Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Lyden av Bergen

NATTJAZZ, DAG 2, LØRDAG 26. MAI 2017: Ikke fĂžr hadde Olav Kyrre – den fredsĂŠle – lagt ned grunnsteinen for Nattjazzen, fĂžr hans barnebarn Sigurd dro til Jorsal for Ă„ hĂžste seg gull og ĂŠre. Etter at Jorsalfareren dĂžr og Harald, han som ble kalt Gillekrist – Kristi tjener – krever kongearv som Sigurds bror, utlĂžser konfliktene borgerkrigstiden i norsk historie.

En utlÞsende faktor for stridighetene kan jo vÊre at Harald Gille tar sin medkonge Magnus, Sigurds sÞnn, til fange og hogger av Magnus en fot, skjÊrer av ham «familiejuvelene» og stikker ut Þynene hans. Hvoretter Magnus som kjent fÄr tilnavnet Magnus Blinde!

Revolusjonen som forsvant
Det er pÄ dette punktet de fleste av oss mister oversikten over de norske kongerekkene, og hvor norgeshistoriens lange borgerkrig bÞlger fram og tilbake. Noen husker kanskje at kampene etterhvert kom til Ä utspille seg mellom baglere og birkebeinere. Og at det var noe med at kong Sverre talte Roma midt i mot.

Benediktinermunken Tjodrek i Nidaros, som skrev «Historien om de gamle norske konger» pÄ latin rundt 1180, avsluttet sin historie med Sigurd korsfarerens dÞd i 1130. Fordi som han sier, det er «fullstendig uverdig Ä gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udÄder» som fant sted i Ärene etter.

FÞrst etter 110 Är faller ting til ro igjen da HÄkon HÄkonsson fÄr tatt rotta pÄ hertug Skule i 1240, mange av oss husker nok historien om deres konflikter best i den form de gis i Henrik Ibsens «Kongsemnerne». Men oppgangstidene blir ikke langvarige, for bare hundre Är seinere kommer Pesta til landet, ridende pÄ ei rotte, svartrotta rattus rattus.

I denne tiden greier man Ä bygge Kristkirken pÄ Olav Kyrres grunnstein, mens Nattjazzens grunnstein nesten blir glemt. For det er ikke mye plass til fest og dans nÄr det kan vente en gudsbespottende plyndrer og kvinnerÞver bak ethvert hjÞrne.

Og ikke fÞr hadde HÄkon skÄret hode og rotte av Skule, fÞr rotta kom tilbake og gjorde det lite attraktivt med jazzdans i gatene.

Det er forĂžvrig slĂ„ende hvordan vi – helt feilaktig – avskyr rotta og gir den skylda for byllepesten som kom til byen ved VĂ„gen fra England sommeren 1349, og til Oslo hĂžsten fĂžr.

For rotta var jo ikke skyld i pesten! Pesta red pĂ„ rotta – til rotta dĂžde en blodstyrtende dĂžd. Ved Ă„ infisere Xenopsylla cheopis – rotteloppa – som beit hull inn i blodgangene til rotta fikk Pesta og hennes barn fri adgang.

Men det var fĂžrst da rottene dĂžde i hopetall at Pesta kunne hoppe over pĂ„ menneskene. Snarere enn de avskyelige, var altsĂ„ rottene vĂ„rt siste bolverk – vĂ„rt siste hĂ„p. Da de tapte og gikk i dĂžden, var kampen tapt ogsĂ„ for menneskene.

Det er i dag skremmende Ä se hvor fort Pestas herjinger skjedde. Sommeren 1349 var Bergen infisert. Bare et halvt Är seinere, like etter nyttÄr 1350, dÞr det siste kjente offeret, biskop Guttorm Paalsson i Stavanger.

Da mener man i dag at kun hver tredje nordmann hadde overlevd Pestas herjinger. Av Norges befolkning pÄ rundt 350 000, var det muligens mindre enn 150 000 igjen. Og det hele tok bare noen mÄneder.

