MOTVINDFESTIVALEN, OSLO, 4. – 6. JULI 2019: SĂ„ ble det ikke noe Kongsberg for oss sĂŠringer i Ă„r. Vi savnet sĂŠringmatineene i Galleri Ă kern, selve sĂŠringfesten sĂ„klart (musikken enda mer enn maten), sĂŠring-reparasjon i Avanthagen dagen derpĂ„ osv. osv. Vi savnet ikke sĂ„ mye terror-brua som deler festivalen i to like traumatiserte deler, et lokalt mattilbud som HellstrĂžm kanskje skulle ta en ny kikk pĂ„, eller den apokalyptiske vendingen folkefesten tar ved midnattstider, med beleiringen av 80-tallsmonumentet Grand Hotel. Selv om Kongsberg har etablert seg med et fullverdig sĂŠring-tilbud, sĂ„ var programmet pĂ„ dette Ă„rets Motvindfestival bare for bra â og logistikken for oss i Oslo og omegn sĂ„klart mye enklere. Det er ikke dere, Kongsberg, det er oss.
Det er fjerde Ă„ret for Motvind, som tidligere har gĂ„tt pĂ„ mindre og mer intime scener i hovedstaden. Om noen skulle ha bekymret seg for at den ikke skulle fylle Nasjonal Jazzscene Victoria helt greit, sĂ„ kan de ta det med ro nĂ„: FĂžrste kveld ble en fulltreffer med stort spenn, det jazz-politiet fikk sitt med Sofia Jernberg og Mette Rasmussen i duo, og ikke minst med Evan Parkers solosett. Mannen er i sitt livs form, og overĂžste salen med et fossefall av arpeggioer som man bare mĂ„ … vel, hĂžre pĂ„. En klok mann sa en gang: «You can observe a lot by just watching» â og sĂ„nn er det med Evan Parker ogsĂ„: Det er bare Ă„ hĂžre etter.
Ellers forlĂžper kvelden med tuareg-musikk med jentene fra Illighadad (Les Filles De Illighadad) som ligger i Niger, og av alle ting: Gresk folkemusikk, med perkusjon av Jim White og George Xylouris i Xylouris White. Som dansken(e) ville sagt: Vildt fedt, mand.
Large Unit var trekkplaster for fredagen, men det ble som sagt sÄ vildt fedt pÄ torsdagen, og jeg har ikke helt tatt steget med Ä si opp jobben for en karriere i salt-peanuts* ennÄ, og pÄ lÞrdagen truet malerne med Ä komme tidlig fordi de er forsinket med et prosjekt hjemme hos anmelderen (sÄklart kom de ikke fÞr litt utpÄ formiddagen likevel), og dessuten fikk jeg bare dette skriveoppdraget sÄnn like fÞr kvelden ETTER. SÄ: Det ble ikke til at jeg sÄ Large Unit. Sorry. Men jeg hÞrte det var skikkelig bra.
Men resten av fredagen gikk fint! Michaela Antalove startet pĂ„ trommer, og Bass Primitives (Guro Moe, Matilda Rolfsson, Heida Mobeck) fulgte opp med de lavere frekvensene, fĂžr det eksploderte md GUSH!; Mats Gustafsson, Sten Sandell og Raymond Strid og i alle frekvenser pĂ„ en gang. Gustafsson siktet pĂ„ voksenjazzen litt mer enn vanlig, og hĂžrtes litt ut som Evan Parker til tider â men ellers var dette som vi forventet. Og Large Unit var altsĂ„, som sagt â og hĂžrt â skikkelig bra. Sorry igjen.
Siste kveld starter med det programpunktet jeg kunne droppet Kongsberg for helt alene: Sidsel Endresen med Vilde og Inga (Vilde AlnÊs og Inga Aas (bildet)) i trioen Azkadenya, som jeg fÞrst hÞrte i Avanthagen i Kongsberg. Observant lytting belÞnnes her med en musikalsk syretripp, en rundreise i den kollektive bevissheten pÄ scenen. Det er abstrakt og vakkert og virkelighetsfjernt, som en matematisk konstruksjon kan se ut akkurat nÄr du tror du har en intuisjon for Ä forstÄ den, men sÄ virker den likevel akkurat utenfor rekkevidde.
Ingebrigt HĂ„ker Flaten fĂžlger opp dette med et noise-orientert hel-elektrisk bass-solosett, som for min del faller litt gjennom. Det er for mange ting man kan gjĂžre med en elektrisk bass, gadgets og forsterkere. Det ble vanskelig for meg Ă„ se en ide eller retning for det hele.
Frode Gjerstads samarbeid med HĂ€sti (Erik Kimestad, trompet; Johannes Vaht, bass; og Ole Mofjell, trommer) gĂ„r derimot rett hjem. Gjerstad er en nasjonalskatt som viser at musikken gjennomtrenger alle genre- og/eller aldersbarrierer. Samspillet med Kimestads trompet virker sĂ„ naturlig at hĂžres ut som det har vĂŠrt der fra starten â litt som Gjerstad selv, altsĂ„.
Skadedyr avslutter det hele for vÄr del. Heida Mobeck og Anja Lauvdal styrer dette ensemblet, som er i Large Unit-stÞrrelsesorden. Anmelderen har stor sans for Lauvdal og Mobeck, men mÄ dessverre flagge en manglende evne til Ä skjÞnne Skadedyr. Formatet er jazz pÄ roteloftet; Lauvdal leder besetningen frem til et tema eller en melodi, som etterhvert kollapser fÞr prosessen starter pÄ nytt. Dette blir beskrevet som pop, popjazz og lignende, men for min del: Jeg skjÞnner det ikke. Kanskje det en dag gÄr opp for meg, og i mellomtiden kan jeg iallefall objektivt melde om en gjeng flinke musikere som koste seg pÄ scenen og traff sitt publikum. Bare ikke meg. Sorry, igjen!
Hvis Ärets festival skulle gjenta seg, spÞker det kanskje for den Ärlige sÊringturen til Kongsberg etterhvert. Og det er vel kanskje meningen ogsÄ, protestfestival mot vÄpenindustrien som Motvind tross alt er. Som George Bush proklamerte etter Irak-invasjonen: Mission accomplished! SÄ fÄr vi se hvordan dette utvikler seg; Ärets utgave var iallefall en vellykket offensiv!
Tekst og foto: Kjetil Valstadsve