Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Mitt liv som tjuagutt

NATTJAZZ, DAG 5, 30. MAI 2017: SÄ lenge vÄpenseglet til det tyske kontor vaiet over VÄgen og Bergen (med en kronet tÞrrfisk!) hadde hanseatene kontroll. Jazzen ble holdt utenfor. Nattjazzen var en dÞd drÞm.

Da sjefen pĂ„ Bergenhus, Christoffer Valkendorf – noe som vel ikke akkurat et erkenorsk navn? – i 1558 ga de gjenvĂŠrende tyskerne valget mellom Ă„ lĂžse borgerbrev eller Ă„ reise ut, var hanseatenes tid forbi. SĂ„ nĂ„ var det kanskje endelig jazzens tid?

Men akk, nei. For nĂ„ kom silda for fullt inn til Norges kyster, og overtok rollen som drivkraft for utviklingen av byen Bergen. Og slik gikk det de neste 150 000 dagene. Ikke fĂžr gikk en handelsera mot slutten sĂ„ kom det en ny. Fra sild og torsk, sjĂžfart, bĂ„tbygging, industri og finans. OgsĂ„ selvfĂžlgelig olje til smĂžring. Alle disse tingene som er sĂ„ viktige for dem som er opptatt av at lykke kan mĂ„les – og at det kan mĂ„les i kroner og dollar. 150 000 dager – 400 Ă„r og vel sĂ„ det.

Om det var oljeprissjokket, byutvidelsene eller hva som gjorde det, men i 1972 begynte det Ă„ skje ting i Bergen. Ting som gjorde at Olav Kyrre etter hvert begynte Ă„ rotere av glede, der han ligger oppe i Nidaros – ett eller annet sted under gulvet i den Kristkirken han bygde over restene etter sin onkel Olav – ogsĂ„ det en Haralds sĂžnn.

Men det startet med mĂžrke dager. For stagnasjonen kom. Nyordet den gangen var ikke rekkeviddeangst, men det var minst like skremmende. Om ikke mer – nyordet den gangen var nemlig stagflasjon. Stagnasjon og inflasjon – og avindustrialisering. Den  motoren som hadde drevet Bergens Ăžkonomi og blod framover gjennom Ă„rhundrer mot stadig nye hĂžyder var i ferd med Ă„ stoppe opp. Motoren fusket, hostet, og satte ned farten.

Bergensjazz i tusen Ă„r
Dette var ogsĂ„ en motor som hadde holdt den improviserte musikken nede. Holdt jazzen tilbake. I hvert fall nesten. For de siste tiĂ„rene hadde noen frilynte musikere satt seg sammen og etterlignet sine forbilder pĂ„ den andre siden av AskĂžy, Stord og … Men man spilte fortsatt deres musikk, det var ikke Bergens musikk. Men sĂ„ …

Allerede noen Ă„r fĂžr 1972 hadde det begynt Ă„ skje ting. Etter at Neptun stengte sine jazzdĂžrer i 1965, gikk riktignok lufta ut av dette jazzlivet i Bergen. Men KK (Knut Kristiansen), Øyvind SĂžbstad og andre gjorde en iherdig innsats for at det skulle leve videre og utvikle seg. Og sĂ„ – i 1972 – med etableringa av jazzklubben Bergen Jazz Forum fant de igjen grunnsteinen som Olav Kyrre hadde etterlatt seg.

I 1973 foregikk de aller fĂžrste jazzdagene under Festspillene. En konsert kalt «Bergensjazz» ble arrangert av Bergen Jazz Forum i Engen kino. Her sto KKs band Lyderhorn, Bergen Ballade Orkester og Bergenskvintetten pĂ„ programmet. I tillegg medvirket Harald Halvorsens kvintett, med et program hvor de bl. a. spilte Miles Davis’ «So What» fra modalĂ„ret 1959. Modaljazzen var kommet til Bergen – og den var kommet for Ă„ bli.