Pesten rammet dessuten landets elite hardt, prester, adel, samfunnets intellektuelle dĂžde omtrent ut. HĂ„ndverkstradisjoner ble glemt fordi fagfolkene dĂžde.

Forskjellen i kvalitet pĂ„ bygninger satt opp fĂžr og etter Svartedauden har jeg blitt fortalt er enorm. Vi har bevart hus og kirker fra 1200-tallet, mens det gĂ„r helt til 1500-tallet fĂžr vi finner bygninger har overlevd. Det er ikke fordi det ikke ble bygget. HĂ„ndverket mĂ„tte gjennoppfinnes – de gamle tradisjonene gjenskapes fĂžr husene kunne overleve noen hundreĂ„r.

Vi mĂ„ jo anta at dette ogsĂ„ gjaldt musikken. PĂ„ den tiden var musikken – utenfor kirken i hvert fall – hovedsakelig improvisert – vi kan kalle det protojazz. Folkemusikken var pĂ„ denne tiden antakeligvis i betydelig grad pĂ„virket av den samtidige kirkemusikken, som jo i overveiende grad var modal. Den modale revolusjonen i protojazzen ble altsĂ„ kvalt og utsatt pĂ„ ukjent tid av Svartedaudens herjinger blant musikerne.

NÄ vet vi at det skulle gÄ mer enn seks hundre Är for den modale revolusjonen i improvisasjonsmusikk fant seg selv igjen. SÄ Þdeleggende var altsÄ Svartedauden. Vi regner vanligvis 1959 som den nye modaljazzens gjennombruddsÄr, ikke 1349. Det skulle ta 610 Är etter at pesten kom hit til VÄgen fÞr modaljazzen la grunnlaget for at jazzen ble frigjort fra sitt afro-amerikanske grunnlag.

Og selv om Olav Kyrre la ned grunnsteinen med sine fyllefester og lystige gilder i 1073, skulle det altsÄ ta helt til 1973 fÞr Nattjazzen kunne slÄ ut i blomst.

Nattjazen er nemlig bygget over modaljazzen. For om noen av de norske jazzfestivalene kan sies Ä vÊre et direkte barn av den nordiske modaljazzen pÄ tidlig 1970-tall, sÄ er vel dette studentgildet kanskje det fremste i sÄ mÄte.

Fra FlĂžyen til Lyderhorn lyder lyden av Bergen
Dette er noe av det vi tenker pÄ nÄr vi forbereder oss til siste sprell med Jazz Norway in a Nutshell-gjengen i Är. Vi er invitert pÄ en middag pÄ FlÞyen, heri i lagt en liten konsert med Team Hegdal.

Det er som om Bergen – nok en gang, mĂ„ vi si – anstrenger seg for Ă„ vise seg fra sin aller mest slĂ„ende side. StrĂ„lende sol, og en klar luft som gjĂžr at vi fĂ„r pĂ„ fĂžlelsen at vi kunne se ikke bare ut til Trollplattformen, men ogsĂ„ bak den igjen isbreen Vatnajökull pĂ„ Island.

Om det er den klare lufta som inspirerer Eirik Hegdal, Andre Roligheten, Ole Morten VĂ„gan og Gard Nilssen er uvisst, men dette bandet blir bare bedre og bedre for hver gang vi hĂžrer dem. Vi har tidligere anmeldt deres Spellemann-vinnende plate – «Vol. 3» – her.

I disse dager er «Vol. 4» pÄ vei ut. Og det var lÄter fra denne siste plata vi fikk hÞre, bl.a. «Brubakken» og «78 Raggae» og «Sub Acustic». Det er bare Ä glede seg til den nye plata.

SÄ er det pÄ tide Ä trekke ned til den lille byen ved VÄgen igjen og komme oss over til de forente sardinfabrikkene nok en gang. I kveld er det premiere i RÞkeriet pÄ Erlend Skomsvolls bestillingsverk «Lyden av Bergen», urframfÞrt av Bergen Big Band under ledelse av Skomsvoll.

