Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

More than Ten Years After

BUSHMAN’S REVENGE, VICTORIA – NASJONAL JAZZSCENE, ONSDAG 21. SEPTEMBER 2016: Rett fra en glitrende USA-turne kommer bandet som angir buskmannens hevn hjem til sine egne. FĂžr de igjen vender nesen tilbake til USA, til Texas, for Ă„ vise enkelte amerikanske presidentkandidater at det tross alt er en verden utenfor midt-Vestens kjerneomrĂ„de.

Anmeldelsens tittel vil vi komme tilbake til seinere. Men la meg si det med en gang, det er ingen som blir profet i eget land. Eller sagt pÄ den mÄten jeg selv har hÞrt det igjen og igjen: en ekspert er en som er svÊrt langt hjemmefra!

Bushman’s Revenge kom langt pĂ„ vei for Ă„ nĂŠrme seg langt hjemmefra denne kvelden! Bandet kom svĂŠrt nĂŠr Ă„ vĂŠre eksperter.

Vi har det i oss, reaksjonen, nĂŠrmest som et DNA-bestemt genetisk frĂž. Om noen prĂžver Ă„ fortelle oss en sannhet som vi opplever har sitt utgangspunkt i en verden utenfor, sĂ„ avskriver vi det lett som en kopi. Vi avfeier det uten Ă„ ta stilling til hva budskapet faktisk er – uten Ă„ stille spĂžrsmĂ„l ved om det kan vĂŠre vĂ„re egne fordommer som er problemer. Du mĂ„ ikke komme her – og komme her!

Bushman’s Revenge har et budskap som er basert pĂ„ en tung amerikansk musikktradisjon. Ingen tvil om noe annet. NĂ„r Even Hetle Hermansen stiller med en T-skjorte med bilde av James «Blood» Ulmer pĂ„ brystet, er det ingen tvil om hvilke referanser deres musikk har. Kanskje er det noe av deres problem. De er ikke nok langt hjemmefra, selv om de – Ă„penbart for oss alle – er hjemme nok langtfra!

Bandet har nylig sluppet intet mindre enn to plater, «Jazz, fritt etter hukommelsen» og «Bushman’s Fire». Begge platene er fulle av referanser til jazzhistoria, men er allikevel forankret i denne buskmannens-hevn-rocke-tradisjon.

Trioen startet opp i 2003, den gangen gutta var nesten femten Ă„r yngre enn i dag. Nesten siden begynnelsen har de vĂŠrt et referansepunkt i ung norsk jazz for blandingen av en moderne impro-attityd med en solid rockefot.

Vi er mange som gleder oss over at trioen nok en gang dukker opp pÄ kartet. Og deler med oss sin drivende musikk. Slik de gjorde denne kvelden pÄ Victoria, midt mellom to USA-besÞk.

Trioen har siden begynnelsen vĂŠrt en representant for den nye unge og nordiske stemmen som setter minst like stor pris pĂ„ John Coltranes musikk anno 1966-67, pĂ„ Albert Aylers nyskapende lyder fĂžr hans tragiske dĂžd, og pĂ„ – i samme periode – kunstrockens nyskapinger rundt 1970. En musikk som evner Ă„ forene alt dette til en ny og moderne stemme som hĂžrer hjemme i det andre dekadet i det 21. Ă„rhundret.

Ved siden av Ă„ vĂŠre kontemporĂŠr musikk, er dette dermed ogsĂ„ et musikalsk mĂžte som evner Ă„ vise de veier hvor den sĂ„kalte «avantgarde» frijazzen anno 1970 kunne gĂ„ i mĂžtet med den groove-baserte kunstrocken pĂ„ samme tidspunkt. Vi snakker da om musikktradisjoner fra Coltranes mesterverk «Ascension», fra tidlig Pink Floyd (pre-exit Syd Barrett) og fra Jimi Hendrix’ bluesbaserte uttrykk.

Trioen viser gjennom sin musikk denne kvelden hvordan dette mÞtet fortsatt i dag er et levende og kontemporÊrt uttrykk for ny musikk. Et uttrykk som appelerer, ikke bare til det etablerte «frijazz»-publikummet, men ogsÄ til det rocka publikummet som er vant til et «ostinato»- eller «vamp»-basert, bass-basert uttrykk.

Rune Nergaard er en mester i Ă„ styre disse bassgangene. Nergaard er hele tiden fundamentet i timingen av musikken. Mens Nergaard skaffer en solid basis, sĂžrger Gard Nilssen for Ă„ ligge en Ăžrliten andel av et millisekund foran beat’en der det trengs. Det er utsĂžkt, men det er sĂ„ musikkskapende. Det er sĂ„ drivende – hele tiden framover. Even Hetle Hermansen former og endrer den harmoniske rammen. Gjennom sine gitaruttrykk skaper han hele tiden en helhet og en sammenheng i det bandet uttrykker.

Bandet starter med McCoy Tyners «Contemplation», en modal komposisjon som Tyner framviste fÞrste gangen pÄ sin Blue Note-plate «The Real McCoy». Denne ledet over i Rune Nergaards «0500». Derfra lÞp det videre, gjennom musikken fra plata «Jazz, fritt etter hukommelsen», fÞr det endte opp i et heidundrande ekstranummer.

Etter at et bemerkelsesverdig fulltallig publikum i Victoria pÄ en onsdagskveld ikke var fornÞyd, kommer Even Hetle Hermansen inn pÄ scenen og forteller oss at, joda, de vil spille et ekstranummer. Og da vil de spille det som Even Hetle Hermansen beskriver som «den fÞrste lÄta vi snekra sammen».

Vi fĂ„r et ekstranummer som er sĂ„ rocka og skeivt som det skal vĂŠre. Det er da tittelen pĂ„ omtalen slĂ„r meg. Som en selvfĂžlge! Fordi det er sĂ„ mye mer enn TYA noensinne var – og fordi det er sĂ„ mye mer Buskmanns-hevn TEN YEARS AFTER!

Fordi det er fÞrst nÄ jeg skjÞnner hva Buskmannens hevn virkelig er! Mer enn ti Är seinere er de i ferd med Ä bli profeter i eget land!

Tekst: Johan Hauknes

Foto: Francesco Saggio

Skriv et svar