Etter hvert ble det Nattjazz – og med Studentsentret som sentrum. FĂžr altsĂ„ RĂžkeriet tok over. PĂ„ studentsentret var jazzfetivalen i stor grad preget av at Bergen etter hvert ble en studentby – med Universitetet i Bergen som i 1978 fyllte 30 Ă„r, og Norges HandelshĂžyskole som var lagt ute i Sandviken fra 1963.

Og resten – som da Jon Skjerdal kasta kokainen til James Brown pĂ„ sjĂžen og andre hendelser, vil vi sikkert bli fortalt i forbindelse med den femtiende festivalen i mai- og junidagene i 2022. Historiene om hvordan den nye, unge Bergensjazzen vokser fram. Med Danmarksplass, Ny Bris, Bergen Band/Bergen Big Band. Om Hulen, Studentsentret, om USF Verftet.

Hvem husker ikke politivoldsakene fra 1974? Omtales Boomerang-sakene? Kankje ogsÄ Trude Drevlands uheldige omgang med bÄter og champagn? Kanskje dukker de ogsÄ opp. Men fÞrst og fremst skal det handle om Nattjazzen.

Hvor gammel er Nattjazzen da i 2023? Er den femti Är? Eller ni hundre og femti Är? Det kommer an pÄ hvilken historie du tror pÄ. Men at Olav Kyrre var glad i et glass, er det ingen tvil om. Det har vi Snorres ord pÄ.

Skal vi vedde om hvor vidt Skjerdal da fortsatt sitter som festivalsjef – og dermed har vĂŠrt Nattjazzsjef mer enn halvparten av livet sitt? Eller har han flytta tilbake og driv Ă„ bryggja Ăžl heime i Aurland?

Mot sprÄk
NĂ„ skal altsĂ„ Ă„rets Nattjazz avsluttes for vĂ„r del med to konserter. FĂžrst ut er Arve Henriksen – trompet og vokal – med Jan Bang og Erik HonorĂ© pĂ„ sampling og bearbeiding og Eivind Aarset pĂ„ gitar – alle rikt utstyrt med elektroniske hjelpemidler. Konserten markerer slippet av den nye plata «Towards language», anmeldt pĂ„ salt peanuts* her.

Det sprer seg en viss usikkerhet fĂžr konserten, fordi store deler av utstyret til Jan Bang er blitt borte pĂ„ veien til Bergen. Og dette er ikke slikt standardutstyr som kan erstattes med lĂ„neutstyr – som en lĂ„nebass eller lĂ„negitar. Noe av utstyret kommer til rette, og noe supplerende lĂ„neutstyr kommer pĂ„ plass. Selv om Bang har problemer underveis med Ă„ fĂ„ inn alle lydbĂŠrende kanaler pĂ„ et lĂ„nt miksebord, er det meget lite av dette som synes ut i en nesten fullsatt Sardinen.

Totalt er kvartettens musikk en ypperlig hjertemedisin. Den gir en blanding av hjertestartende stĂžt og fĂžlelsesmessige utbrudd som gjĂžr godt bĂ„de for kropp og for sjel. I sentrum av musikken sitter – og virker – Henriksen. Jeg er overbevist om at den mannen kan skape nydelig musikk med kun to tomme hender.

Musikken vi kjenner igjen fra plata er klippet opp og lappet sammen pÄ nye mÄter, men er fortsatt medrivende og skjÊrende vakker. Henriksen og de tre andre utveksler ideer og krysser klinger sÄ det er en fryd.

Og Jan danser – selvfĂžlgelig. Jans til tider polyrytmiske tilnĂŠrming og driv blir understreket av hans fysiske bevegelser. De utvider inntrykket og forener det auditive med et visuelt uttrykk som fĂ„r musikken til Ă„ svinge.

NĂ„r Henriksen i tillegg presenterer oss for det Stian Carstensen en gang omtalte som hans «lyriske sopran», et hĂžyt falsettregister der Henriksen har full kontroll kjenner vi musikken hans igjen – og vi liker det. Men nĂ„r Henriksen utvider sitt repertoar til et nesten-verbalt sprĂ„k som kan minne om Sidsel Endresens arbeider da hun utviklet tingingsverket «Living Rooms» til Nattjazzens jubileum i 2002, blir det glitrende.