Verket er i ti satser, med undertitler som «5. sats: Den store Bergenssorgen» som er bygget over TV2s kommentering av den avgjÞrende kvalifiseringskampen for Eliteserien mellom Brann og MjÞndalen 26. november 1984. Brann tapte kampen 3-0 pÄ MjÞndalen stadion og mÄtte rykke ned i 1. divisjon. Satsen avsluttes med en tredje del, «FlÞteis pÄ FlÞyelsbanen (trÞst)».

Min favorittsats er den syvende, «Lyden av en stille bergenser»!

Fjerde satsen, «Lyden av tog og reperbaner» starter med «PÄ vei til Bergen: Togreisens poetiske potensiale» og fortsetter med «TaufabrikkstÞy og tauharpebonanza», fÞr satsen avsluttes med «Taufabrikkeierens mareritt».

Satsens andre del blir pÄ mange mÄter verkets slÄende sentrum, der vi fÄr oppleve verdenspremieren pÄ instrumentet tauharpe. En fire meter hÞy bjelke (i trevirke C30!) bardunert med taustrenger av ulik lengde dominerer venstre side av scenen, og programmet er utstyrt med en skisse til utfÞrelse med spesifiseringer, og en handleliste av deler.

Tauharpen opereres av Ivar Kolve og Magne ThormodsĂŠter. Dessverre blir lyden av tauharpen ut i lokalet underdimensjonert, og fĂ„r ikke den lavfrekvente dynamikken og kraften som jeg hadde forventet – og som RĂžkeriet pĂ„ mange mĂ„ter krever.

Verket avsluttes med den tiende satsen, nÊrmest selvfÞlgelig med tittelen «NÄr solen endelig kommer».

Som helhet framstÄr verket som et spennende verk, men bÞr nok ved seinere framfÞringer kortes ned. Kanskje bÞr ogsÄ tauharpen videreutvikles med et lydforsterkende tiltak, som en resonanskasse.

Jeg merket meg at NRK gjorde opptak av hele konserten. Programmet Jazzklubben kvelden etterpĂ„ var viet verket, og i programmet sendte man kun femte satsen. Da slĂ„r det meg: Hvordan ville det vĂŠrt mottatt om man ved Beethovens urframfĂžring av femte- og sjette-symfoniene 22. desember 1808 i Wien hadde radiokringkastet kun den sjette symfoniens – den sĂ„kalte Pastorale-symfonien – tredjesats.

Beethovens tema her er «Lustiges Zusammensein der Landleute» – lystig samvĂŠre mellom landsens folk. Kanskje et annet navn pĂ„ fotball?
Dette ville jo blitt sett pĂ„ som helligbrĂžde – selv i dag ville det vĂŠre vanskelig Ă„ sende en sats og si at man har kringkastet verket! Man plukker ikke et helt verk fra hverandre.

Men det er altsÄ akseptabelt med improvisert musikk! ForÞvrig: pÄ urpremieren 22. desember 1808 improviserte ogsÄ Beethoven, andre del av programmet omfattet en «extemporert fantasia for solo piano» improvisert fram av komponisten selv. Beethoven som jazzmusiker?

En regnbueponni pÄ sykkel
Etter lyden av Bergen fikk vi ogsĂ„ med oss lyder fra Time. I Studio USF er sekstetten Significant Time allerede godt i gang. Med Signe Irene Time pĂ„ vokal, Øyvind Dale pĂ„ klaver, Raymond Lavik pĂ„ trommer, Fredrik L Dietrichson pĂ„ bass, og de to gjestene som nĂ„ synes Ă„ vĂŠre et mer eller mindre permanent innslag i bandet – Hayden Powell pĂ„ trompet og Andre Roligheten pĂ„ treblĂ„s.

