BERGEN JAZZFORUM, 24. FEBRUAR 2023: Å skulle dra til Bergen for å gå på konsert, kan være en farefull ferd. Egentlig var ideen å dra fra Voss til Bergen på torsdag, for å gå på Bergen jazzforum for å høre den svenske trombonisten Mats Äleklint, som tre dager hadde samarbeidet med studenter ved Grieg-akademiet, og som skulle fremføre resultatet av de tre dagene torsdagen. Men på grunn av en umeldt snøstorm valgte undertegnede å la buss-selskapet Skyss og de som rengjør gatene for snø i Bergen, slippe å «bale» med salt peanuts* utskremte denne kvelden. Beklager til Äleklint og musikerne for det.
Men dagen etter var vi på plass ute på Verftet og Sardinen på Nordnes. Denne dagen var værgudene i bedre humør, og det var nesten vårlig i Bergen, da vi vandret utover forbi offisielle bygninger godt opplyst av det ukrainske flagget, i forbindelse med ettårsmarkeringen for Putins innmarsj i Ukraina.
Ute på Sardinen var det duket for et møte i gitaristen Trond Kallevågs musikalske verden. Tidligere har vi møtt han i hans første større prosjekt, Bedehus & Hawaii (2019), Fengselsfugl (2021), og Minnesota, som vi hørte på Sildajazz i fjor, og som ble gjort sammen med trommeslageren Gard Nilssen og bassisten Mads Eilertsen.
Nå er han på plass med prosjektet Amerikabåten, hvor han tar utgangspunkt i den store drømmen og livet ombord i «Amerikabåtene».
Amerikabåtene var i hovedsak drevet av Den norske Amerikalinje AS (NAL) som var et norsk linjerederi som ble stiftet i 1910 og som opererte havgående atlanterhavsskip /amerikabåter for rutefart mellom Norge og USA. Selskapet ble etter hvert bare kalt Amerikalinjen og var nasjonens stolthet hvor selskapets skip ble betraktet som handelsflåtens flaggskip.
Av de anslagsvis en million nordmenn som utvandret fra landet, reiste de fleste mellom 1865 og 1930. Da masseutvandringen begynte rundt 1865, var det mange som ønsket å etablere et nasjonalt rederi med direkteforbindelse mellom Norge og USA. Til tross for mange forsøk på å etablere en norsk Amerika-linje, kom emigrant-trafikken til å bli dominert av utenlandske rederier. I 1902 begynte en komite å samle økonomisk og politisk støtte til et nytt forsøk. Målet var å etablere en linje-forbindelse mellom Norge og New York for å utvikle norsk skipsfart, stimulere handelen, og pleie forbindelsen til nordmenn og norsk-ættede i USA og Canada. Etableringen av en egen norsk Amerikalinje må bli sett i sammenheng med den politiske uavhengighet fra Sverige i 1905.
I flere år arbeidet en komité med saken, både i Norge og Nord-Amerika, og den 27. august 1910 ble Den norske Amerikalinje (NAL) stiftet med styre og representantskap. Trafikken pågikk helt fram mot slutten av 1970-tallet, da virksomheten etter vært var tapsbringende, og den måtte restruktureres.
Til dette prosjektet går Kallevåg videre i sin historiefortelling. Og med seg på denne urpremieren hadde han violinisten Håkon Aase, som også trakterte Fender Rhodes på en låt, trekkspilleren og gitaristen Daniela Reyes, fiolinisten og gitaristen Selma French, bassisten Jo Berger Myhre og trommeslageren Ola Øverbye. Og selv om det i starten var relativt klart at dette var en urpremiere, fikk vi en deilig, musikalsk reise over havet mot den verden som nordmenn trodde skulle ta dem fra trange kår og fattigdom i Norge, og over til det forjettede lanet. Så kan vl bare historien fortelle oss at det ikke var like enkelt for alle som solgte det lille de hadde i hjemlandet, for å satse på et bedre liv «over there».
Musikalsk kan man si at Kallevåg befinner seg godt innenfor den lyriske delen av jazzen som ofte blir representert ved gitaristen som Bill Frisell og Jacob Bro. Men også med norske Geir Sundstøl. For Kallevåg er en lyriker av klasse, og med dette «holdet» av medmusikanter, skaper de en ytterst behagelig og deilig reise over havet. For i den musikken Kallevåg lager, er det ikke mye storm, uvær og isfjell i Titanic-klassen. Det oser spenning over de reisende – og, ikke minst forventninger. Innimellom har de lystige stunder, som i den sekvensen hvor Aase spilte Fender Rhodes. Men eller var det vakker, spennende og nydelig spill fra hele ensemblet, og at de rotet litt med noter i startet på «Quebec», som var et av anløpsstedene i Canada, bar vi over med.
Av musikerne la vi spesielt merke til ledig og fint trommespill fra Ola Øverbye, som har vært å høre i bandet Fieh, og som er innehaver av Dølajazz sin talentpris 2020, og som har studert ved Norges Musikkhøgskole. Ellers markerte fiolinisten Håkon Aase seg med nydelig spill, og som var den som holdt «tømmene» i stryker- og trekkspillseksjonen.
Men det er Kallevåg sine komposisjoner, gitarspill, både elektrisk, akustisk og på pedal steel, som var det som gjorde Amerikalinjen til det fine prosjektet det ble. Alle komposisjonene fortalt en historie – uten ord. Hans gitarspill spinner ofte rundt et tema, men hvor han sjonglerer, går over og under og til høyre og venstre for partituret, og gjør dette til noe som er mye mer enn en ren historiefortelling.
Bandet ble klappet inn til ekstranummer, og des relativt godt oppfylte Sardinen var skjønt enige om at dette var en ytterst lovende urpremiere på et prosjekt Kallevåg kan utvikle videre og ta ut på en rekke festivaler og klubber i år.
Tekst og foto: Jan Granlie
Trond Kallevåg
Selma French
Daniela Reyes
Håkon Aase
Jo Berger Myhre
Ola Øverbye
