTKIRKEN, KØBENHAVN, 31. MARS 2016: Å gå på Koncertkirken på Blågaards Plass på Nørrebro i København, har flere ganger vært en delt opplevelse. For det første har lyden i den gamle kirken vært under enhver kritikk ved flere anledninger, og for det andre så er det sjelden publikum kjenner sin besøkelsestid til konserter i kirken.

Derfor var jeg en smule skeptisk da jeg ankom kirken en halv time før «høymesse», å jeg var første gjest!

Men da Østergaard Art Quartet gikk på scenen, ti minutter etter skjema, var kirken godt fylt opp, og raskt oppdaget jeg at lyden i kveld var nesten perfekt. Så her var det bare å glede seg.

Østergaard Art Quartet har en relativt original besetning. To trompeter, kornett, elgitar, perkusjon, vokal og trommer. Med kun fire musikere. Men når det internasjonale hold bestående av Michaela Østergaard-Nielsen (bildet) fra Østerbro i København på trommer og perkusjon, Marc Ducret, opprinnelig fra Frankrike, men med mer eller mindre permanent opphold i København på gitar, Frederiksbergbeboeren Kasper Tranberg på trompet og kornett og trompeteren, vokalisten og perkusjonisten Per Jørgensen fra Dale, mellom Voss og Bergen i Norge, så har man et lag som holder!

Det starter nede, langt nede og det er bare så vidt det kommer lyd fra de fire musikerne. Men dette tar seg raskt opp. Det improviseres friskt og låtene bygger seg opp som om det var suiter de spilte. Jørgensen lager merkelige lyder med stemmen, Ducret kan høres ut som en blanding av en litt corny 70-talls heavygitarist og en som jobber med live-electronikk, Tranberg er den som kanskje er mest «jazza» av de fire. Hans kraftfulle spill er imponerende, og hvordan han med sin energi klarer å kommunisere med den mer sarte trompeteren Per Jørgensen er et lite mysterium. Men det fungerer nesten perfekt. De to blåserne utfordrer hverandre, mens Østergaars-Nielsen holder det hele sammen med fint trommespill.

I første sett syntes jeg Ducret ble litt for rocka i sin tilnærming og i samspill med de andre musikerne. Men når Jørgensen og Tranberg «klemte til», og Østergaard-Nielsen øste på bak trommene, så ble Ducret med ett en nødvendig del av kvartetten.

Jeg tror de fire hadde snakket sammen om akkurat dette i pausen, for i andre sett var kommunikasjonen på et helt annet nivå. Da lyttet de til hverandre hele tiden, og dynamikken i bandet ble mye bedre.

Det ble rett og slett en strålende konsert, spesielt syntes jeg de fant hverandre godt i andre sett. Og når settet ble avsluttet med en lang tone fra Jørgensens trompet, hvor vi bare ventet på fortsettelsen, så var det slutt. Musikerne forlot scenen, men publikum ville ha mer.

Og da et improvisert ekstranummer starter med at Jørgensen fortsetter akkurat der han slapp i siste låt, så var alt på plass.

Og akkurat ekstranummeret var etter min mening kveldens høydepunkt. Perfekt kommunikasjon mellom de fire, og et overflødighetshorn av gode ideer som ble fulgt opp akkurat lenge nok.

En fin og kontrastfylt kveld med Østergaard Art Quartet i Koncertkirken, og for dere som befinner dere i Sverige, så spiller de på Nefertiti i Gøteborg i morgen og i Alvestad dagen etter det igjen.

Tekst og foto: Jan Granlie

 

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.