Significant Time er et strÄlende band med en intim varme i musikken som gjÞr deg glad. Gruppas fÞrste plate, «Regnbueponniens significante pÄskesang», er anmeldt her. LÄtene synes ofte Ä referere til velkjente folketoner, til kjente linjer vi alle kjenner, men er varierte og egenskrevet. Det bidrar til Ä forsterke fÞlelsen av tilknytning og gjenkjennelse, til Ä vÊre blant gode venner.

Dale og Times komposisjoner har en variasjonsbredde og et mangfold som gjÞr at musikken fortsetter Ä vÊre interessant etter som konserten skrider framover. Dette forsterkes av klare og distinkte roller og stemmer fra medlemmene i bandet. Men fÞrst og fremst er det Time som stÄr i sentrum med sine vokale improvisasjoner.

Denne konserten er ikke mer enn avsluttet fĂžr Øyvind Dale skal pĂ„’an igjen. Samme sted – Studio USF. Øyvind Dale Sekstett, med sjefen nok en gang pĂ„ klaver, Simen Kiil Halvorsen pĂ„ trompet, Reidar Garthus pĂ„ treblĂ„s, Magnus Joelsen pĂ„ trombone, Aleksander Hoholm pĂ„ bass og – som fĂžr – Raymond S Lavik pĂ„ trommer.

Det ble sagt i en diskusjon jeg hadde en gang om hva det er i disse dalstroka innafor,  Voss, Granvin, Hardanger. som gjÞr at her fÞdes man ikke bare med ski pÄ beina, men ogsÄ med et instrument i hendene. Er det noe i vannet? Eller i smalahovene? Kanskje er det rett og slett smalahovet selv?

Dale slutter aldri Ă„ overvelde meg med sin brede musikalske forstĂ„else og evne til Ă„ utnytte musikalske virkemidler pĂ„ en meningsfull mĂ„te. Og det gjĂžr han ogsĂ„ her. I fĂžlge ham selv, er formĂ„let med denne sekstetten Ă„ se pĂ„ hele jazzhistorien gjennom hans egne briller – Ă„ skape samtidsmusikk med klare rĂžtter i jazzhistorien. Friskt og freidig, vakkert og stygt, stormende og lavmĂŠlt, om hverandre. Med andre ord, det vi kaller god musikk!

Kvelden avsluttes i Sardinen, i selskap med en utvidet versjon av trioen som hĂžres ut som den spiller pĂ„ grusbaner med doserte svinger – BMX. Trioen er her utvidet til en sekstett, med NjĂ„l Ølnes og Eirik Hegdal pĂ„ treblĂ„s, Thomas Dahl pĂ„ gitar, Øyvind SkarbĂž pĂ„ trommer, og ved siden av Hegdal, ytterligere to gjester, StĂ„le StorlĂžkken pĂ„ tangenter og duppeditter, og mottakeren av Ă„rets Olav Dales minnepris, Per JĂžrgensen pĂ„ trompet, perk og vokal.

PĂ„ vei inn gjĂžr jeg meg noen refleksjoner om Tordenskjolds soldater – her kan vi vel snakke om festivalsjef Jon Skjerdals musikanter? Hvordan fĂ„ de fĂ„ til Ă„ framstĂ„ som de mange?

Det utvidede BMX, kalt BmXL, er en herlig galskap pĂ„ randen til …. hva da? Ikke veit jeg, det eneste jeg veit er at det er et godt sted Ă„ vĂŠre. BMX var fokus for Ølnes’ doktorgradsprosjekt – «FrĂ„ smĂ„ teikn til store former – analysar av det improviserte samspelet med hjelp av auditiv sonologi» – hvor han pĂ„ mange mĂ„ter demystifiserer fri improvisasjon.

Hvor NjĂ„l Ølnes’ komposisjoner slutter og galskapen begynner er ikke godt Ă„ vite – men for oss tilhĂžrere er det helt likegyldig. BmXL vil vi ha mer av! Mye mer! Bandet bĂžr umiddelbart omdĂžpes til BmXLNT!

Tekst og foto: Johan Hauknes

Skriv et svar