Avslutningen denne for oss siste kvelden med gjengen er med power-duoen med StÄle StorlÞkken pÄ tangenter og Stefan Pasborg pÄ trommer. Fra den svevende og svingende elektroniske verden er det over i et mer rocka swing-uttrykk. Jeg rabler ned pÄ blokka at «syrerocken lever og har det bra pÄ Verftet». Ikke minst skyldes det StorlÞkkens mesterlige synth- og B3-spill og etterfÞlgende og pÄleggende lydmanipulasjoner.

Men i betydelig grad skylddes det ogsÄ Pasborgs dynamiske trommespill. Det er fÄ andre trommeslagere enn Pasborg som kan levere slike Þs-pÞs voldsomme tsunamier av stormende lydvegger, men som allikevel Äpner for de bittesmÄ detaljene. En tsunami der selv en liten barkebÄt kan bli sett og fÄ uttrykke seg. Hvordan han greier det aner jeg ikke. Men han fÄr disse smÄ nyansene og detaljene til Ä snakke, til Ä uttrykke seg, mens det blÄser en orkan forbi.

StorlÞkken er en mester pÄ tangenter. Og viser til fulle hvilken eminent tangentmester han kunne ha vÊrt pÄ 1960- og 1970-tallet om han hadde vÊrt ung i Canterbury eller Birmingham anno 1968-69. Men heldigvis for oss er han fortsatt ung her hos oss i 2017.

Materialet er delvis cover-versjoner av klassiske rockeslagere, vi fĂ„r hĂžre metall-rockerne Black Sabbath’s «Iron Man» og Stones «Paint it Black» i versjoner som er kort og godt herlige. GjennomfĂžrt med trĂžkk, respekt og humĂžr. En Pasborg-original som gir meg og andre en opplevelse at her er det bare Ă„ trekke i kilten. LĂ„ta er sĂ„ godt som en skotsk reel.

Resten av lĂ„tene, «Jaja», «Dark Fragments», «Fin» og «Vann over hodet» kjenner vi fra StorlĂžkkens bidrag til repertoaret til trioen Veslefrekk – fra den selvtitulerte debutplata og fra «valse mysterioso». Veslefrekk besto pĂ„ midten av 1990-tallet, med tre medstudenter fra jazzlinja i Trondheim, StorlĂžkken, Jarle Vespestad og Arve Henriksen. En trio som etterhvert ble omdannet til Supersilent i 1997, under dette Ă„rets Nattjazz.

Det var derfor riktig og glitrende da Arve Henriksen hoppet overraskende inn fra publikumssiden og bidro med et vokalkor til «Vann over hodet». Ekstranummeret er enda ei lÄt fra Veslefrekk-tida.

Med dette forsterker duon et strĂ„lende minne om nok en god Nattjazz – om minnerike konserter og om deilige dager i Olav Kyrres by. Eller var det kanskje ikke Olav som stiftet byen? Kanskje var den her ved VĂ„gen allerede i 1067 – da Olav kom til makten. Noen hevder til og med at det (er ensjanse for at det) var en danske som etablerte Bergen, kong Knut!

Uansett, det endrer ikke Bergensjazzens tidlige historie. Verken Knut, Olavs onkel – han hellige eller hans far ville ha vĂŠrt tilstrekkelig interessert i gildet. Det var Olav som innstiftet natta i Bergen – slik det gĂ„r fram av disse linjer!

Dermed er historien brakt opp til vÄr nÄtid. Men med det er ogsÄ mitt liv i Är som temporÊr bergenser over for i Är. Lykke til, Jon Skjerdal og resten av teamet, med fortsettelsen av den fÞrtifemte Nattjazzen.

Jeg kommer gjerne tilbake for Ä vandre i smauene pÄ Nordnes. Ses igjen!

Tekst og foto: Johan Hauknes

Skriv et svar